Sist oppdatert 02. februar 2009 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 3. studieår : JUS132
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
Del I
Snekkeriet hadde utført reparasjonsarbeider på boligen til Ole Tastad. Etter at arbeidene var utført sendte Snekkeriet den 1. september 2008 faktura til Ole med krav om betaling for arbeidene. I fakturaen var det påført: ”Betalingsfrist 10. september 2008.” Ole var normalt flink til å betale regningene sine til rett tid, men på grunn av travle arbeidsdager med mye reisefravær gikk betaling av denne fakturaen i glemmeboken inntil han den 25. september 2008 tilfeldig oppdaget den innimellom en bunke aviser. Da satte han seg omgående ved pc’en og betalte regningen over nettbanken.
Den 1. oktober 2008 mottok Ole krav fra Snekkeriet om forsinkelsesrente fra 11. september 2008 inntil betaling var skjedd. Ole bestred at Snekkeriet kunne kreve forsinkelsesrente. Snekkeriet opprettholdt kravet. Dersom Snekkeriet ikke hadde krav på forsinkelsesrente, mente Snekkeriet seg uansett berettiget til å kreve dekket det rentetap Snekkeriet hadde lidt som følge av den forsinkede betalingen. Ole bestred også dette.
Spørsmål nr. 1: Kan Snekkeriet kreve forsinkelsesrente som følge av at Ole først betalte den 25. september 2008?
Spørsmål nr. 2: Kan Snekkeriet kreve dekket rentetap som følge av forsinket betaling? (Her skal du forutsette at spørsmål nr. 1 besvares benektende.)
Del II
Lillevik Bygg hadde oppført et bygg for Lillevik kommune. I kontrakten om oppføring av bygget, som ble inngått 1. august 2007, het det at Lillevik Byggs vederlagskrav i henhold til kontrakten skulle betales til Money Finans, som hadde avtale med Lillevik Bygg om erverv av Lillevik Byggs utestående krav.
Under oppføringen av bygget ble Lillevik kommune bedt av Staal & Rør AS om å stille kausjon for leveranser til Lillevik Bygg i anledning oppføringen av bygget, fordi Lillevik Bygg hadde fått økonomiske problemer. Hvis slik kausjon ikke ble stilt, ville ikke Staal & Rør AS foreta leveransen. Lillevik kommune ønsket ikke å risikere forsinkelser med oppføringen av bygget og gikk med på å stille kausjonen.
Lillevik Byggs økonomiske problemer ble bare verre og Lillevik kommune måtte innfri kausjonsansvaret. Lillevik kommune erklærte da motregning i Money Finans sitt vederlagskrav iht. byggekontrakten med regresskravet mot Lillevik Bygg. Money Finans bestred at Lillevik kommune kunne motregne, og viste til at regresskravet var stiftet etter at Lillevik kommune fikk kunnskap om den rett Money Finans hadde til vederlagskravet. Lillevik kommune opprettholdt motregningen.
Spørsmål nr. 3: Kan Lillevik kommune motregne overfor Money Finans med regresskravet mot Lillevik Bygg?
Del III
Våren 2006 brøt det ut brann i Marte Kirkeruds næringsbygg i Strandvik. Næringsbygget var oppført vinteren 2003. Undersøkelsene av brannen konkluderte med at brannårsaken skyldtes en konstruksjonsfeil i en varmepumpe. Denne konstruksjonsfeilen, som innebar vesentlig risiko for brann etter noen års bruk, var ganske vanlig på varmepumper av den aktuelle modellen. Den branntekniske eksperten som hadde undersøkt brannårsaken, uttalte at etter hans syn burde både entreprenøren, Lillevik Bygg, og Hans Hansen, som var Martes rådgivende ingeniør og konsulent i byggefasen, kjent til at den aktuelle varmepumpemodellen ofte var beheftet med den aktuelle konstruksjonsfeilen og den økte brannrisikoen. Disse konklusjonene ble meddelt Marte sommeren 2007.
Etter at forhandlinger med Lillevik Bygg og Hans Hansen om erstatning ikke førte frem, tok Marte høsten 2008 rettslige skritt både mot Lillevik Bygg og Hans med krav om erstatning av tap som følge av brannen. Lillevik Bygg og Hans påberopte seg begge at erstatningskravet var foreldet.
Spørsmål nr. 4: Er Martes erstatningskrav mot Lillevik Bygg foreldet?
Spørsmål nr. 5: Er Martes erstatningskrav mot Hans foreldet?
(Ved besvarelsen av spørsmål nr. 4 og 5 skal du ikke drøfte andre vilkår for kravet enn spørsmålet om foreldelse.)
