Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 3. studieår : JUS133
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
Rettskildelæren beskriver reglene og retningslinjene for rettsanvendelsesprosessen helt fra identifikasjonen av de ulike kildene som det rettslige resonnementet bygger på, og frem til klarleggingen av innholdet i den endelige rettsregelen. I det følgende skal ulike aspekter ved denne prosessen belyses gjennom besvarelsen av nærmere angitte spørsmål:
1) Hva er årsaken til at vi, uavhengig av et konkret rettsspørsmål, kan tale om at visse rettskildefaktorer generelt er relevante for rettsanvendelsesprosessen?
2) Hvorfor taler vi om at lovteksten er det sentrale utgangspunktet for lovtolkningen? Innebærer dette at lovteksten alltid er den av rettskildefaktorene som får størst betydning ved klarleggingen av et rettsspørsmål? Vis ulike måter å anvende lovteksten på gjennom eksempler fra flertallets og mindretallets domsgrunner i Takstmanndommen (Rt. 2001 s. 369) og GMAC-dommen (Rt. 1992 s. 438). Hvilke årsaker kan ligge bak forskjellene mellom flertallets og mindretallets anvendelse av lovteksten i disse to dommene?
3) Gjør rede for hvilken rolle lovforarbeidene spiller når innholdet i en lovregel skal klarlegges. Illustrer redegjørelsen med eksempler fra flertallets og mindretallets domsgrunner i Takstmanndommen og GMAC-dommen. Hvilke årsaker kan ligge bak forskjellen mellom flertallets og mindretallets anvendelse av forarbeidene i disse to dommene, utover det som det allerede er redegjort for foran under punkt 2?
4) Hvorfor trekkes reelle hensyn inn som rettskildefaktor i rettslige vurderinger ved siden av lovteksten og forarbeidene? Vis hvordan reelle hensyn anvendes som rettskildefaktor i flertallets og mindretallets domsgrunner i Takstmann-dommen og GMAC-dommen.
5) Er du mest enig med flertallet eller mindretallets argumentasjon i Takstmann-dommen og GMAC-dommen? Begrunn standpunktet.
Vedlegg:
GMAC-dommen
Takstmanndommen
Rettskjeldelæra beskriv reglane og retningslinene for rettsbruksprosessen heilt frå identifikasjonen av dei ulike kjeldene som det rettslege resonnementet byggjer på, og fram til klarlegging av innhaldet i den endelege rettsregelen. I det følgjande skal ulike aspekt ved denne prosessen belysast gjennom å svare på nærare oppgjevne spørsmål:
1) Kva er årsaka til at vi, uavhengig av eit konkret rettsspørsmål, kan seie at visse rettskjeldefaktorar generelt er relevante for rettsbruksprosessen?
2) Kvifor seier vi at lovteksten er det sentrale utgangspunktet for lovtolkinga? Inneber dette at lovteksten alltid er den av rettskjeldefaktorane som får mest å seie ved klarlegging av eit rettsspørsmål? Vis ulike måtar å bruke lovteksten på gjennom døme frå fleirtalet og mindretalet sine domsgrunnar i Takstmanndommen (Rt. 2001 s. 369) og GMAC-dommen (Rt. 1992 s. 438). Kva årsaker kan liggje bak skilnadane mellom fleirtalet og mindretalet sin bruk av lovteksten i desse to dommane?
3) Gjer greie for kva rolle lovførearbeida speler når innhaldet i ein lovregel skal klarleggjast. Illustrer utgreiinga med døme frå fleirtalet og mindretalet sine domsgrunnar i Takstmanndommen og GMAC-dommen. Kva årsaker kan liggje bak skilnaden mellom fleirtalet og mindretalet sin bruk av førearbeida i desse to dommane, utover det som det allereie er gjort greie for framfor under punkt 2?
4) Kvifor trekkjer ein reelle omsyn inn som rettskjeldefaktor i rettslege vurderingar ved sida av lovteksten og førearbeida? Vis korleis reelle omsyn blir brukt som rettskjeldefaktor i fleirtalet og mindretalet sine domsgrunnar i Takstmann-dommen og GMAC-dommen.
5) Er du mest samd med argumentasjonen til fleirtalet eller mindretalet i Takstmann-dommen og GMAC-dommen? Grunngjev standpunktet.
Vedlegg:
GMAC-dommen
Takstmanndommen
|
Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG Kommentarer til denne siden. |