Sist oppdatert
31. mars 2007 av
TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 4. studieår : JUS241
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
Peder Ås var en ivrig jeger. Stor var derfor gleden da hans onkel testamenterte til ham sin utmarkseiendom i Lillevik. Til eiendommen hørte det tre fellingsløyver for hjort. Grensene for eiendommen var beskrevet i en skylddelingsforretning fra 1898, som Ås fikk kopi av hos sorenskriveren i Storevik. Grensen mot eiendommen til Lars Holm var beskrevet slik: ”… 4 kilometer mot øst til stor stein. Fra stor stein 1200 meter mot nord til kryss i fjell.”
Den første høsten inviterte Ås sin gode venn og jaktkamerat Hans Tastad med for å jakte. De var enige om å være likestilte jegere, slik at den som var i best posisjon skulle skyte når anledningen bød seg. Litt ut på dagen den første jaktdagen befant Ås og Tastad seg i grenseområdet mot eiendommen til Holm, ved en stor stein. Ca 200 meter lenger mot øst var det en annen stor stein. Ås og Tastad var usikre på hvilken stein som var grensesteinen. Ut fra beskrivelsen i skylddelingen sammenholdt med terrenget antok de at det mest sannsynlig var steinen 200 meter lenger bort som var grensesteinen. Med ett åpenbarte det seg en kronhjort 100 meter nord/øst for der de sto. Hjorten hadde et større og vakrere gevir enn noen hjort Ås tidligere hadde sett. Ås tenkte for seg selv: Hodet til den hjorten skal stoppes ut og henges over peisen min koste hva det koste vil. Han skjøt deretter et velrettet skudd i hjertet på hjorten, som døde momentant.
Da Ås og Tastad kom bort til den døde hjorten hørte de høylytte ukvemsord. Det var naboen Lars Holm som meget opphisset kom løpende mot dem. Han ropte ut at de hadde skutt hjorten på hans eiendom, og at han ville anmelde dem til lensmannen for dette. Etter å ha drøftet spørsmålet om eiendomsgrensen måtte Ås og Tastad erkjenne at Holm hadde rett. Grensen gikk ved den første steinen og hjorten var skutt på eiendommen til Holm.
Senere samme kveld inngav Holm anmeldelse og påtalebegjæring mot Ås og Tastad til lensmannen i Lillevik. Ås og Tastad ble satt under tiltale for overtredelse av straffeloven § 407 og for overtredelse av viltloven § 56, jf § 27.
Begge anførte at de ikke hadde utvist tilstrekkelig subjektiv skyld. Videre anførte de at viltlovens regler ikke kunne anvendes. Uansett kunne reglene i viltloven og straffeloven ikke anvendes ved siden av hverandre. I tillegg anførte Tastad at han uansett ikke kunne straffes siden det var Ås som skøyt.
Drøft de anførsler for frifinnelse som er fremsatt Ås og Tastad.
Peder Ås var en fredagskveld på fest på samfunnshuset i Lillevik. Han var beruset. Utenfor festlokalet traff han Lars Holm, som også var beruset. Forholdet mellom dem var dårlig på bakgrunn av hjortejakten høsten før.
Det oppsto en krangel mellom Holm og Ås. Mange festdeltakere samlet seg rundt dem for å bivåne opptrinnet. Ås kom med meget nedsettende omtale av moren til Holm. Bl.a uttalte han at hun var lett på tråden og at det i bygda alltid hadde vært omdiskutert hvem som egentlig var faren til Holm. Holm ble meget hissig og tildelte Ås et hardt slag med knyttet hånd i ansiktet. Ås fikk et kutt under øyet. Ås ble rasende på Holm etter slaget, og uttalte at han skulle skambanke Holm. Som følge av dette løp Holm mot sin bil, som sto parkert like ved. Ås gikk bort til et skogholt og fant en kraftig trestokk. Han løp deretter etter Holm mot bilen. Før Ås nådde frem til bilen, rakk Holm å sette seg i bilen og starte motoren. Holm var regjerende kretsmester i terrengløp. Idet Holm skulle kjøre bort slo Ås hardt i bilens frontrute med trestokken. Det oppsto en stor rose i ruta. Holm kjørte deretter hjem, en distanse på 8 km.
