Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 3. avdeling
I
Det første spørsmålet er om boet kan omstøte overføringen av båten til Hans Tastad etter deknl. § 5-5. Her må kandidatene ta stilling til om overføringen av båten er å anse som "betaling" og deretter om betalingen er foretatt med usedvanlig betalingsmiddel. Det må imidlertid kunne godtas at kandidatene behandler "betaling" og "usedvanlig betalingsmiddel" under ett.
I forhold til kravet om "betaling" må det skilles mellom betalingsdisposisjoner og disposisjoner som rent faktisk medfører dekning av skyldnerens gjeld uten å kunne anses som betaling. Om problemstillingen, se Andenæs, Konkurs s. 240-242. Det at båten selges og at de motstående kravene gjøres opp ved motregning, er ikke i seg selv til hinder for å anse disposisjonen som "betaling", se bl.a. Rt 1919.845. En vanlig betraktningsmåte er å anse det avgjørende om disposisjonen har "primær dekningshensikt". En annen, og i noen tilfelle mer treffende synsmåte, er å spørre om og legge avgjørende vekt på om disposisjonen ville vært foretatt om skyldnerens økonomi ikke hadde vært svak. Her gir oppgaveteksten flere momenter for drøftelsen, herunder avviket mellom salgssum og verdi samt Hans sitt behov for båt. Konklusjonen bør etter mitt syn helst være at det anses å foreligge "betaling", men begge løsninger kan forsvares.
Forutsatt "betaling" kan kandidatene trolig gjøre seg fort ferdig med drøftelsen av om betalingen er foretatt med usedvanlig betalingsmiddel. Ved drøftelsen av "usedvanlig betalingsmiddel" vil det i dette tilfellet gjerne være de samme momentene og samme avveining som ved drøftelsen av "betaling".
I forhold til dette omstøtelsesalternativet kan det ikke kreves at kandidatene også gir seg inn på å drøfte ordinær-reservasjonen i deknl. § 5-5, jf. Andenæs s. 251.
Noen kandidater gir seg til å drøfte omstøtelse av gavesalg samt deknl. § 5-9. Dette er utenfor oppgaven. Men om slike drøftelser gjøres kort, er det ikke grunn til å gi trekk for at dette drøftes.
Det neste spørsmålet er om Hans kan melde krav i boet om prisavslag på 10 000 kroner som følge av utlegget. Kandidatene må da først ta stilling til om kjøpet av båten er et forbrukerkjøp. Om dette, se forbrukerkjl. § 1, 2. og 3. ledd. Det at Hans er entreprenør og hadde krav mot Marte i anledning byggearbeid, er ikke til hinder for at Hans kan være forbruker ved kjøpet. Det at oppgaveteksten uttrykkelig omtaler båten som "fritidsbåt", samt det som opplyses om Hans sitt behov for båt, må klart innebære at det her foreligger et forbrukerkjøp.
Mange kandidater overser spørsmålet om det foreligger forbrukerkjøp og gir seg uten videre til å drøfte mangel etter kjøpsloven. Dette må gi trekk, bl.a. fordi en da går glipp av en subsidiær drøftelse mht. prisavslaget, jf. nedenfor.
Deretter må det tas stilling til om det foreligger mangel. Her oppstår to spørsmål: Om kemneren har utlegg i båten ved salget til Hans og om slikt utlegg er en mangel.
Når det gjelder spørsmålet om kemneren har utlegg i båten ved salget til Hans, må kandidatene drøfte og ta stilling til om Kirkerud Båt AS kan påberope seg godtroerverv etter ekstl. § 1. Her må de bl.a. ta stilling til om Kirkerud Båt AS burde ha undersøkt i Løsøreregisteret.
For det tilfelle at Kirkerud Båt AS ikke kan påberope seg godtroerverv, blir det spørsmål om utlegget faller bort ved godtroerverv da Hans kjøpte båten. Kandidatene skal her enkelt slå fast at det å påberope seg rettsvinning ved godtroerverv er en rett, ingen plikt for parten. Mange kandidater bommer her.
Forutsatt at utlegget hefter på båten, må kandidatene altså ta stilling til om dette er mangel. Utgangspunktet er klarligvis at utlegget er mangel, jf. forbrukerkjl. § 15, 2. ledd, g). Boet gjør her gjeldende at Hans hadde overtatt båten "i den stand båten var, og utan ansvar for Kirkerud Båt AS". En slik klausul må naturlig anses å knytte seg til faktiske forhold ved båten. Klausulen bør ikke anses å omfatte rettsmangler. Kandidatene kan imidlertid også drøfte forbrukerkjl. § 17 a) og finne at rettsmangelen medfører at "tingen er i dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers". Etter mitt skjønn er det klart at utlegget utgjør en mangel.
