Sist oppdatert 15.08.2002 av BMT
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 2. avdeling
Praktikum.
Oppgaven er to-delt, første del Erstatningsrett, herunder erstatning
etter nabolovens regler (statisk Tingsrett), annen del Tingsrett.
Om pensum og pensumslitt vises til oversikten som sensorene på 2 avd skal ha fått tilsendt.
For erstatningsrett kreves grundig kjennskap til bl.a.: reglene om ansvarsgrunnlag for erstatning, først og fremst de ulovfestede regler om skyldansvar og objektivt ansvar, dessuten reglene om bilansvar. Videre grundig kjennskap til reglene om skadelidtes forhold, lemping og regress.
For tingsrett kreves grundig kjennskap til bl.a.: særlege råderettar (servituttar). Grenser for eigarrådveldet i høve til granneeigedom. Reglar om stifting av rettar ved hevd.
Hovedlitteratur i tingsrett er Falkanger, Tingsrett 5 utg 2000, og i erstatningsrett Nygaard, Skade og Ansvar, 5 utg, 2000.
Ut over noen bemerkninger fra faglærer har jeg ikke hørt noe fra medsensorene - Den endelige sensorveiledning er derfor i hovedsak uforandret, dog med noen kommentarer basert på egen rettelse som gjennomgående.
Del I
Erstatningsrett/Tingsrett.
Her er det et poeng (først og fremst for kandidatenes egen del) å skaffe seg oversikt over tvistene og grunnlagene. Det er tre saksøkerne med hver 3 grunnlag for sine krav, dvs i alt 9 kravsgrunnlag, i tillegg kommer Sander Hopes krav mot trafikkforsikringen, dvs i alt 10 kravsgrunnlag under oppgavens del I.
Det som her (ut fra min erfaring fra tidligere praktikumsoppgaver) kan bli problematisk for kand er om de systematisk tar opp alle de 10 kravsgrunnlagene og går gjennom dem "fullt ut". Emm vil få klare dette tilfredstillende under den tidsramme man har på eksamen, der er jo også en del II i oppgaven. Man må kunne forvente at kand i stor utstrekning enten slår sammen, eller henviser til tidligere drøftelser, i det det først og fremst er tre adskilte grunnlag, hvor der innen hvert grunnlag er variasjoner for hver av de skadelidte.
Det som tas opp her har da også slått til i den forstand at de forventede problemer med omfanget av oppgaven har vist seg på forskjellig vis hos kandidatene. Noen begynner på den ene tvisten/kravet drøfter dette fullt ut, så neste grunnlag på samme måte osv. Når så saksøker nr 2 kommer med de samme grunnlag og mye basert på samme faktum oppdager jo kand at dette har han drøftet før og gjør det kort med henvisninger til foranstående. Evt med tilleggsbemerkninger. Andre kandidater ser poenget mht omfanget straks, og slår sammen drøftelsene hvor dette er mulig, for på den måte å rasjonalisere fremdriften. Begge opplegg er selvsagt ok nok, men jo mer dobbelbehandling, jo mindre tid for det sentrale.
For eks vil det for Culpa grunnlaget være naturlig å ta en "felles" drøftelse for alle de tre saksøkerne, dette da det i all hovedsak kun er forhold på skadevoldersiden (Peder Ås som saksøkt) og argumentasjonen vil bli felles i forhold til hver skadelidte. Med eventuelle variasjoner for hver av de skadelidte som må tas opp.
For Objektivt ansvar vil det samme i stor utstrekning gjøre seg gjeldende, dvs det er forhold på saksøkte siden som får betydning, dog kanskje med litt variasjoner for de tre saksøkerne mht tilknytning.
Mht Nabolovsgrunnlaget, her vil det være mer naturlig å dele opp for hver saksøker i det deres naborettslige situasjon er forskjellig og krever individuell drøftelse. Men ut over virkeområdet for naboloven, hvor hver saksøker må behandles individuelt, så er resten stort sett fellesdrøftelse (i den grad kandidaten kommer at alle eller to av dem faller inn under lovens område).
Til slutt kommer motorsyklisten (Hope) sitt krav mot trafikkforsikringen som blir helt uavhengig av de 9 tidligere kravsgrunnlag.
