Sist oppdatert 05. desember 2007 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 3. studieår : JUS131
Oppgaven er på bokmål og nynorsk
I
Petrine Ås eier en fabrikk i Bergen som produserer skipsmaskiner. I mars 2007 inngikk hun avtale med et svensk verft i Uddevalla om levering av maskinen til et skip verftet hadde under bygging. Prisen for maskinen ble avtalt til 2 millioner norske kroner. I avtalen het det at ”Ås garanterer at maskinen er levert i Uddevalla senest den 10. juli 2007. Ås er klar over at forsinket levering kan påføre verftet et betydelig tap om ikke skipet kan leveres til rederen i tide, og Ås er også klar over at et eventuelt tap for verftet på grunn av forsinket levering av maskinen må dekkes av Ås”.
Ås trengte en spesiell type tennplugg – med fabrikknavnet XYZ – til maskinen. Hun henvendte seg derfor til tennplugg-produsenten Mette Smart i Oslo, som sa seg villig til å produsere tennpluggen. Ås og Smart inngikk 17. april 2007 denne avtalen:
”Mette Smart leverer tennplugg XYZ i Bergen den 1. juni 2007. Transport skal skje med NSB. Smart har ikke ansvar for transportforsinkelser. Smart er innforstått med at hun blir ansvarlig overfor Ås dersom Ås på grunn av forsinkelser eller mangler ved tennpluggen skulle komme i ansvar overfor verftet i Uddevalla”.
Mette Smart ringte Petrine Ås den 30. mai, og sa at tennpluggen var ferdig produsert, og at den ville bli sendt med NSB ekspressgods med ankomst Bergen den 1. juni. Smart leverte tennpluggen på Oslo Sentralbanestasjon den 31. mai, og fylte ut pakkseddel for ekspressgods til Bergen.
Den 2. juni ringte Ås til Smart, og sa at tennpluggen ikke var ankommet. Tennpluggen ble etterlyst overfor NSB, og dukket først opp den 5. juni. Forklaringen viste seg å være at ekspeditøren på Oslo S glemte å få pakken med på kveldsekspressen til Bergen som skulle ankomme Bergen 31. mai kl 2230. I stedet la han ved en feil pakken blant vanlig fraktgods, som gikk med et godstog om natten, og pakken kom frem til Bergen 1. juni om morgenen. Ved ankomst Bergen var pakken, som bare veide 10 kilo, forsvunnet blant et større antall kolli i godsvognen, og fordi NSB lette etter pakken på avdelingen for ekspressgods fant man den ikke før den 5. juni på et bortgjemt lager på avdelingen for vanlig fraktgods på jernbanestasjonen i Bergen.
Dette medførte at Ås ble forsinket fire dager med leveringen til Uddevalla. Verftet ble tilsvarende forsinket overfor rederen som skulle overta båten. Rederens tap på 500.000 kroner på grunn av forsinkelsen ble belastet verftet, som igjen krevde Ås for dette beløpet.
Ås reiste 6. juni 2007 krav mot Smart på 500.000 kroner. Ås viste til avtalen av 17. april 2007. Subsidiært mente Ås at lovgivningen måtte medføre at Smart fikk ansvar. Smart sa at hun ikke var ansvarlig. Hun fremholdt at levering var skjedd i rett tid den 1. juni.
I del I skal du drøfte de prinsipale og subsidiære rettsspørsmål som oppgaven reiser.
II
Gårdbruker Anna Traavik i Kvinnherad skulle sette i gang et nydyrkingsprosjekt i 2007. Traktoren hennes var defekt, og måtte repareres før nydyrkingen kunne komme i gang. Anna leverte derfor på nyåret 2007 traktoren til Seimsfoss slipp i Rosendal, som påtok seg reparasjonen. Slippen skulle etter avtalen levere traktoren tilbake til Anna den 25. mars 2007 – ferdig reparert.