Del IV
Peder Ås solgte sin 19 fot lange fritidsbåt til sin kamerat Lars Holm for 120 000 kroner. De ble enige om at vederlaget skulle svares ved at Lars betalte 20 000 kroner kontant og at Lars skulle overta gjeldsansvaret for et lån på 100 000 kroner Peder hadde fått hos sin tidligere svigerfar, Jan Rud. Lars sendte melding til Jan om avtalen med Peder. Jan svarte ikke på henvendelsen.
To måneder senere, da tiden var kommet for første avdrag på lånet i henhold til låneavtalen, henvendte Lars seg til Jan med beskjed om at han hadde likviditetsproblemer, men at han regnet med at likviditetssituasjonen ville bedre seg i nær fremtid. Han ba derfor om tre uker utsettelse med betaling av avdragsterminen. Jan, som en tid hadde hatt et anstrengt forhold til sin tidligere svigersønn, sendte brev både til Peder og Lars om at han ikke ville innvilge betalingsutsettelse. Verken Peder eller Lars svarte på dette brevet. Avdraget ble ikke betalt ved forfall. En måned etter at avdraget skulle vært betalt i henhold til låneavtalen erklærte Lars motregning overfor Jan med et forfalt krav mot Jan som Lars hadde kjøpt fra Lillevik Maskin AS, som hadde levert varer til Jans næringsvirksomhet uten å få oppgjør.
Jan bestred at Lars kunne innfri Jans krav ved motregning idet Jan viste til at hans krav rettet seg mot Peder. Det at Peder og Lars hadde avtalt gjeldsovertagelse kunne etter Jans mening ikke gi Lars rett til å motregne overfor Jan før Jan eventuelt hadde valgt å godta Lars som debitor i Peders sted. Det hadde Jan ikke gjort, mente han, og det ønsket han heller ikke å gjøre. Jan sendte deretter melding til Peder hvor han sa uttrykkelig at han fremdeles anså Peder som debitor for lånet.
Spørsmål nr. 6: Kan Jan fremdeles holde seg til Peder som debitor for kravet? (Du skal her se bort fra Lars sin motregningserklæring)
Spørsmål nr. 7: Hadde Lars rett til å innfri Jans krav ved motregning? (Du skal her forutsette at spørsmål nr. 6 besvares bekreftende.)
Del I
Snekkeriet hadde utførd reparasjonsarbeid på bustaden til Ole Tastad. Etter at arbeida var utførde sende Snekkeriet den 1. september 2008 faktura til Ole med krav om betaling for arbeida. I fakturaen var det påførd: ”Betalingsfrist 10. september 2008.” Ole var normalt flink til å betala rekningane sine til rett tid, men på grunn av travle arbeidsdagar med mykje reisefråvær gjekk betaling av denne fakturaen i gløymeboka inntil han den 25. september 2008 tilfeldig oppdaga fakturaen innimellom ei bunke aviser. Då sette han seg omgåande ved pc’en og betalte rekninga over nettbanken.
Den 1. oktober 2008 mottok Ole krav frå Snekkeriet om forseinkingsrente frå 11. september 2008 inntil betaling var skjedd. Ole godtok ikkje at Snekkeriet kunne krevja forseinkingsrente. Snekkeriet opprettheldt kravet. Dersom Snekkeriet ikkje hadde krav på forseinkingsrente, meinte Snekkeriet uansett at dei hadde rett til å krevja dekt det rentetap Snekkeriet hadde lidd som følgje av den forseinka betalinga. Ole nekta å godta dette også.
Spørsmål nr. 1: Kan Snekkeriet krevja forseinkingsrente som følgje av at Ole betalte først den 25. september 2008?
Spørsmål nr. 2: Kan Snekkeriet krevja dekt rentetap som følgje av forseinka betaling? (Her skal du leggja til grunn at det vert svara nektande på spørsmål nr. 1.)
Del II
Lillevik Bygg hadde oppført eit bygg for Lillevik kommune. I kontrakten om oppføring av bygget, som vart inngått 1. august 2007, heitte det at Lillevik Bygg sitt vederlagskrav i samsvar med kontrakten skulle betalast til Money Finans, som hadde avtale med Lillevik Bygg om erverv av Lillevik Bygg sine uteståande krav.
Under oppføringa av bygget vart Lillevik kommune beden av Staal & Rør AS om å stilla kausjon for leveransar til Lillevik Bygg i høve oppføringa av bygget, fordi Lillevik Bygg hadde fått økonomiske problem. Dersom slik kausjon ikkje vart stilt, ville ikkje Staal & Rør AS foreta leveransen. Lillevik kommune ønskte ikkje å risikera forseinkingar med oppføringa av bygget og gjekk med på å stilla kausjonen.
