UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 3. studieår : JUS132

 

Det juridiske fakultet/UiB

Obligatorisk kursoppgave

3. studieår - JUS132 - høst 2007

 

Oppgaven er tilgjengelig på bokmål.

I

I april 2005 hadde Marte Kirkeruds 26 år gamle Opel Kadett vært på sin siste kjøretur. Marte, som var enslig mor til to barn under skolealder, var avhengig av bil for å bringe og hente barna til/fra barnehagen samt kjøring til jobb.  På grunn av tidligere mislighold av banklån var det svært vanskelig for henne å få lån i bank til å finansiere kjøp av ny bil. Hun kontaktet derfor sin grandonkel, Ole Tastad, for å låne 20 000 kroner. Dette beløpet ville, sammen med de få kronene hun selv hadde, være nok til at hun kunne kjøpe en 11 år gammel Renault Laguna, som var avertert til salgs på finn.no. Ole, som var pensjonert fisker, var kjent for å være meget forsiktig med pengene sine. Selv om han hvert år lå i toppsjiktet på skattelisten over de mest formuende i kommunen han bodde i, kunne man daglig se ham på lange turer med plastposer i hendene for å samle tomflasker.

 

Ole var villig til å låne Marte pengene, men krevde 12 % rente p.a. Marte gikk med på det. Videre ble det avtalt: ”Betalingstid: 10 000 kroner den 1. juni 2006, 10 000 kroner den 1. juni 2007. Påløpt rente betales henholdsvis 1. juni 2006 og 1. juni 2007.”

 

I juli 2005 vant Marte 30 000 kroner på et pengespill. Hun kontaktet da umiddelbart Ole og tilbød seg å innfri lånet med det samme, med renter frem til betalingsdagen. Ole svarte at hun ikke kunne betale før avtalt betalingstid. Marte innvendte at hun måtte ha rett til å innfri gjelden med det samme, om hun ønsket det. I alle fall måtte hun ha rett til å innfri gjelden med det samme dersom hun dekket det rentetap Ole ville lide ved å motta betaling nå. Ole mente at han ikke var pliktig til å motta betaling nå, enten han fikk dekket rentetapet eller ei.

 

Spørsmål 1: Har Marte rett til å innfri lånet sommeren 2005, med renter frem til betalingsdagen?

 

Spørsmål 2: Du skal her forutsette at spørsmål 1 besvares benektende: Har Marte rett til å innfri lånet sommeren 2005 dersom hun dekker det rentetap Ole lider ved å få betaling allerede da?

 

II

Lars Holm hadde hele sitt voksne liv drevet virksomhet med utleie av fast eiendom, først som ansatt i et eiendomsselskap og de siste ti årene for egen regning. Han eide bl.a. et fire etasjers kontorbygg i Lillevik. Tre av etasjene leide han i 1999 ut til det britiske oljeselskapet UK Oil Ltd., som hadde sitt norske avdelingskontor i Lillevik.

 

I leiekontrakten var det bestemmelser om leiens størrelse, indeksregulering av leien ved prisstigning eller -nedgang samt fordeling av kostnader og utgifter vedrørende bygget. Det var bl.a. avtalt at ”utleier er ansvarlig for offentlige skatter og avgifter vedrørende eiendommen”.

 

I 2003 innførte Lillevik kommune eiendomsskatt. Lars mente at en slik ny skatt måtte kunne kreves dekkes av leietagerne, herunder UK Oil Ltd., på tross av ordlyden i leiekontrakten. På fakturaen for månedlig husleie føyde han derfor til en post som han kalte ”forholdsmessig andel – eiendomsskatt”. Fakturaene, som ble mottatt og behandlet av regnskapsfolkene ved UK Oil Ltd., ble betalt uten at disse ble forelagt avdelingskontorets ledelse og uten protest. Et halvt år senere oppdaget avdelingskontorets ledelse at betalt husleie oversteg budsjett. Man undersøkte da nærmere og oppdaget at økningen skyldtes eiendomsskatten, som til da utgjorde 45 000 kroner. Man henvendte seg da umiddelbart til Lars med krav om tilbakebetaling av dette beløpet samt med opplysning om at eiendomsskatt ikke ville bli betalt i fremtiden. Etter en del skriftveksling gikk Lars med på at han ikke hadde krav på dekning av andel av eiendomsskatt. Han bestred likevel at UK Oil Ltd. hadde krav på å få tilbakebetalt allerede betalt eiendomsskatt. UK Oil Ltd. opprettholdt tilbakebetalingskravet, som man grunnet på condictio indebiti.

 

Lars bestred at det kunne skje tilbakesøkning etter condictio indebiti. Under tvisten ble Lars kjent med at UK Oil Ltd., som rettmessig hadde fremleiet første etasje av kontorbygget til Alfa AS, hadde fått dekket en forholdsmessig andel, dvs. 1/3, av den betalte eiendomsskatten fra Alfa AS. Dette var i henhold til bestemmelse i fremleiekontrakten mellom UK Oil Ltd. og Alfa AS, hvor det het at UK Oil Ltd. var berettiget til å kreve refundert forholdsmessig andel av fellesutgifter av ethvert slag som UK Oil AS måtte ha dekket overfor Lars Holm.

 

Etter Lars sin oppfatning måtte uansett et tilbakebetalingskrav være begrenset til 2/3 av det beløpet UK Oil Ltd. hadde betalt i eiendomsskatt, altså 30 000 kroner.

 

Spørsmål 3: Har UK Oil Ltd. krav på tilbakebetaling etter condictio indebiti?

 

Spørsmål 4: Forutsatt at spørsmål 3 besvares bekreftende: Hvor mye kan UK Oil Ltd. kreve tilbakebetalt?

 

III

Peder Ås drev næringsvirksomhet innenfor teknologi. Han ble enig med selskapet X Internasjonal om å overdra næringsvirksomheten sin til dette selskapet mot betaling i form av aksjer i X Internasjonal. Overdragelsen omfattet bl.a. utestående krav som Peder hadde i næringsvirksomheten, herunder et krav mot Jan Rud på 100 000 kroner.

 

Det viste seg at den økonomiske situasjonen i X Internasjonal var mye dårligere enn Peder var blitt forespeilet. Han påberopte seg derfor at avtalen var ugyldig i henhold til avtl. § 33. Etter en tid godtok X Internasjonal at avtalen var ugyldig.

 

Jan Rud ble varslet om overdragelsen til X Internasjonal. Han var da ukjent med ugyldigheten.

 

Jan hadde et krav mot X Internasjonal på 20 000 kroner som var stiftet før Jan ble varslet om overdragelsen. Videre solgte Jan varer til X Internasjonal for 50 000 kroner på kreditt etter at Jan var blitt varslet om overdragelsen, men før han ble gjort kjent med ugyldigheten.

 

Samtlige krav, altså både kravet mot Jan på 100 000 kroner og Jans to krav mot X Internasjonal, var uoppgjorte da Jan ble kjent med ugyldigheten.

 

Jan godtok at avtalen mellom Peder og X Internasjonal var ugyldig. Han mente imidlertid at han likevel måtte kunne motregne overfor Peder med kravene mot X Internasjonal, idet han påberopte seg analogi fra gbl. § 26. Peder bestred at Jan kunne motregne.

 

Spørsmål 5: Kan Jan motregne overfor Peder med kravene mot X Internasjonal? (Du skal her forutsette at avtalen mellom Peder og X Internasjonal er ugyldig samt at motregningsvilkår om komputabilitet og oppgjørsmodne krav er oppfylt.)

 

Til toppen