UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 3. studieår : JUS133
Oppgaven fokuserer på å behandle domsgrunnene i en konkret dom, GMAC-dommen, i et rettskildemessig perspektiv. Dommen er behandlet flere steder i kursets lærebok, jf. sidehenvisningene i lærebokens domsregister, men kan anvendes til å illustrere langt flere og mer grunnleggende poenger enn dem som læreboken knytter til dommen. Ren avskrift fra læreboken kan det naturlig nok ikke gis uttelling for.
Kandidatene blir i oppgaven for det første bedt om å redegjøre for forholdet mellom lovtekst og rettsregel i dommen, dvs. redegjøre for hele lovtolkningsprosessen med utgangspunkt i lovteksten som rettskildefaktor. I denne sammenhengen må tradisjonelle begreper som rettskildeprinsipper, rettskildefaktor, relevans, slutning og vekt, anvendes i fremstillingen. Ut fra læreboken vil det også være naturlig å benytte Nygaards tidvis alternative terminologi hvor det fokuseres på lovteksten som det primære rettsgrunnlag, og med lovteksten og de øvrige rettskildefaktorene som tolkningsbidrag innenfor rammene av primærgrunnlaget. Kandidatenes fokus skal imidlertid ikke være å redegjøre for terminologien i seg selv, men å anvende begrepene til å forklare innholdet i de ulike trinnene i rettsanvendelsesprosessen. Dette er understreket på forelesningene i kurset.
Det fremgår klart av oppgaven at kandidatene ikke skal foreta en teoretisk fremstilling av rettsanvendelsesprosessen uavhengig av den konkrete dommen. En del kandidater går likevel nokså langt i denne retningen. En slik feil skal ikke føre til at kandidaten ikke består eksamen, så lenge poengene knyttet til den konkrete dommen behandles i tillegg. De aktuelle kandidatene bør imidlertid få klar beskjed, i form av sensorkommentarer, om at det alltid gis betydelig trekk for ikke å holde seg innenfor oppgavens tema.
Kandidatene bør få klarest mulig frem likheter og forskjeller mellom flertallets og mindretallets rettsanvendelsesprosess i GMAC-dommen. Likheten består i både flertall og mindretall tar utgangspunkt i lovteksten i pantel. § 3-15, 2. ledd, og supplerer lovteksten med andre rettskildefaktorer i samsvar med de alminnelige rettskildeprinsippene. Ulikheten består i de nærmere slutningene fra lovteksten og forarbeidene, samt hvilke verdier/reelle hensyn det fokuseres på i argumentasjonen.
Anvendelsen av lovteksten som rettskildefaktor vil alltid stå sentralt i analysen av en dom på et lovfestet område. Lærebokens fokus på lovteksten både som primært rettsgrunnlag og tolkningsbidrag oppfordrer kandidatene ytterligere til å fremheve dette aspektet ved dommen i sine besvarelser. Kandidatene bør få klart frem at lovtekstens tvetydighet er et sentralt punkt i GMAC-dommen. Flertallets og mindretallets uenighet knyttet til lovtekstens rolle som tolkningsbidrag synes i hvert fall delvis å skyldes uenighet om hvor tvetydig lovteksten er. Delvis skyldes imidlertid uenigheten også ulik anvendelse av de øvrige rettskildefaktorene, jf. nedenfor.
Gjennom formuleringen av oppgaveteksten er kandidatene i tillegg uttrykkelig gitt i oppgave å dvele ved anvendelsen av forarbeidene og reelle hensyn i dommen. Kandidatene bør få frem at det gjør seg gjeldende betydelige forskjeller mellom flertall og mindretall når det gjelder hvilke deler av forarbeidsuttalelsene som vektlegges. I tillegg bør kandidatene få frem at det gjør seg tilsvarende forskjeller mellom flertall og mindretall når det gjelder synet på hvor selvstendig rolle forarbeidene skal ha som tolkningsbidrag ved siden av lovteksten. En del av disse ulikhetene kan forklares som utslag av ulike grunnleggende verdipremisser hos flertall og mindretall, jf. læreboken s. 173 og s. 228. Kandidatene bør vise at reelle hensyn som tolkningsbidrag delvis gjør seg gjeldende som slike grunnleggende, ofte ikke uttalte, verdipremisser, og delvis som mer åpent formulerte hensyn i dommen. Forståelsen for en del av de mer åpent formulerte hensynene i GMAC-dommen krever imidlertid kanskje en panterettslig kunnskap som kandidatene ikke kan forventes å ha. Dette må det tas hensyn til ved sensorenes vurderinger.
Det skal mye til for ikke å få karakteren bestått på eksamen.. Så lenge den aktuelle dommen er plassert i de tradisjonelle grunnleggende strukturene som rettsanvendelsesprosessen består av, vil det i utgangspunktet være tilstrekkelig til å bestå. Helt fundamental svikt i forståelsen av rettskildelæren og/eller rettsanvendelsesprosessen i den konkrete dommen, vil imidlertid kunne bringe kandidaten i faresonen. (Svikt i den panterettslige forståelsen skal som nevnt i oppgaveteksten ikke vektlegges.) Det samme gjelder dersom kandidatens fremstilling inneholder mye generell teori fra rettskildelæren med lite vekt på argumentasjonen i GMAC-dommen. Også helt korte og overfladiske fremstillinger vil være i faresonen.
Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG Kommentarer til denne siden. |