En venninne av Ås kjørte ham til legevakta i Lillevik. Kuttet under øyet ble sydd med tre sting. Deretter inngav Ås anmeldelse og påtalebegjæring mot Holm ved Lillevik lensmannskontor. På bakgrunn av opplysningene fra Ås reise politiet hjem til Holm. Analysen av blodprøven tatt av Holm ca 2 timer etter at han var kommet hjem viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på 1,8 promille.
Den påfølgende dag var Holm innom Lillevik Auto. Lillevik Auto opplyste at det ville koste kr 10.000 å skifte bilens frontrute. Senere denne dag inngav han anmeldelse og påtalebegjæring mot Ås ved Lillevik lensmannskontor for skadeverk.
Holm ble satt under tiltale for legemsbeskadigelse etter straffeloven § 229 første straff-alternativ og for promillekjøring etter vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf § 22 første ledd. Holm hevdet at straffeloven § 229 første straffalternativ ikke kunne anvendes. Uansett hadde han ikke til hensikt å skade Ås. Videre anførte han at han måtte frifinnes på grunn av provokasjon. I tillegg var han i en nødsituasjon i forbindelse med kjøringen. Holm påsto seg derfor frifunnet for begge punktene i tiltalen. Holm erkjente at han ikke hadde drukket mellom kjøreturen og blodprøvetakingen.
Ås ble satt under tiltale for skadeverk etter straffeloven § 291. Han påsto seg frifunnet på grunn av provokasjon.
Drøft om det er grunnlag for å straffe Holm og/eller Ås i forhold til tiltalepunktene.
Peder Ås bodde i Storevik før han flyttet til Lillevik for å overta utmarkseiendommen etter sin onkel. Han var der en tid samboer med Marte Kirkerud. Forholdet mellom Ås og Kirkerud ble anstrengt etter bruddet. Det falt Ås tungt at Kirkerud tok med seg TVen og DVD-spilleren, gjenstander Ås mente tilkom ham. Etter bruddet flyttet Kirkerud inn hos en venninne. Ås hadde gjentatte ganger forsøkt å snakke med Kirkerud for å få gjenstandene tilbake, uten å lykkes.
En dag Ås var i Storevik så han at Kirkerud syklet rundt på en ny kostbar sykkel. Det var en terrengsykkel til ca kr 8.000. Kirkerud hadde alltid vært interessert i sykling, og etter det Ås hadde kjennskap til trente hun nå for å delta i Birkebeineren. Ås tenkte det ville være en fordel å ha sykkelen som pant for å presse frem utlevering av TVen og DVD-spilleren. Dels var sykkelen ny og dyr, og dels ville treningsopplegget til Kirkerud ikke kunne gjennomføres uten sykkelen. Han løp derfor etter Kirkerud mot hennes bopel. Idet Ås kom frem til bopelen så han Kirkerud komme ut av boden ved siden av garasjen. Hun satt en plaststrips i dørhengselen og strammet til, slik at døra skulle holde seg lukket.
Samme natt snek Ås seg bort til boden. Ved hjelp av håndkraft klarte han å slite av plaststripsen, slik at den røk. Ås måtte ta i alt han klarte. Deretter gikk han inn i boden, tok med seg sykkelen og tok den med tilbake til Lillevik. Dagen etter ringte han Kirkerud og fremsatte tilbud om bytte av sykkelen mot TVen og DVD-spilleren. Kirkerud ble rasende, sa hun ville kontakte Storevik politistasjon, og la på.
Etter anmodning fra Storevik politistasjon foretok lensmannen i Lillevik samme dag ransaking hjemme hos Ås. Politiet tok med seg sykkelen.
Kirkerud inngav ingen formell anmeldelse mot Ås. På bakgrunn av en politirapport besluttet statsadvokaten å sette Ås under tiltale for grovt tyveri i medhold av straffeloven § 257, jf § 258. Innbruddsmomentet ble anført som den omstendighet som gjorde tyveriet grovt.