Noen kandidater drøfter også om utlegget kan anses som mangel pga. opplysningssvikt fra Kirkerud Båt AS, jf. forbrukerkjl. § 17 b), jf. § 16, 1. ledd, b). Forutsetningen er da at Kirkerud Båt AS burde kjent til utlegget, jf. foran om hvorvidt Kirkerud Båt AS burde ha undersøkt i Løsøreregisteret. Ettersom det etter forbrukerkjl. er tilstrekkelig for (mangel pga.) opplysningssvikt at selger burde kjent til det aktuelle forhold, kan det være forsvarlig å statuere mangel på dette grunnlag. For kandidater som drøfter mangel etter kjøpsloven, vil imidlertid mangel pga. opplysningssvikt være problematisk, i alle fall dersom dette drøftes iht. kjl. § 19 (1) (b), hvor det tales om "måtte kjenne". Det er klart at Kirkerud Båt AS ikke måtte kjenne til utlegget.
Forutsatt at det foreligger mangel, skal kandidatene drøfte forbrukerkjl. § 31 om prisavslag. Kandidatene skal forutsette at det er reklamert rettidig.
Kandidatene skal her enkelt finne at regelen i § 31, 1. ledd medfører prisavslag på 3 333 kroner, ikke 10 000 kroner (ettersom rettsmangelen reduserer båtens verdi med 1/3, fra 30 000 til 20 000 kroner). Altså kan Hans ikke gis medhold i krav på 10 000 kroner etter denne regelen.
Kandidatene skal deretter drøfte om § 31, 2. ledd kan gi Hans medhold. Det kan ikke kreves så mye av disse drøftelsene.
Til slutt under del I er det spørsmål om Hans kan møte et krav om omstøtelse med krav om betaling av prisavslaget med dets fulle beløp. Det forutsettes her altså at både omstøtelses- og prisavslagskravet fører frem. Det er her spørsmål om rettsvirkningene av omstøtelse, dvs. deknl. § 5-11. Hans har fått overført en båt som var påheftet utlegg med 10 000 kroner. Det følger da av deknl. § 5-11, 2. ledd, jf. 1. ledd, at Hans får medhold. Den forutsetningsvis omstøtelige disposisjonen har beriket Hans med 20 000 kroner, differansen mellom båtens verdi og utlegget.
II
Det første spørsmålet her er om Ole har rettsvernet eiendomsrett til båten. Om dette, se Lilleholt, Godtruerverv og kreditorvern s. 188-206. Kandidatene skal nevne at hovedregelen for slikt rettsvern er overlevering, men at det må antas å være gjeldende rett at det gjøres visse unntak fra hovedregelen, jf. Lilleholt s. 194. Et slikt unntak kan være iht. den såkalte "interesselæren". Kandidatene må da ta stilling til om vilkårene for slikt unntak er oppfylt i vårt tilfelle. En får tro at også svake kandidater klarer å identifisere "interessemomenter" i favør av Ole. Det må imidlertid også sees hen til at Kirkerud Båt AS "måtte få ha båten i lokalet fram til midten av juli". Interesselæren kommer etter mitt syn ikke Ole i møte i vårt tilfelle.
Et annet unntak er kanskje "der ein forbrukar har betalt på forskot til ein yrkesseljar" (Lilleholt l.c.). Ut fra det oppgaveteksten sier om transaksjonen (bruk for båten i ferien, registrering i småbåtregisteret) må det uten nærmere drøftelse kunne legges til grunn at Ole er forbruker. Det må da forsvares at kandidatene konkluderer i favør av Ole på dette grunnlag.
Deretter må det tas stilling til konflikten mellom Pengebanken AS og Ole. Først må det avgjøres om båten gikk inn i varelageret. Det er pantel. § 3-11 (2) (a), "handelsvarer" som her er avgjørende. Problemet ligger i at båten stod på utstilling i salgslokalet. Dette kan likevel ikke være til hinder for at båten anses omfattet av varelagerpantet, sml. Rt 1992.438 (på s. 443-444) om at demonstrasjonsbiler anses omfattet av varelageret.
Forutsatt at båten omfattes av varelageret er det spørsmål om panteretten faller bort ved avhendelse. Nærmere bestemt er det spørsmål om regelen i pantel. § 3-13 (3), jf. § 3-7 (3), 1. pkt. medfører at panteretten består inntil gjenstanden er overlevert til kjøperen, eller om pantet faller bort når kjøperen får rettsvern overfor kreditorbeslag (jf. foregående drøftelse). Om problemet, se Lilleholt s. 194-195 med ytterligere henvisninger.
Om bedømmelsen:
Oppgaven reiser spørsmål av varierende vanskelighetsgrad. Samlet sett er imidlertid oppgaven ikke spesielt krevende. Oppgaveteksten er kort og noen kandidater vil kanskje streve litt med å sette krav og anførsler inn i en naturlig rekkefølge. Det er imidlertid stort sett greit å se hvilke spørsmål oppgaven reiser og hva som skal drøftes.
For å bestå bør kandidatene ha sett en betydelig del av spørsmålene oppgaven reiser og gjennom drøftelsene avdekke et visst minimum av formuerettslig kunnskap og forståelse. Feil og svakheter på enkeltpunkter medfører på vanlig måte økte krav til besvarelsen ellers.
De to beste karakterene bør som utgangspunkt forutsette at kandidatene tar opp de fleste problemene i oppgaven og drøfter på en måte som viser gode
formuerettslige kunnskaper og forståelse. Besvarelser som forsvarer slike
karakterer kjennetegnes gjerne av klart og godt språk og god struktur.
|
Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG Kommentarer til denne siden. |