Da Anna den 26. mars 2007 purret slippen for å få traktoren tilbake, viste det seg at den var demontert, men ellers var intet skjedd. Anna forlangte at slippen måtte gjøre jobben straks. Hun purret på nytt gjentatte ganger i april.
Slippen beklaget det inntrufne, og sa at forsinkelsen skyldtes dels mangel på arbeidskraft i det brennhete arbeidsmarkedet, og dels at traktorens produsent ikke maktet å skaffe reservedeler til traktoren. Da Anna sjekket det siste, viste det seg at slippen først kontaktet produsenten i begynnelsen av mars for å skaffe nye reservedeler. Da var produsentens lager tomt. Hvis slippen hadde kontaktet produsenten i begynnelsen av februar, ville reservedeler ha blitt levert i god tid. Anna mente at forsinkelsen med å bestille reservedeler var ansvarsbetingende, i lys av at slippen mottok traktoren i midten av januar. Slippen var ikke enig i dette – all erfaring tilsa iflg. slippen at det ville være tidsnok å bestille reservedelene i begynnelsen av mars. Anna var enig i det, men mente at den sene bestilling av reservedeler uansett medførte ansvar for slippen.
Når det gjaldt mangelen på arbeidskraft, erkjente Anna at arbeidsmarkedet nok var slik at slippen hadde problemer med å skaffe seg fagfolk. Slike problemer var etter hennes mening ikke til hinder for at slippen kunne få ansvar – noe slippen ikke var enig i.
Anna kom nå i tidsnød. Hun måtte starte nydyrkingen senest 1. mai for å få nytte av vekstsesongen. Hun var i kontakt med slippen den 25. april, og fikk vite at levering av traktoren innen utgangen av april ville bli umulig. Traktoren ble levert tilbake i reparert stand den 15. mai. Forsinkelsen med nydyrkingen ville pådra Anna et tap på 200.000 kroner, fordi hun fikk mindre nytte av vekstsesongen enn forventet.
Anna reiste 18. mai 2007 krav om 200.000 kroner fra slippen på grunn av forsinkelsen med nydyrkingen. Slippen erkjente at tapet var reelt, men mente at den uansett ikke var ansvarlig. Slippen viste til at den ikke kunne bebreides for problemene, og da kunne det ikke bli ansvar.
I del II skal du drøfte de prinsipale og subsidiære rettsspørsmål som oppgaven reiser.
III
Julian Rebrov er en lovende russisk fotballspiller som drømmer om en karriere i Vest-Europa. Han ble lykkelig da han i januar 2007 ble kjøpt av tippeligaklubben Torden fra Bergen. Avtalen ble inngått på hans bopel i Moskva, der både hans daværende russiske klubb, hans russiske agent og den norske klubbens sportsdirektør var til stede. Alle signerte da de nødvendige dokumentene. I avtalen bandt Rebrov seg til å spille for Torden i 2007 og 2008. Han skulle få sin månedlige lønn – 10.000 euro svarende til omtrent 80.000 norske kroner – overført til lønnskontoen i sin russiske bank.
I februar søkte Rebrov det norske Utlendingsdirektoratet (UDI) om arbeids- og oppholdstillatelse. Fordi han ikke hører hjemme i et EØS-land, har han ikke fri adgang til å arbeide og oppholde seg i Norge. I samsvar med sin praksis overfor fotballspillere, ga UDI grønt lys for arbeids- og oppholdstillatelse, betinget av at han holdt et sportslig nivå som gjorde at han ville komme til å spille minst halvparten av tippeligakampene til Torden. UDI fremholdt at hvis Rebrov ved sesongslutt i 2007 ikke hadde oppfylt denne betingelsen, ville arbeids- og oppholdstillatelsen falle bort.
Rebrov fikk problemer med å etablere seg på førstelaget. Ved sesongslutt hadde han spilt i 10 av 26 tippeligakamper. UDI opplyste deretter at arbeids- og oppholdstillatelsen ville opphøre pr. 1. desember 2007, og at han senest denne dag måtte forlate Norge.