Saken kom opp for Storevik tingrett 8 måneder etter. Ås hevdet at han ikke kunne straffes for tyveri. Videre forelå det ikke innbrudd. Uansett kunne et eventuelt innbruddstyveri ikke anses som grovt. Møtende aktor, en politifullmektig, anførte subsidiært at Ås i så fall måtte domfelles for overtredelse av straffeloven § 392.
Drøft de anførsler Ås og påtalemyndigheten har fremsatt.
* * * * *
Samtlige oppgaver skal besvares.
Peder Ås var ein ivrig jeger. Gleda var difor stor då onkelen hans testamenterte utmarkseigedomen sin i Lillevik til Peder. Til eigedomen høyrde til det tre fellingsløyve for hjort. Grensene for eigedomen var skildra i ei skylddelingsforretning frå 1898, som Ås fekk kopi av hos sorenskrivaren i Storevik. Grensa mot eigedomen til Lars Holm var skildra slik: ”… 4 kilometer mot aust til stor stein. Frå stor stein 1200 meter mot nord til kryss i fjell.”
Den fyrste hausten inviterte Ås sin gode venn og jaktkamerat Hans Tastad med for å jakte. Dei var samde om å være likestilte jegerar, slik at den som var i best posisjon skulle skyte når det vart høve til dette. Litt ut på dagen den fyrste jaktdagen var Ås og Tastad i grenseområdet mot eigedomen til Holm, ved ein stor stein. Ca 200 meter lenger mot aust var det ein annan stor stein. Ås og Tastad var usikre på kva stein som var grensesteinen. Ut i frå skildringa i skylddelinga og sett i høve til med terrenget rekna dei det som mest sannsynleg at det var steinen 200 meter lenger borte som var grensesteinen. Plutseleg kom ein kronhjort til syne 100 meter nord/ast for der dei stod. Hjorten hadde eit større og vakrare gevir enn nokon hjort Ås hadde sett tidlegare. Ås tenkte for seg sjølv: Hovudet til den hjorten skal stoppast ut og hengast over peisen min koste kva det koste vil. Han skaut deretter eit velretta skot i hjartet på hjorten, som døydde momentant.
Då Ås og Tastad kom bort til den daude hjorten høyrde dei høglytte ukvemsord. Det var naboen Lars Holm som svært opphissa kom springande mot dei. Han ropte ut at dei hadde skote hjorten på eigedomen hans, og at han ville melde dei til lensmannen for dette. Etter å ha drøfta spørsmålet om eigedomsgrensa måtte Ås og Tastad erkjenne at Holm hadde rett. Grensa gikk ved den fyrste steinen og hjorten var skoten på eigedomen til Holm.
Seinare same kveld leverte Holm melding (anmeldelse) og påtalebegjæring mot Ås og Tastad til lensmannen i Lillevik. Ås og Tastad vart sett under tiltale for overtreding av straffelova § 407 og for overtreding av viltlova § 56, jf § 27.
Begge anførte at dei ikkje hadde utvist tilstrekkelig subjektiv skuld. Vidare anførte de at viltlova sine reglar ikkje kunne brukast. Uansett kunne reglane i viltlova og straffelova ikkje brukast ved sida av kvarandre. I tillegg anførte Tastad at han uansett ikkje kunne straffast sidan det var Ås som skaut.
Drøft de anførslane for frifinning som er sett fram Ås og Tastad.
Ein fredagskveld var Peder Ås på fest på samfunnshuset i Lillevik. Han var rusa. Utanfor festlokalet trefte han Lars Holm, som også var rusa. Forholdet mellom dei var dårlig på grunn av hjortejakta hausten før.
