Sist oppdatert 31. mars 2007 av teg
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 3. studieår : JUS132
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
I
Byggmester Peder Ås hadde avhendet sine utestående krav til Finansieringsselskapet. Blant de utestående kravene var et krav mot Lars Holm i anledning byggearbeid som Peder hadde utført for Lars på lagerbygningen hans i henhold til en kontrakt om arbeider på lagerbygningen og produksjonsbygningen. Kontrakten mellom Lars og Peder ble inngått 1. juni 2005. Lars fikk melding om avhendelsen av kravet til Finansieringsselskapet den 1. februar 2006.
Peder Ås hadde i en tid hatt økonomiske problemer. Den 1. mars 2006 ble han slått konkurs. Ved konkursåpningen var arbeidene på produksjonsbygningen ikke utført. Konkursboet var ikke interessert i å utføre arbeidene. Lars måtte da få arbeidene utført av andre, noe som påførte ham tap som han krevde erstattet.
Lars ønsket å motregne overfor Finansieringsselskapet med dette kravet samt med et regresskrav i anledning en garanti Lars hadde stilt overfor en av Peders leverandører for vareleveranser i forbindelse med utførelsen av arbeidene på lagerbygningen. Utbetalingen på garantien fant sted 15. mars 2006.
Finansieringsselskapet bestred motregningen under henvisning til at vilkåret i gbl. § 26 om at Lars måtte ha vært eier av motkravene da Lars fikk melding om avhendelsen av hovedkravet til Finansieringsselskapet, ikke var oppfylt. Lars hevdet at vilkåret var oppfylt. Han hevdet dessuten at motregning uansett måtte være tillatt fordi kravene var konnekse. Finansieringsselskapet godtok at motregning kunne skje hvis kravene var konnekse, men bestred at så var tilfelle. Ifølge Finansieringsselskapet måtte en skille mellom krav som knyttet seg til arbeidet på lagerbygningen og krav som knyttet seg til arbeidet på produksjonsbygningen, selv om begge arbeidene var omfattet av kontrakten som ble inngått 1. juni 2005.
Her skal du ta stilling til om Lars kan motregne med kravene etter gbl. § 26. Du skal også ta stilling til om kravene er konnekse.
(Du skal forutsette – uten drøftelse – at kravene var oppgjørsmodne da motregning ble erklært og at motregning ikke hindres av forfallsvilkåret i gbl. § 26).
II
Ole Tastad hadde behov for ytterligere areal i forbindelse med påtenkt utvidelse av produksjonsbedriften sin. Han hadde en tid prøvd å bli enig med naboen, Marte Kirkerud, om å få kjøpe boligeiendommen hennes, men hun var ikke interessert i å selge.
Ved en tilfeldighet ble Ole kjent med at Marte var havnet i økonomiske problemer og at hun hadde problemer med å betjene gjelden til Handelsbanken. Banken hadde pantesikkerhet for sitt krav i Martes boligeiendom. Ole kontaktet da Handelsbanken med spørsmål om han kunne få kjøpe bankens krav mot Marte. Banken uttalte at det ikke var aktuelt å overdra kravet til noen som ikke var finansinstitusjon idet banken også viste til finansavtl. § 45. Ole tilbød seg da å betale Martes gjeld til Handelsbanken. Han tenkte at ved å innfri Martes gjeld, ville han komme i en situasjon hvor han som kreditor overfor Marte kunne påvirke henne til å selge frivillig eller eventuelt fremkalle salg ved inndrivelse av misligholdt gjeld. Banken nektet å godta Oles tilbud.
Her skal du ta stilling til om Handelsbanken hadde rett til å avvise Oles tilbud.
III
Etter en tid godtok likevel Handelsbanken Oles tilbud. Ole tilskrev da Marte og fremsatte regresskrav idet han viste til at han var trådt inn i Handelsbankens panterett for kravet. Marte bestred at Ole hadde regresskrav under henvisning til at vilkårene for intervensjonsbetaling ikke var oppfylt samt finansavtl. § 45.
Har Ole regresskrav mot Marte? (Her skal du forutsette at vilkårene for intervensjonsbetaling ikke var oppfylt.)