Rebrov forlot Norge den 1. desember 2007. Samtidig fikk han fra sin klubb Torden avskjed, jf arbeidsmiljøloven § 15-14 første ledd alternativet ”vesentlig mislighold”. Avskjeden ble begrunnet med at han ikke lenger kunne trene eller spille i Norge. Torden sa at dette medførte at arbeidsavtalen øyeblikkelig opphørte. Klubben hadde derfor ikke plikt til å betale Rebrov lønn for den resterende del av avtaleperioden som gikk ut 2008.
Rebrovs juridiske rådgivere i Jussformidlingen i Bergen mente at vilkåret ”vesentlig mislighold” ikke var innfridd. Klubben måtte derfor betale lønn ut kontraktsperioden. Jussformidlingen sa også at det ville bety en sosial katastrofe for Rebrov hvis lønnsutbetalingene måtte opphøre. Torden erkjente at Rebrov hadde deltatt på alle treninger og at han på alle måter hadde gjort sitt beste som fotballspiller, men klubben sa at fordi han nå ikke lenger kunne ha lovlig opphold i Norge, kunne han avskjediges.
Jussformidlingen mente også at avtalen mellom Rebrov og Torden ble regulert av russisk rett, og etter dette landets kontraktsrett var det klart at Torden måtte betale lønn for resten av kontraktsperioden. Torden innvendte mot dette at denne avtalen hører under norsk rett, og etter norsk rett forelå det iflg. Torden avskjedsgrunnlag.
I del III skal du a) drøfte i henhold til norsk lovvalgsrett om avtalen mellom Rebrov og Torden hører under norsk eller russisk rett. Forutsatt at avtalen hører under norsk rett, skal du b) drøfte om avskjedsgrunn forelå slik at Torden kunne stanse lønnsutbetalingene for resten av kontraktsperioden.
I
Petrine Ås eig ein fabrikk i Bergen som produserer skipsmaskinar. I mars 2007 inngjekk ho avtale med eit svensk verft i Uddevalla om levering av maskinen til eit skip verftet hadde under bygging. Prisen for maskinen vart avtalt til 2 millionar norske kroner. I avtalen heitte det at ”Ås garanterer at maskinen er levert i Uddevalla seinast den 10. juli 2007. Ås er klar over at forseinka levering kan påføre verftet eit betydeleg tap om ikkje skipet kan leverast til reiaren i tide, og Ås er også klar over at eit eventuelt tap for verftet på grunn av forseinka levering av maskinen må dekkjast av Ås”.
Ås trengte ein spesiell type tennplugg – med fabrikknamnet XYZ – til maskinen. Ho tok derfor kontakt med tennplugg-produsenten Mette Smart i Oslo, som sa seg villig til å produsere tennpluggen. Ås og Smart inngjekk 17. april 2007 denne avtalen:
”Mette Smart leverer tennplugg XYZ i Bergen den 1. juni 2007. Transport skal skje med NSB. Smart har ikkje ansvar for transportforseinkingar. Smart er inneforstått med at ho blir ansvarleg ovanfor Ås dersom Ås på grunn av forseinkingar eller manglar ved tennpluggen skulle komme i ansvar ovanfor verftet i Uddevalla”.
Mette Smart ringte Petrine Ås den 30. mai, og sa at tennpluggen var ferdig produsert, og at han ville bli sendt med NSB ekspressgods med framkomst Bergen den 1. juni. Smart leverte tennpluggen på Oslo Sentralbanestasjon den 31. mai, og fylte ut pakkseddel for ekspressgods til Bergen.
