Sist oppdatert 15. januar 2009 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 3. studieår : JUS131
Oppgaven er på bokmål og nynorsk
Del I
Martine Kirkenær fra Bergen importerer brukte biler fra Tyskland. Hun besørger selv transport ved å leie skip. Hun kontaktet i 2006 skipsmegler Ole Smekk, med sikte på å leie et skip som kunne frakte biler fra Hamburg til Bergen.
Skipsreder Cathrine Holm tok i oktober 2006 kontakt med megler Smekk. Hun opplyste at hun disponerte et frakteskip for biler – Pluto – som var ledig for langsiktig leie fra 1. januar 2007. Skipet skulle ligge ved havn i Bergen 20-22 oktober 2006, og Holm sa at Smekk og hans kunder kunne inspisere skipet i denne perioden.
Smekk orienterte Martine Kirkenær om at Holm hadde et skip for utleie. Martine ble opprømt, endelig kunne hun få løst problemet med transport av brukte biler fra Tyskland. Martine sa til Smekk at han måtte sørge for inspeksjon av skipet mens det lå for kai i Bergen.
Megler Smekk engasjerte Peder Ås som med sin erfaring fra taksering av brukte skip kunne vurdere skipets kvalitet. Han inspiserte ”Pluto” 20. oktober 2006. Ås fremholdt i rapporten at skipet var i forskriftsmessig stand i henhold til skipskontrollens krav, og at skipet hadde gode tekniske løsninger for transport av biler.
På bakgrunn av Ås’ rapport rettet Kirkenær et tilbud til rederen Holm om leie. Rederen aksepterte. Avtale ble inngått den 1. desember 2006. I avtalen het det:
”Bilfraktefartøyet Pluto leies ut til Martine Kirkenær for årene 2007, 2008 og 2009 for kr. 40 millioner pr. år. Skipet leies ut i inspisert stand, jf. Peder Ås’ inspeksjon 20. oktober 2006. Utleieren garanterer at skipet kan nyttes til frakt av biler på strekningen Hamburg-Bergen i kontraktsperioden.”
Den 1. juli 2008 skjerpet den norske skipskontrollen sikkerhetskravene til skroget på skip som frakter biler. Skjerpelsen kom etter at et gresk skip som fraktet biler forliste i Stillehavet vinteren 2008. Skjerpelsen kom som lyn fra klar himmel i norske skipsfartskretser, fordi det norske shippingmiljøet antok at norske bilfrakteskip var tilstrekkelig kraftig bygget. Pluto måtte nå på verksted for oppgradering av skroget.
Skipet ville på grunn av kapasitetsproblemer på norske og utenlandske skipsverft trolig være ute av drift fra og med juli 2008 til og med oktober 2008. Kirkenær maktet for denne perioden ikke å skaffe alternativer for transport av biler fra Tyskland. Hennes tap, fordi Pluto ville være ute av drift i fire måneder, ville bli 10 millioner kroner.
Kirkenær engasjerte umiddelbart advokat Oline Smart. Smart sendte 1. september 2008 brev til Holm med krav om at leieavtalen måtte heves for resten av leieperioden. Bakgrunnen for at hun ventet i to måneder med å sende brevet var at hun hadde kontor i en av Sandviksbodene i Bergen som fikk brannskader i juni 2008. Først i slutten av august samme år var opprydningen avsluttet og kontoret i vanlig drift.
Holms advokat Petrine Olsen tok til motmæle. For det første hadde Kirkenær, ved advokat Smart, reagert for sent. For det andre hevdet hun at mangel ikke forelå. Kirkenærs takstmann Ås hadde inspisert Pluto, og avtalen var inngått med ”som den er”-forbehold. Kirkenær var derfor den nærmeste til å bære risikoen for at skipskontrollen hadde skjerpet kravene. For det tredje hevdet advokat Olsen at en eventuell mangel var uvesentlig, og viste blant annet til at enhver som leier et skip må være forberedt på at visse driftsavbrudd kan komme til å skje.