En fellesdrøftelse for alle krav og grunnlag (i forhold til Peder Ås)er innsigelsen om avkorting, men med individuell vurdering på skadelidersiden mht identifikasjonen mot sameiets styre.
Alle de tre skadelidte har en ting til felles, det er at tapene (bl.a.) gjelder kjøretøy som er eller kunne vært forsikret.
I den grad man kunne søke erstatning for ting/formueskade hos forsikringsselskap kommer skadeserstatningsloven § 4-2 til anvendelse. Dvs for da å kunne gå på den direkte skadevolder kreves forsett/grov uaktsomhet, eller i næring (som vel Ås' ansvar her er), jf § 4-2 punkt b. ellers er man nødt til kun å henholde seg til forsikringsselskapet.
For Hope (Motorsyklisten) er det vedrørende personskade uproblematisk å gå på Peder Ås.
For Hope vedrørende skade på motorsykkel, er ikke dekket under ansvarsforsikringen for skade motorvognen gjer, BAL § 5. I så måte kan han gå på Peder Ås for skade på motorsykkelen. Dersom den er kaskoforsikret, vil Hope kunne gå på Ås for evt egenandelen, og for skaden ellers dersom Ås' ansvar går inn under § 4-2 b.. Men vi har ingen opplysninger om dette.
For Ole Vold er opplyst at campingvognen er uten kasko, da skulle han kunne gå på Peder Ås uten hensyn til skadesloven § 4-2.
For Edgar Lie, den parkerte bil, er opplyst om egenandel (som da ikke dekkes av forsikring) og uproblematisk å gå direkte på Peder Ås. Dessuten er ikke kaskoforsikringen til hinder for å gå på Ås, dersom ansvar går under § 4-2 b.
Vel - ovenstående mht regressretten og forholdet bilansvaret og mulighetene for direktekrav - evt om må holde seg til selskapet - det synes ikke være noe problem for kand på den måten at så langt har jeg ikke sett noen kandidater som reiser disse problemstillingene. - Og i betraktning av oppgavens omfang så er det like godt (og antakelig bra for kandidatene at de ikke henger seg opp i det som i vår sammenheng blir problemstillinger litt på siden av kjernen i oppgaven).
*****
Peder Ås og Culpa grunnlaget.
som nevnt ligger det an til en fellesdrøftelse her for alle de tre saksøkerne. Emm vil de gode kand straks gå på hva skulle Peder Ås ha gjort (som alternativ handling). Det han gjorde var å varsle sameiet ved styreleder og ba om at parkeringsplassen ble avsperret. Antagelig er dette nok til å unngå culpa ansvar. Noen vil kanskje komme til at han hadde en oppfølginsplikt, dvs sjekke om parkeringsplassen virkelig ble avsperret og skilt satt opp. Selv tror jeg dette er å kreve for mye, særlig siden det bare gikk noen få dager til han varslet til det nye raset kom. Det var tross alt 10 år siden det tidligere hadde gått ras, og selv det var ikke i retning parkeringsplassen.
Mange kandidater, kanskje de fleste, går i større eller mindre grad gjennom hele "smørbrødlisten" av momenter/vilkår for erstatningsansvar (det gjelder både v Culpa så vel som ulovf. obj. ansvar). Sensurmessig må dette være helt ok, og viser kand god forståe3lse må det selvsagt gi uttelling. Det som kan være litt problematisk er at det lett blir noe teoretisk over drøftelsene på grunn av at faktum i oppgaven ikke dekker en "fullstendig" drøftelse av alle momentene for for eks culpaansvar. Svært få kutter igjennom og konsentrerer seg om det som tross alt er anført fra partene i oppgaven.
Peder Ås og ulovfestet objektivt ansvar.
Her kan vi vel forvente en "tradisjonell" obj.ansvar drøftelse med "alle" momentene på rad og rekke. Vi får se hva som kommer.
Jf foran - var stort sett det som kom.
Det som bør tas opp er de særlige anførslene:
- ikke utslag av bruk av risikoskapende gjenstand
- risiko for steinras "dagligdags" fare man må leve med.
I Acetylendommen Rt 1964 s 474 synes skille mellom drift og å ha en ting (N.Nygaard på side 253) - NN kritiserer dommen her og skriver bl.a. at dommen må tolkes slik at drift ikke var det sentrale (for flertallets domsresultat), men at kjernen hos flertallet synes være at risikoen ved å ha acetylenflaskene var for liten til å grunngi ansvar. NNygaard viser også til at i gesims- og takpannedommene var det ikke krav om noen drift, det var nok å ha en eiendom med gesims som skapte slik risiko.