Lillevik Bygg sine økonomiske problem vart berre verre og Lillevik kommune måtte innfri kausjonsansvaret. Lillevik kommune erklærte då motrekning i Money Finans sitt vederlagskrav iht. byggekontrakten med regresskravet mot Lillevik Bygg. Money Finans nekta å godta at Lillevik kommune kunne motrekna, og viste til at regresskravet var stifta etter at Lillevik kommune fekk kunnskap om retten Money Finans hadde til vederlagskravet. Lillevik kommune opprettheldt motrekninga.
Spørsmål nr. 3: Kan Lillevik kommune motrekna overfor Money Finans med regresskravet mot Lillevik Bygg?
Del III
Våren 2006 braut det ut brann i Marte Kirkerud sitt næringsbygg i Strandvik. Næringsbygget var oppført vinteren 2003. Undersøkingane av brannen konkluderte med at brannårsaka var ein konstruksjonsfeil i ei varmepumpe. Denne konstruksjonsfeilen, som innebar vesentleg risiko for brann etter nokre års bruk, var ganske vanleg på varmepumper av den aktuelle modellen. Den branntekniske eksperten som hadde undersøkt brannårsaka, uttalte at etter hans syn burde både entreprenøren, Lillevik Bygg, og Hans Hansen, som var Marte sin rådgjevande ingeniør og konsulent i byggefasen, kjent til at den aktuelle varmepumpemodellen ofte var hefta med den aktuelle konstruksjonsfeilen og den auka brannrisikoen. Desse konklusjonane vart meddelte Marte sommaren 2007.
Etter at forhandlingar med Lillevik Bygg og Hans Hansen om erstatning ikkje førte fram, tok Marte hausten 2008 rettslege skritt både mot Lillevik Bygg og Hans med krav om erstatning av tap som følgje av brannen. Lillevik Bygg og Hans gjorde begge gjeldande at erstatningskravet var forelda.
Spørsmål nr. 4: Er Marte sitt erstatningskrav mot Lillevik Bygg forelda?
Spørsmål nr. 5: Er Marte sitt erstatningskrav mot Hans forelda?
(Når du svarar på spørsmål nr. 4 og 5 skal du ikkje drøfta andre vilkår for kravet enn spørsmålet om forelding.)
Del IV
Peder Ås selde den 19 fot lange fritidsbåten sin til kameraten Lars Holm for 120 000 kroner. Dei vart samde om at vederlaget skulle svarast ved at Lars betalte 20 000 kroner kontant og at Lars skulle overta gjeldsansvaret for eit lån på 100 000 kroner som Peder hadde fått hos sin tidlegare svigerfar, Jan Rud. Lars sende melding til Jan om avtalen med Peder. Jan svara ikkje på meldinga.
To månader seinare, då tida var komen for første avdrag på lånet i samsvar med låneavtalen, vende Lars seg til Jan med beskjed om at han hadde likviditetsproblem, men at han rekna med at likviditetssituasjonen ville betra seg i nær framtid. Han bad difor om tre veker utsetjing med betaling av avdragsterminen. Jan, som ei tid hadde hatt eit spent forhold til sin tidlegare svigerson, sende brev både til Peder og Lars om at han ikkje ville innvilga betalingsutsetjing. Verken Peder eller Lars svara på dette brevet. Avdraget vart ikkje betalt ved forfall. Ein månad etter at avdraget skulle vore betalt i samsvar med låneavtalen, erklærte Lars motrekning overfor Jan med eit forfalle krav mot Jan som Lars hadde kjøpt frå Lillevik Maskin AS, som hadde levert varer til Jan si næringsverksemd utan å få oppgjer.
Jan nekta å godta at Lars kunne innfri Jan sitt krav ved motrekning idet Jan synte til at hans krav retta seg mot Peder. Det at Peder og Lars hadde avtalt gjeldsovertaking kunne etter Jan si meining ikkje gje Lars rett til å motrekna overfor Jan før Jan eventuelt hadde valt å godta Lars som debitor i Peder sin stad. Det hadde ikkje Jan gjort, meinte han, og det ønskte han heller ikkje å gjera. Jan sende deretter melding til Peder der han sa uttrykkelig at han framleis rekna Peder som debitor for lånet.
Spørsmål nr. 6: Kan Jan framleis halda seg til Peder som debitor for kravet? (Du skal her sjå bort frå Lars si motrekningserklæring)
Spørsmål nr. 7: Hadde Lars rett til å innfri Jan sitt krav ved motrekning? (Du skal her leggja til grunn at det vert svara stadfestande på spørsmål nr. 6.)
|
Sist oppdatert 02. februar 2009 av TEG Kommentarer til denne siden. |