Advokat Oline Smart avviste på vegne av Kirkenær anførslene fra advokat Olsen. Smart hevdet at det var reklamert tidsnok, gitt de ekstraordinære forhold på grunn av brannen. Takstmann Ås’ inspeksjon av skipet hadde ingen betydning for mangelspørsmålet. Smart viste også til avtalens bestemmelse om at utleieren ”garanterte” at skipet kunne nyttes til frakt av biler. Garantien innebar at utleieren påtok seg ansvar for alle problemer som følge av mulige driftsavbrudd. Advokat Smart mente også at noe ”som den er”-forbehold ikke forelå. Hvis et slikt forbehold mot formodning forelå, ville forbeholdet ikke få betydning i denne saken.
Advokat Oline Smart krevde på vegne av sin klient dessuten at Holm måtte erstatte Kirkenærs tap på 10 millioner kroner. Som ansvarsgrunnlag anførte Smart prinsipalt garantiansvar i henhold til avtalen. Advokat Petrine Olsen aksepterte på vegne av Holm at Kirkenærs tap ville bli 10 millioner kroner, men Olsen anførte at avtalen ikke kunne forstås slik at et garantiansvar forelå.
Subsidiært anførte advokat Smart at Holm hadde et kontrollansvar. Advokat Olsen mente at slikt ansvar var uaktuelt. Hvis hjemmel for kontrollansvar mot formodning forelå, hevdet Olsen at vilkårene for slikt ansvar ikke var til stede i denne saken.
Prinsipale og subsidiære spørsmål skal drøftes og løses.
Del II
Forutsett at utleieren Cathrine Holm er tysk, at skipet Pluto er innført i det tyske skipsregisteret, at leieavtalen for skipet Pluto ble forhandlet og inngått i London, og at leietakeren Martine Kirkenær er fra Bergen. Hvilket lands kontraktsrett vil etter norske lovvalgsregler regulere dette avtaleforholdet?
– – –
Som veiledende norm for sensuren skal del I telle 80 % og del II telle 20 %.
Del I
Martine Kirkenær frå Bergen importerar brukte bilar frå Tyskland. Ho syt sjølv for transport ved å leiga skip. Ho kontakta i 2006 skipsmeklar Ole Smekk, med føremål å leiga eit skip som kunne frakta bilar frå Hamburg til Bergen.
Skipsreiar Cathrine Holm tok kontakt med meklar Smekk i oktober 2006. Ho opplyste at ho disponerte eit frakteskip for bilar – Pluto – som var ledig for langsiktig leige frå 1. januar 2007. Skipet skulle liggja ved hamn i Bergen 20-22 oktober 2006, og Holm sa at Smekk og kundane hans kunne inspisera skipet i denne perioden.
Smekk orienterte Martine Kirkenær om at Holm hadde eit skip for utleige. Martine vart opprømt, endeleg kunne ho få løyst problemet med transport av brukte bilar frå Tyskland. Martine sa til Smekk at han måtte sørgja for inspeksjon av skipet medan det låg til kai i Bergen.
Meklar Smekk engasjerte Peder Ås som med erfaringa si frå taksering av brukte skip kunne vurdera kvaliteten til skipet. Han inspiserte ”Pluto” 20. oktober 2006. I rapporten til Ås gjekk det fram at skipet var i forskriftsmessig stand i høve til skipskontrollen sine krav, og at skipet hadde gode tekniske løysingar for transport av bilar.
På bakgrunn av Ås sin rapport retta Kirkenær eit tilbod om leige til reiaren Holm. Reiaren aksepterte. Avtale vart inngått 1. desember 2006. I avtalen heitte det:
”Bilfraktefartøyet Pluto vert leigd ut til Martine Kirkenær for åra 2007, 2008 og 2009 for kr. 40 millionar pr. år. Skipet vert leigd ut i inspisert stand, jf. Peder Ås si inspeksjon 20. oktober 2006. Utleigar garanterar at skipet kan nyttast til frakt av bilar på strekninga Hamburg-Bergen i kontraktsperioden.”