Det kan hevdes at raset var utslag av en naturhendelse og at man da vanskelig kan statuere objektivt ansvar. Men en kombinasjon av natur og menneskeverk nærmer seg gesimsdommene. Dette er dessuten noe som kan tas opp mht årsakssammenheng - naturhendinger som virkler sammen med andre forhold. Svært få synes se dette.
I oppgaven, under Peder Ås innsigelser kan det synes som de er rubrisert noen under culpa, noen for obj. ansv og noen for naboloven. Vel den gode kandidat vil kunne - i den grad det er skjønnsomt - bruke argumentene under de forskjellige grunnlag hvor det måtte passe. For eks er det å tjene penger brukt i forbindelse med naboloven, men kan selvsagt brukes også under obj ansvar som ledd i en argumentasjon om at den som tjener penger på en virksomhet også bør ha risikoen og tapet når noe skjer.
Peder Ås og naboloven.
Her er det som nevnt nødvendig å dele opp i drøftelser for hver av saksøkerne. Det sentrale i denne delen er å få frem i hvilken grad de kommer inn under nabolovens virkekrets, dvs er de naboer i nabolovens forstand.
Hope er ingen nabo, men tilfeldig passerende.
Lie er på besøk hos en som klart er nabo - Falkanger - tatt på ordet - side 378 hevder at tilfeldig besøkende hos en som er nabo ikke nyter vern av naboloven.
Vold - campingvogneier - han er huseier på Tveit - og da med i sameiet som har parkeringsplassen. Emm er det klart at han er nabo i nabolovens forstand.
De fleste synes komme frem til en slik differensiering mellom de skadelidte og naboloven - enten ut fra positive kunnskaper fra Falkanger, eller ved en drøftenlse av § 2 og § 9 sett i sammenheng - eller helt frirettslig, hva er mest naturlig.
Mht anvendelse av naboloven rammer ordlyden tilfellet, jf § 2.
Kand bør se/nevne noe om muligheten til å unngå skaden ved tekniske og økonomiske midler, videre om det var forholdsmessig å kreve rassikring av Peder, jf her og de økonomiske størrelser i bildet. Men skaden er tross alt voldt. Annet ledd i § 2 vil kanskje ha større relevans for vedvarende ulemper enn engangstilfeller.
Mange finner frem til § 5 - det kan diskuteres om denne er brukbar for ansvar når sprengingen skjedde 20 år siden. Men den angir likevel en norm og gir momenter for drøftelsene generelt.
Vi får se om noen hevder at nabolovansvaret rekker lenger enn det ulovfestede ansvar pga den spesielle tilknytning som vil være mellom naboer, dvs mellom skadevolder/skadelidte. Svært få klarer si noe, om det i det hele tas opp om forholdet naboloven/ulovf. obj. ansvar.
Den subsidiære påstand fra Ås - Avkortingspørsmålet - jf og hva som er nevnt foran herom - spørsmålet blir i forhold til medvirkning fra styreleders side på grunn av at, som det hevdes, de skadelidte må identifiseres med styreleder.
Her må tas opp både identifikasjonsspørsmålet, da forholdet mellom hver av de skadelidte og styrelederen, samt selve avkortingen, dvs om styreleder har utvist culpa.
Kand må drøfte identifikasjonen ut fra skl § 5-1 nr 3 og selve avkortingen ut fra samme paragrafs nr 1 og 2.
Tvisten mellom Hope og forsikringsselskapet Secure.
Det er noe uklart hva som er selve kravet her, erstatning for personskade alene eller også for skade på motorsykkelen. (Se for øvrig mine kommentarer her om forholdet forsikring og krav mot andre enn selskapet). Det er i alle fall klart at selv om man kan saksøke noen for personlig ansvar, vil man uansett kunne gå på selskapet. Selve sykkelskaden vil ikke ansvarsforsikringen dekke, jf BAL § 5. De fleste kand synes ikke sondre mellom kravstypene (tingskade/personskade) men drøfter ut fra at Hope har hatt et økonomisk tap uten nærmere presisering.