Den 2. juni ringte Ås til Smart, og sa at tennpluggen ikkje var komen fram. Tennpluggen vart etterlyst ovanfor NSB, og dukka først opp den 5. juni. Forklaringa viste seg å vere at ekspeditøren på Oslo S gløymde å få pakka med på kveldsekspressen til Bergen som skulle kome til Bergen 31. mai kl 2230. I staden la han ved ein feil pakka blant vanleg fraktgods, som gjekk med eit godstog om natta, og pakka kom fram til Bergen 1. juni om morgonen. Då pakka kom fram i Bergen, var pakka, som berre vog 10 kilo, forsvunnen blant eit større tall kolli i godsvogna, og fordi NSB leitte etter pakka på avdelinga for ekspressgods fann ein ho ikkje før den 5. juni på eit bortgøymd lager på avdelinga for vanleg fraktgods på jernbanestasjonen i Bergen.
Dette førte til at Ås vart forseinka fire dagar med leveringa til Uddevalla. Verftet vart tilsvarande forseinka ovanfor reiaren som skulle overta båten. Reiaren sitt tap på 500.000 kroner på grunn av forseinkinga vart lagt på verftet, som igjen kravde Ås for dette beløpet.
Ås reiste 6. juni 2007 krav mot Smart på 500.000 kroner. Ås viste til avtalen av 17. april 2007. Subsidiært meinte Ås at lovgjevinga måtte medføre at Smart fekk ansvar. Smart sa at ho ikkje var ansvarleg. Ho viste til at levering var skjedd i rett tid den 1. juni.
I del I skal du drøfte dei prinsipale og subsidiære rettsspørsmål som oppgåva reiser.
II
Gardbrukar Anna Traavik i Kvinnherad skulle setje i gang eit nydyrkingsprosjekt i 2007. Traktoren hennar var defekt, og måtte reparerast før nydyrkinga kunne kome i gong. Anna leverte derfor på nyåret 2007 traktoren til Seimsfoss slipp i Rosendal, som tok på seg reparasjonen. Slippen skulle etter avtalen levere traktoren attende til Anna den 25. mars 2007 – ferdig reparert.
Då Anna den 26. mars 2007 purra slippen for å få traktoren attende, viste det seg at han var demontert, men elles var det ikkje skjedd noko. Anna forlanga at slippen måtte gjere jobben straks. Ho purra på nytt fleire gonger i april.
Slippen sa seg lei for det som hadde skjedd, og sa at forseinkinga skuldast dels mangel på arbeidskraft i den brennheite arbeidsmarknaden, og dels at produsenten av traktoren ikkje makta å skaffe reservedelar til traktoren. Då Anna sjekka det siste, viste det seg at slippen først kontakta produsenten i byrjinga av mars for å skaffe nye reservedelar. Då var produsenten sitt lager tomt. Dersom slippen hadde kontakta produsenten i byrjinga av februar, ville reservedelar ha blitt levert i god tid. Anna meinte at forseinkinga med å bestille reservedelar førte til ansvar, i lys av at slippen mottok traktoren i midten av januar. Slippen var ikkje samd i dette – all erfaring tilsa iflg. slippen at det ville vere tidsnok å bestille reservedelane i byrjinga av mars. Anna var samd i det, men meinte at den seine bestillinga av reservedelar i alle tilfelle medførte ansvar for slippen.
Når det gjaldt mangelen på arbeidskraft, var Anna samd i at arbeidsmarknaden nok var slik at slippen hadde problem med å skaffe seg fagfolk. Slike problem var etter hennar meining ikkje til hinder for at Slippen kunne få ansvar – noko slippen ikkje var samd i.
Anna kom no i tidsnød. Ho måtte starte nydyrkinga seinast 1. mai for å få nytte av vekstsesongen. Ho var i kontakt med slippen den 25. april, og fekk vite at levering av traktoren innan utgangen av april ville bli umogeleg. Traktoren vart levert tilbake i reparert stand den 15. mai. Forseinkinga med nydyrkinga ville pådra Anna eit tap på 200.000 kroner, fordi ho fikk mindre nytte av vekstsesongen enn det ho hadde venta.