1. juli 2008 skjerpa den norske skipskontrollen tryggleikskrava til skroget på skip som fraktar bilar. Skjerpinga kom etter at eit gresk skip som frakta bilar forliste i Stillehavet vinteren 2008. Skjerpinga kom som lyn frå klår himmel i norske skipsfartskretsar, fordi det norske shippingmiljøet antok at norske bilfrakteskip var tilstrekkeleg kraftig bygde. Pluto måtte no på verkstad for oppgradering av skroget.
Grunna kapasitetsproblem på norske og utanlandske skipsverft ville skipet truleg vera ute av drift frå og med juli 2008 til og med oktober 2008. Kirkenær makta ikkje å skaffa alternativ transport av bilar frå Tyskland i denne perioden. Tapet hennar, fordi Pluto ville vera ute av drift i fire månadar, ville bli 10 millionar kroner.
Kirkenær engasjerte umiddelbart advokat Oline Smart. Smart sende 1. september 2008 brev til Holm med krav om heving av leigeavtalen for resten av leigeperioden. Bakgrunnen for at ho venta i to månadar med å senda brevet var at ho hadde kontor i ein av Sandviksbodene i Bergen som fekk brannskadar i juni 2008. Først i slutten av august same år var oppryddinga avslutta og kontoret i vanleg drift att.
Holms advokat Petrine Olsen tok til motmæle. For det første hadde Kirkenær, ved advokat Smart, reagert for seint. For det andre hevda ho at mangel ikkje låg føre. Kirkenær sin takstmann Ås hadde sett over Pluto, og avtalen var inngått med ”som det er”-atterhald. Difor var Kirkenær den næraste til å bera risikoen for at skipskontrollen hadde skjerpa krava. For det tredje hevda advokat Olsen at ein eventuell mangel var uvesentleg, og viste mellom anna til at einkvar som leiger eit skip må væra budd på at visse avbrot i drifta kan koma til å skje.
På vegner av Kirkenær avviste advokat Oline Smart partsutsegnene frå advokat Olsen. Smart hevda at det var reklamert tidsnok, gitt dei ekstraordinære tilhøva grunna brannen. Takstmann Ås si synfaring av skipet hadde inga betyding for mangelspørsmålet. Smart viste også til avtalen si føresegn om at utleigar ”garanterte” at ein kunne nytta skipet til frakt av bilar. Garantien innebar at utleigar tok på seg ansvar for alle problem som følgje av moglege avbrot i drifta. Advokat Smart meinte også at noko ”som det er”-atterhald ikkje låg føre. Dersom eit slikt atterhald likevel låg føre, ville atterhaldet ikkje få betyding i denne saka.
På vegner av sin klient, kravde advokat Oline Smart dessutan at Holm måtte erstatta Kirkenær sitt tap på 10 millionar kroner. Som ansvarsgrunnlag heldt Smart prinsipalt fram garantiansvar i høve til avtalen. Advokat Petrine Olsen aksepterte på vegner av Holm at Kirkenær sitt tap ville bli 10 millionar kroner, men Olsen heldt fram at ein ikkje kunne forstå avtalen slik at et garantiansvar låg føre.
Subsidiært heldt advokat Smart fram at Holm hadde eit kontrollansvar. Advokat Olsen meinte at slikt ansvar var uaktuelt. Dersom heimel for kontrollansvar likevel låg føre, hevda Olsen at vilkåra for slikt ansvar ikkje var til stades i denne saka.
Prinsipale og subsidiære spørsmål skal drøftast og løysast.
Del II
Legg til grunn at utleigar Cathrine Holm er tysk, at skipet Pluto er førd inn i det tyske skipsregisteret, at leigeavtalen for skipet Pluto vart forhandla og inngått i London, og at leigetakar Martine Kirkenær er frå Bergen. Kva for land sin kontraktsrett vil etter norske lovvalsreglar regulera dette avtaleforholdet?
– – –
Som rettleiande norm for sensuren skal del I telja 80% og del II telja 20%.
|
Sist oppdatert 15. januar 2009 av TEG Kommentarer til denne siden. |