I
Byggmeister Peder Ås hadde avhenda sine uteståande krav til Finansieringsselskapet. Blant dei uteståande krava var eit krav mot Lars Holm i samband med byggearbeid som Peder hadde utført for Lars på lagerbygningen hans etter ein kontrakt om arbeid på lagerbygningen og produksjonsbygningen. Kontrakten mellom Lars og Peder vart inngått 1. juni 2005. Lars fekk melding om avhendinga av kravet til Finansieringsselskapet den 1. februar 2006.
Peder Ås hadde i ei tid hatt økonomiske problem. Den 1. mars 2006 vart han slått konkurs. Ved konkursopninga var arbeida på produksjonsbygningen ikkje utført. Konkursbuet var ikkje interesserte i å utføre arbeida. Lars måtte då få arbeida utført av andre, noko som påførte han tap som han kravde erstatta.
Lars ynskte å motrekne overfor Finansieringsselskapet med dette kravet samt med eit regresskrav i samband med ein garanti Lars hadde stilt overfor ein av Peder sine leverandørar for vareleveransar i samband med utføringa av arbeida på lagerbygningen. Utbetalinga på garantien fann stad 15. mars 2006.
Finansieringsselskapet nekta for at det var høve til motrekning og viste til at vilkåret i gbl. § 26 om at Lars måtte ha vore eigar av motkrava då Lars fekk melding om avhendinga av hovudkravet til Finansieringsselskapet, ikkje var oppfylt. Lars hevda at vilkåret var oppfylt. Han hevda dessutan at motrekning uansett måtte vere tillate fordi krava var konnekse. Finansieringsselskapet godtok at motrekning kunne skje dersom krava var konnekse, men nekta for at så var tilfelle. Ifølgje Finansieringsselskapet måtte ein skilje mellom krav som knytte seg til arbeidet på lagerbygningen og krav som knytte seg til arbeidet på produksjonsbygningen, sjølv om begge arbeida var omfatta av kontrakten som vart inngått 1. juni 2005.
Her skal du ta stilling til om Lars kan motrekne med krava etter gbl. § 26. Du skal også ta stilling til om krava er konnekse.
(Du skal leggje til grunn – utan drøfting – at krava var oppgjersmodne då motrekning vart erklært og at motrekning ikkje vert hindra av forfallsvilkåret i gbl. § 26).
II
Ole Tastad hadde behov for ytterlegare areal i samband med påtenkt utviding av produksjonsbedrifta si. Han hadde ei tid prøvd å bli samd med naboen, Marte Kirkerud, om å få kjøpe bustadeigedomen hennar, men ho var ikkje interessert i å selje.
Tilfeldig vart Ole kjent med at Marte var havna i økonomiske problem og at ho hadde problem med å betene gjelda til Handelsbanken. Banken hadde pantetryggleik for kravet sitt i Marte sin bustadeigedom. Ole kontakta då Handelsbanken med spørsmål om han kunne få kjøpe banken sitt krav mot Marte. Banken uttala at det ikkje var aktuelt å overdra kravet til nokon som ikkje var finansinstitusjon idet banken også viste til finansavtl. § 45. Ole tilbaud seg då å betale Marte si gjeld til Handelsbanken. Han tenkte at ved å innfri Marte si gjeld, ville han komme i ein situasjon der han som kreditor overfor Marte kunne påverke henne til å selje frivillig eller eventuelt framkalle sal ved inndriving av misleghalden gjeld. Banken nekta å godta Ole sitt tilbod.
Her skal du ta stilling til om Handelsbanken hadde rett til å avvise Ole sitt tilbod.
III
Etter ei tid godtok likevel Handelsbanken Ole sitt tilbod. Ole skreiv då til Marte og sette fram regresskrav idet han viste til at han hadde tredd inn i Handelsbanken sin panterett for kravet. Marte nekta for at Ole hadde regresskrav under tilvising til at vilkåra for intervensjonsbetaling ikkje var oppfylte samt finansavtl. § 45.
Har Ole regresskrav mot Marte? (Her skal du leggje til grunn at vilkåra for intervensjonsbetaling ikkje var oppfylt.)
|
Sist oppdatert 31. mars 2007 av teg Kommentarer til denne siden. |