Sist oppdatert 31. mars 2007 av teg
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 3. studieår : JUS132
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål.
I
Lars Holm var daglig leder i selskapet Datagründeren AS. Etter en tid hvor han hadde vært i konflikt med selskapets styre om strategivalg for selskapet, bestemte styret seg for å si ham opp som daglig leder. Lars bestred at det var rettslig grunnlag for oppsigelsen, men ønsket ikke lenger å være ansatt i selskapet og nøyde seg derfor med å kreve erstatning for urettmessig oppsigelse samt lønn i oppsigelsestiden. Etter en kort periode med hektiske forhandlinger ble det inngått avtale om sluttoppgjør i form av erstatning med kr. 200 000.- og lønn i oppsigelsestiden på tre måneder med kr. 135.000.-, til sammen kr. 335.000.-.
Før avtalen om sluttoppgjør ble inngått hadde Lars fått utbetalt lønn for første måned av oppsigelsestiden. Ved utbetalingen av sluttoppgjøret overså imidlertid selskapet at lønn for første måned av oppsigelsestiden allerede var betalt, slik at Lars fikk betalt kr. 45.000.- for mye. Utbetalingen av sluttoppgjøret skjedde ved betalingsoverføring til Lars bankkonto. Bankgiroblanketten var merket med ”utbetaling iht. avtale om sluttoppgjør”.
Feilen ble først oppdaget av selskapets revisor 9 måneder senere. Selskapets nye daglige leder mente det var best at Jan Rud, som var styreformann i Datagründeren AS og hadde forhandlet på vegne av selskapet med Lars om sluttoppgjøret, tok stilling til om man skulle kreve tilbakebetaling. Jan var imidlertid sykemeldt på grunn av hjerteproblemer, og det gikk derfor ytterligere 3 måneder før Datagründeren AS henvendte seg til Lars og krevde tilbakebetalt det for meget utbetalte beløp.
Kravet var grunnet dels på condictio indebiti, dels på den avtale om tilbakebetaling som måtte anses å være inngått. For så vidt gjaldt det påberopte avtalegrunnlaget viste selskapet til teksten nederst på de månedlige lønnsslippene, hvor det het at utbetalingen skjer med forhold for mulige feil og at lønnstageren plikter å foreta tilbakebetaling av eventuelle utbetalinger som overstiger det lønnstageren har krav på. Det var Lars som hadde besørget denne teksten påført lønnsslippene den tiden han var daglig leder.
Lars bestred at det var grunnlag for krav om tilbakebetaling etter noen av de påberopte grunnlagene. Han var selvsagt klar over at han hadde fått utbetalt lønn for første måned av oppsigelsestiden da avtalen om sluttoppgjør ble inngått. Han regnet imidlertid med at det uten videre ville bli gjort fradrag for dette beløpet ved utbetalingen av sluttoppgjør. Han hadde ikke kontrollert denne utbetalingen nærmere fordi han stolte på at den som foresto lønnsutbetalingen på vegne av selskapet, og som hadde hatt slikt arbeid i 40 år, ikke ville gjøre feil, og fordi han mentalt var ferdig med Datagründeren AS etter en konfliktfylt tid, som hadde toppet seg med oppsigelsen og de harde forhandlingene om sluttoppgjør. Lars viste også til den tid som var gått, og at han hadde brukt det utbetalte beløpet til å dekke løpende utgifter samt å nedbetale gjeld. Det var derfor intet i behold av det utbetalte beløp. Lars bestred også at det var inngått noen avtale om tilbakebetaling av beløp som Lars ikke hadde krav på. Teksten på lønnsslippene kunne bare anses som et forbehold om tilbakesøkning som kan ha større eller mindre vekt ved vurderingen av tilbakesøkning etter condictio indebiti. Dertil kom at utbetalingen av sluttoppgjøret skjedde ved en bankgirooverføring, hvor det ikke sto noe forbehold om tilbakesøkning.