Hovedspørsmålet blir uansett spørsmål om "skade motorvogn gjer" - har motorsykkelen "gjort" skade. Nærliggende dom, som jeg regner med de fleste kjenner noe til, er steinblokkdommen Rt 1968 s 878. Der ble det ikke pålagt ansvar. Se herover N Nygaard side 285. Dommen krever iflg Nygaard at motorvognen på en eller annen måte utgjør et virkende element i hendelsesforløpet. Nygaard hevder selv at man ikke kan stille for store krav til selve aktivitetsmomentet, og at det blir mest et krav om bruk av trafikkmiddelet, ikke er uvesentlig. (Nygaard er uenig i dommen på grunn av at bilen etter hans oppfatning - ut fra faktum - ikke var et uvesentlig ledd i årsakssammenhengen.
I vår sak får kand drøfte dette, dvs aktivitetsmomentet. Motorsykkelen treffes i det Hope er på vei ut av rasområdet (i Steinblokkdommen var bilen på vei forbi rasstedet).
Vi får se hva kand kommer til. Her er alle varianter - og resultatet er ikke avgjørende - men drøftelene, og rettskildebruken for de som kjenner domspraksis her.
Mht anførselen om manglende bruk av hjelm og bortfall har vi ingen nyere dom på dette området. Høyesterett hadde i 1970 årene to dommer Rt 1970 s 627 og Rt 1973 s 531 hvor avkorting ble nektet. Men begrunnelsen viser at det bare var snakk om tid før man ville "snu om" her og da på bakgrunn av den tiltakende bruk (og forståelse for nødvendigheten) av hjelm. Jeg tror i dag at det ville bli avkorting, i alle fall for en voksen fører. Det er påbudt med hjelm, og overtredelse kan medføre reaksjon i seg selv. Jeg har funnet en dom via lovdata, fra Kristiansand byrett, RG 1984 s 707 hvor man under henvisning til de to nevnte dommer og utviklingen, avkortet erstatningen med 1/3 på grunn av manglende hjelm bruk. Selve dommen kan ikke forventes kjent, men gir vel en pekepinn om hvor vi er i dag. Gulating lagmannsrett avsa i 1994 (upublisert) en dom hvor det etter en "konkret vurdering" ikke kom til fradrag i erstatningen for manglende bruk av bilbelte av en 16 år gammel gutt (passasjer) da ulykken skjedde i 1984, jf BAL § 7.
Del II
Tingsrett
I del II er det en tvist, mellom By og Kirkerud, og kravet her, rett til bilkjøring, hviler på 2 alternative grunnlag.
Del II er i og for seg ukomplisert for kand å skaffe seg oversikt over. Det er for det første spørsmål om tolking av grunnlaget for veiretten (servitutten). Det kan vel slås fast at da avtalen ble inngått innebar den ikke rett til ferdsel med motorvogn når det er presisert at det er en 1 meter bred veg. (Overrasklende mange synes ikke se dette moment - at presisieringen til 1 meter bredde må få betydning for tolking av avtalen enten bilkjøring var vanlig på den tiden eller ei). Så for kandidatene er spørsmålet her først og fremst om avtalen tolket i lys av servituttloven § 2, nå , på bakgrunn av utviklingen etc, vil gi rett til bilkjøring. Se Falkanger side 202 - 204. Men mange oppfatter anførslene her som to grunnlag, en er avtaklegrunnlag det andre er § 2 som selvstendig grunnlag. Dette må være helt ok.
Det andre hovedgrunnlaget under del II er også "enkelt" å komme frem til, dvs det blir spørsmål om rett til bilkjøring er vunnet ved hevd.
I utgangspunktet kan man ikke hevde den rett man har etter en avtale. Men utvidelse kan hevdes. Overraskende mange tar ikke opp dette, dvs at man hadde en rett allerede og at det er spm om hevd av utvidelse av retten, dvs til en annen form for bruk.
Sentralt her blir både spørsmålet om hevdstid, dvs 20 eller 50 år. Nøkkelord er her hjulsporene i veien - fast innretning. Falkanger side 288. Eventuelt om det er naudsynt veg, § 8 første ledd annet punktum.
