UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 3. studieår : JUS133

Det juridiske fakultet

hjemmeeksamen

3. studieår - JUS133 - vår 2007

Innledning

Tematisk bygger hjemmeeksamen i JUS133 direkte på den delen av rettskildelæren som er behandlet i kursoppgave 1 og 2. Dette er gjort for at studentene skal kunne konsentrere seg om å få bedre oversikt over, og klarere forståelse for, allerede ervervet kunnskap, i stedet for å behandle nye problemstillinger innen rettskildelæren. Inntrykket fra tidligere sensur av skoleeksamen er nemlig at det er evnen til å formulere grunnleggende poenger og sammen­henger i rettskildelæren på en oversiktlig og presis måte som er utfordringen for kandidatene.

Faren med å gå i gamle spor på denne måten, er at studentene oppfatter det som kjedelig når de ikke får skrive om noe grunnleggende nytt, og at de derfor ikke legger tilstrekkelig med energi i arbeidet med hjemmeeksamen. Dette vil i så fall innebære en misforståelse av hva som er det sentrale i læringsprosessen. Læringsprosessen består ikke bare i å erverve seg stadig nye fragmenter av kunnskap, men også i å foredle og binde sammen de kunnskaps­fragmentene som allerede er ervervet. Den kursansvarliges inntrykk er at mange studenter, ofte uten å være klar over det selv, undervurderer den innsatsen som denne foredlings­prosessen krever.

Hjemmeeksamen skal for det første øve studentene opp til å beskrive de grunnleggende elementene i rettsanvendelsesprosessen på en oversiktlig og presis måte, jf. nedenfor i spørsmål 1. I tillegg skal studentene trenes i å analysere konkrete dommer ut fra rettskildelærens perspektiv, jf. nedenfor i spørsmål 2.

En del av spørsmålene nedenfor er åpne i den forstand at studentene til en viss grad kan velge hvor grundig spørsmålene skal besvares. Det er en del av eksamen å ta stilling til hva som er mest sentralt og prinsipielt i tilknytning til det enkelte spørsmål, og utforme besvarelsens innhold og omfang i samsvar med dette. I tillegg er det en del av eksamen å fordele stoffet på en hensiktsmessig måte mellom de ulike spørsmålene der de tematisk delvis overlapper hverandre.

Det forutsettes at studentene i arbeidet med hjemmeeksamen bruker de veiledningene som er innarbeidet i teksten til kursoppgave 1 og 2, i form av sidehenvisningene til Nygaards lærebok og den supplerende teksten som den kursansvarlige selv har forfattet. Det vil også kunne være veiledning i forelesningsdisposisjonene.

Spørsmål 1 – Prosessen frem til klarlegging av rettsregelen i rettskildelærens perspektiv

Spørsmålene nedenfor skal først og fremst besvares teoretisk. Det forutsettes ikke at det skal gis konkrete eksempler fra rettspraksis, selv om det kan tillates i en viss utstrekning.

a) Forklar hva som ligger i begrepet rettskildeprinsipper, inkludert Nygaards inndeling av prinsippene i de tre hovedgruppene generell relevans, spesiell relevans og harmonisering.

b) Forklar hvordan begrepene presiserende, innskrenkende og utvidende tolkning viser at lovteksten bare er en av flere rettskildefaktorer ved lovtolkningen.

c) Forklar hvordan domstolenes dømmende makt reiser spørsmålet om hvor langt dommerens egen vurdering av hva som er en god regel og en god løsning, kan prioriteres på bekostning av innholdet i lovteksten og lojalitet overfor lovgiveren.

d) Vil det være illojalt overfor lovgiveren å foreta en innskrenkende eller utvidende lovtolkning? Begrunn svaret.

Spørsmål 2 – Analyse av konkrete dommer i rettskildelærens perspektiv

a) Gjør kort rede for saksforholdet, det primære rettsgrunnlaget og konklusjonen i Støvlettdommen (Rt. 2006 s. 179). Gjør deretter grundig rede for flertallets og mindretallets bruk av rettskildefaktorene lovtekst, forarbeider og reelle hensyn når det gjelder spesiell relevans og harmonisering. Det skal også tas stilling til om det dreier seg om presiserende, innskrenkende eller utvidende tolkning.

b) Gjør kort rede for saksforholdet, det primære rettsgrunnlaget og konklusjonen i passbåtdom I (Rt 1973 s. 433) og telefonsjikanedommen (Rt. 1952 s. 989). Foreta deretter en grundig analyse av om Høyesterett i de to dommene foretar en hensiktsmessig avveining av hensynet til legalitetsprinsippet og hensynet til å komme frem til en god generell regel og et godt resultat i det konkrete tilfellet.

I relasjon til punkt a) og b) må det tas hensyn til det som er sagt i teksten til kursoppgave 2 om analyse av rettspraksis knyttet til lovtolkning.

Sist oppdatert 27. juni 2007 av TEG Kommentarer til denne siden.