Datagründeren AS erkjente at det var en intern feil i selskapet som var årsak til at Lars hadde fått utbetalt lønn for første måned av oppsigelsestiden to ganger. Datagründeren AS mente imidlertid at selskapet måtte ha krav på tilbakebetaling, idet selskapet – i forhold til condictio indebiti – viste til at Lars burde ha oppdaget feilen ved ubetalingen ved sluttoppgjøret samt teksten nederst på de månedlige lønnsslippene. Datagründeren erkjente at det ikke var utstedt lønnsslipp med tekst om tilbakesøkning i forbindelse med utbetalingen av sluttoppgjøret, men hevdet at det som i alminnelighet gjaldt i forholdet mellom selskapet og de ansatte ved lønnsutbetalinger også måtte gjelde i det foreliggende tilfellet. Det var for øvrig uten betydning at Lars hadde brukt det utbetalte beløpet til å dekke løpende utgifter og å nedbetale gjeld.
Spørsmål 1: Har Datagründeren AS krav på tilbakebetaling etter condictio indebiti? (Ved besvarelsen av dette spørsmålet skal du se bort fra at Lars har brukt hele det utbetalte beløpet til å dekke løpende utgifter og å nedbetale gjeld.)
Spørsmål 2: Har Datagründeren AS krav på tilbakebetaling på grunnlag av avtale?
Spørsmål 3: Hvilken betydning mener du det har for omfanget av tilbakebetalingskravet etter condicto indebiti at Lars har brukt hele det utbetalte beløp til å dekke løpende utgifter og å nedbetale gjeld? (Du skal her forutsette at selskapet får medhold under spørsmål 1.)
II
Byggevarehuset bestilte våren 2006, etter inngående forhandlinger med flere leverandører, maskin- og programvare fra Datagründeren AS. Datagründeren AS hadde tilbudt Byggevarehuset en særlig gunstig pris ved levering både av maskin- og programvare. Det hadde imidlertid vært fullt mulig med separate bestillinger av henholdsvis maskin- og programvare og fra forskjellige leverandører om Byggevarehuset hadde ønsket det.
Det ble inngått to kontrakter, en for maskinvaren, og en for programvaren. Dette ble gjort fordi man hadde ulike standardkontrakter for henholdsvis maskin- og programvare. Kontraktene ble inngått samme dag. Begge kontraktene inneholdt bestemmelse om at bestilleren, altså Byggevarehuset, var avskåret fra å motregne med ikke-konnekse krav. Programvaren ble i sin helhet betalt ved leveringen. Maskinvaren skulle betales i avdrag over to år.
Datagründerens vederlagskrav mot Byggevarehuset i anledning maskinvaren ble overdratt til Factoringselskapet 10. mai 2006. Factoringselskapet varslet Byggevarehuset om overdragelsen samme dag.
Utpå sommeren 2006 viste det seg at det var mangler ved den solgte programvaren. Dette påførte Byggevarehuset driftsmessige problemer. Kostnadene ved dette krevde Byggevarehuset erstattet av Datagründeren AS. Datagründeren AS hadde nå fått økonomiske problemer og var ute av stand til å betale erstatning. Byggevarehuset erklærte da under henvisning til gbl. § 26 motregning overfor Factoringselskapet i dettes krav mot Byggevarehuset i anledning den solgte maskinvaren.
Factoringselskapet bestred motregningen. Selv om Factoringselskapet godtok at Byggevarehuset hadde ervervet motkravet før man fikk kunnskap om overgangen av vederlagskravet til Factoringselskapet og at erstatningskravet var forfalt senest samtidig med Factoringselskapets vederlagskrav, måtte motregning være avskåret under henvisning til avtalebestemmelsen om bestilleren var avskåret fra å motregne med ikke-konnekse krav.
Byggevarehuset opprettholdt motregningen. Avtalebestemmelsen om motregning var uten betydning for den motregningsrett Byggevarehuset hadde overfor Factoringselskapet etter gbl. § 26. Uansett var motregningsretten i behold fordi kravene var konnekse.
Spørsmål 4: Er avtalebestemmelsen om motregning uten betydning for den motregningsrett Byggevarehuset hadde overfor Factoringselskapet etter gbl. § 26? (Du skal her forutsette at de motstående kravene ikke er konnekse. Du skal heller ikke drøfte nærmere de enkelte vilkår for motregning som følger av ordlyden i gbl. § 26; disse vilkårene skal forutsettes å være oppfylt.)
Spørsmål 5: Er de motstående kravene konnekse?
|
Sist oppdatert 31. mars 2007 av teg Kommentarer til denne siden. |