Videre spørsmålet om tålt bruk/tillatelse - forholdet til hevdsloven § 5, jf § 7 andre ledd. Herunder god tro kravet og muligheten for å legge sammen hevdstid. Holm hadde ikke eierrettigheter i 1965 da Hjalmar overtok. Han fikk heller ingen rett fra Marte Kirkerud, hun har neppe tillatt bilkjøring som tålt bruk.
Kand bør være presis i sine henvisninger og formuleringer så det er klart hva som egentlig drøftes. Fra tidligere erfaringer ved hevdsoppgaver skorter det ofte en del her. Da blir det lett "synsing" og overfladiske bemerkninger. Vi får se hva som kommer.
De fleste drøfter relevante forhold her, men det som mangler litt er orden og system i drøftelsene, slik at det blir en naturlig fremdrift i oppgaven. Noen drøfter vilkårene uten å få frem hvorfor det er viktig å ta det opp. Det er lite heldig. Men dog bedre enn ikke å ta med noe eller ta opp de feile vilkår.
*****
En liten kommentar - som det ikke er så mye å gjøre med - men det kan være en del kandidater som ved begynnelsen av eksamensdagen ble litt forvirret av det vedlagt kart. Riktignok står det øverst på kartet "Kartskisse for oppgave II" - men for egen del overså jeg det da jeg begynte å lese oppgaveteksten i del I, og satt og prøvde å få teksten til å stemme med kartet. Dette bød på problemer og jeg lurte en stund på om det var direkte feil ved kartet - kartet viser nemlig både fjellknauser og parkeringsplass og veier. Jeg fant det vanskelig å se hvordan raset fra fjellknausen skulle komme ned på parkeringsplassen etc. Først etter en stund irritasjon fant jeg ut at kartskissen bare angikk del II i oppgaven. Uheldig. Jeg kan ikke under rettingen spore tilbake til kandidatene noen slik frustasjon - har det vært er det ikke kommet til uttrykk i besvarelsene.
***
Det som ofte byr på problemer med to-delte oppgaver, er hvordan forholdene mellom dem skal bedømmes, og ikke minst hva som skjer om det er stryk på den ene del.
I utgangspunktet bør deloppgaver vurderes likt om det ikke fremgår av oppgaveteksten at noe annet skal skje. Men ved praktikum oppgaver kan man ikke se det slik. Her må man se hver del som en rekke tvister/kravsgrunnlag, og det er da åpenbart at del I ut fra dette blir mer omfattende enn del II. Imidlertid er det ved karakterfastsettelsen ikke nødvendig - i en praktikum som denne - å sette delkarakterer for del I og del II - det blir en helhetsvurdering (og det er ofte litt tilfeldig om det er adskilte faktum slik at det er naturlig å dele opp oppgaven i to deler).
Det har derfor ingen hensikt å gå nærmere inn på hva stryk på en del medfører etc.
Den laudable klarer å dele opp kravsgrunnlagene og drøfte oversiktlig innen hver gruppe, foreta de fellesbehandling som oppgaven legger opp til (jf innledende kommentarer) - og finner frem til grunnlag for krav/påstander og innsigelser. Selv om enkelte kravsgrunnlag skulle være oversett eller utelatt hindrer ikke det laud. Som så ofte i praktikum, det er ikke alltid konklusjonen den ene eller andre vei som teller, men argumentasjonen/drøftelsene frem til resultatet. Det er vikrig å være obs på dette - særlig siden denne oppgaven nok må sies å være ganske omfattende - og lett bli arbeidssom for kandidatene.
Ikke bestått gir seg som oftest selv, da blir det lett rotet i tillegg til alvorlige faglige feil, evt viktige kravsgrunnlag utelates helt. utelates. Kort sagt er ikke bestått som rekel å karakteriseres som håpløst juridisk sett. Det synes som lite stryk på denne praktikum - og de som stryker er så vidt jeg kan se ikke på grunn av tidsmangel som følge av omfattende oppgave.
Men der er spenn mellom laud og ikke bestått, det vil jo si at man kan bestå selv om man gjør en del faglige feil, og selv om en del av drøftelsene er "svake" eller utelatt.
De gode lauder viser forståelse ut over det jevne, og evne til å fordele sine krefter på spørsmålene som reises litt i forhold til viktigheten og til hva oppgaven som sådan legger opp til.
|
Sist oppdatert 15.08.2002 av BMT Kommentarer til denne siden. |