Anna reiste 18. mai 2007 krav om 200.000 kroner frå slippen på grunn av forseinkinga med nydyrkinga. Slippen erkjente at tapet var reelt, men meinte at han i alle tilfelle ikkje var ansvarleg. Slippen viste til at han ikkje kunne klandrast for problema, og då kunne det ikkje bli ansvar.
I del II skal du drøfte dei prinsipale og subsidiære rettsspørsmål som oppgåva reiser.
III
Julian Rebrov er ein lovande russisk fotballspelar som drøymer om ein karriere i Vest-Europa. Han vart lykkeleg då han i januar 2007 vart kjøpt av tippeligaklubben Torden frå Bergen. Avtalen vart inngått på hans bopel i Moskva, der både hans dåverande russiske klubb, hans russiske agent og den norske klubben sin sportsdirektør var til stades. Alle signerte då dei nødvendige dokumenta. I avtalen batt Rebrov seg til å spille for Torden i 2007 og 2008. Han skulle få si månadlege løn – 10.000 euro svarande til omlag 80.000 norske kroner – overført til lønnskontoen i sin russiske bank.
I februar søkte Rebrov det norske Utlendingsdirektoratet (UDI) om arbeids- og opphaldsløyve. Fordi han ikkje høyrer heime i eit EØS-land, har han ikkje fri tilgang til å arbeide og opphalde seg i Noreg. I samsvar med sin praksis ovanfor fotballspelarar, gav UDI grønt lys for arbeids- og opphaldsløyve, på vilkår av at han heldt eit sportsleg nivå som gjorde at han ville kome til å spele minst halvparten av tippeligakampane til Torden. UDI viste til at dersom Rebrov ved sesongslutt i 2007 ikkje hadde oppfylt dette vilkåret, ville arbeids- og opphaldsløyvet falle bort.
Rebrov fekk problem med å etablere seg på førstelaget. Ved sesongslutt hadde han spela i 10 av 26 tippeligakampar. UDI opplyste deretter at arbeids- og opphaldsløyvet ville opphøre pr. 1. desember 2007, og at han seinast denne dag måtte forlate Noreg.
Rebrov reiste frå Noreg den 1. desember 2007. Samstundes fekk han frå sin klubb Torden avskjed, jf arbeidsmiljøloven § 15-14 første ledd alternativet ”vesentlig mislighold”. Avskjeden vart grunngjeven med at han ikkje lenger kunne trene eller spele i Noreg. Torden sa at dette medførte at arbeidsavtalen straks opphørte. Klubben hadde derfor ikkje plikt til å betale Rebrov løn for den resterande del av avtaleperioden som gjekk ut 2008.
Rebrovs juridiske rådgjevarar i Jussformidlingen i Bergen meinte at vilkåret ”vesentlig mislighold” ikkje var innfridd. Klubben måtte derfor betale lønn ut kontraktsperioden. Jussformidlingen sa også at det ville medføre ein sosial katastrofe for Rebrov dersom lønsutbetalingane måtte opphøre. Torden var samd i at Rebrov hadde deltatt på alle treningar og at han på alle måtar hadde gjort sitt beste som fotballspelar, men klubben sa at fordi han no ikkje lenger kunne ha lovleg opphald i Noreg, kunne han få avskjed.
Jussformidlingen meinte også at avtalen mellom Rebrov og Torden vart regulert av russisk rett, og etter kontraktsretten i dette landet var det klart at Torden måtte betale løn for resten av kontraktsperioden. Torden innvendte mot dette at denne avtalen høyrer under norsk rett, og etter norsk rett var det iflg. Torden grunnlag for avskjed.
I del III skal du a) drøfte etter norsk lovvalsrett om avtalen mellom Rebrov og Torden høyrer under norsk eller russisk rett. Under føresetnad at avtalen høyrer under norsk rett, skal du b) drøfte om avskjedsgrunn førelåg slik at Torden kunne stanse lønnsutbetalingane for resten av kontraktsperioden.
|
Sist oppdatert 05. desember 2007 av TEG Kommentarer til denne siden. |