Det oppstod ein krangel mellom Holm og Ås. Mange festdeltakarar samla seg rundt dei for å sjå på opptrinnet. Ås kom med svært nedsettande omtale av mor til Holm. Mellom anna uttalte han at ho var lett på tråden og at det i bygda alltid hadde vore omdiskutert kven som eigentleg var faren til Holm. Holm vart svært hissig og gav Ås eit hardt slag med knytt hand i ansiktet. Ås fekk eit kutt under auget. Ås vart rasande på Holm etter slaget, og sa at han skulle skambanke Holm. Som følgje av dette sprang Holm mot bilen sin, som stod parkert like ved. Ås gjekk bort til eit skogholt og fann ein kraftig trestokk. Deretter sprang han etter Holm mot bilen. Før Ås nådde fram til bilen, rakk Holm å sette seg i bilen og starte motoren. Holm var regjerande krinsmeister i terrengløp. Idet Holm skulle køyre bort slo Ås hardt i bilen si frontrute med trestokken. Det oppstod ei stor rose i ruta. Deretter køyrde Holm heim, ein distanse på 8 km.
Ei venninne av Ås køyrde han til legevakta i Lillevik. Kuttet under auget vart sydd med tre sting. Deretter leverte Ås inn melding og påtalebegjæring mot Holm ved Lillevik lensmannskontor. På bakgrunn av opplysningane frå Ås reise politiet heim til Holm. Analysen av blodprøva tatt av Holm ca 2 timer etter at han var komen heim viste ein alkoholkonsentrasjon i blodet på 1,8 promille.
Den påfølgjande dagen var Holm innom Lillevik Auto. Lillevik Auto opplyste at det ville koste kr 10.000 å skifte bilen si frontrute. Seinare denne dagen leverte han melding og påtalebegjæring mot Ås ved Lillevik lensmannskontor for skadeverk.
Holm vart sett under tiltale for lekamskade etter straffelova § 229 fyrste straff-alternativ og for promillekøyring etter vegtrafikklova § 31 fyrste ledd, jf § 22 fyrste ledd. Holm hevda at straffelova § 229 fyrste straffalternativ ikkje kunne brukast. Uansett hadde han ikkje til hensikt å skade Ås. Vidare anførte han at han måtte frifinnast på grunn av provokasjon. I tillegg var han i ein naudsituasjon i samband med køyringa. Holm påsto seg difor frifunnen for begge punkta i tiltalen. Holm erkjende at han ikkje hadde drukke mellom køyreturen og blodprøvetakinga.
Ås vart sett under tiltale for skadeverk etter straffelova § 291. Han påsto seg frifunnen på grunn av provokasjon.
Drøft om det er grunnlag for å straffe Holm og/eller Ås i høve til tiltalepunkta.
Peder Ås budde i Storevik før han flytta til Lillevik for å ta over utmarkseigedomen etter onkelen sin. Han var der ei tid sambuar med Marte Kirkerud. Forholdet mellom Ås og Kirkerud vart vanskeleg etter brotet. Det var tungt for Ås at Kirkerud tok med seg TVen og DVD-spelaren, gjenstandar Ås mente tilkom ham. Etter brotet flytta Kirkerud inn hos ei venninne. Ås hadde gjentekne gongar prøvd å snakke med Kirkerud for å få gjenstandane tilbake, utan å lykkast.
Ein dag Ås var i Storevik såg han at Kirkerud sykla rundt på ein ny kostbar sykkel. Det var ein terrengsykkel til ca kr 8.000. Kirkerud hadde alltid vært interessert i sykling, og etter det Ås hadde kjennskap til trente ho no for å delta i Birkebeineren. Ås tenkte det ville være ein fordel å ha sykkelen som pant for å presse fram utlevering av TVen og DVD-spilleren. Dels var sykkelen ny og dyr, og dels ville treningsopplegget til Kirkerud ikkje kunne gjennomførast utan sykkelen. Han sprang difor etter Kirkerud mot hennar bustad. Idet Ås kom fram til bustaden så han Kirkerud komme ut av boda ved sida av garasjen. Ho sette ein plaststrips i dørhengselen og stramma til, slik at døra skulle halde seg lukka.
Same natt sneik Ås seg bort til boda. Ved hjelp av handkraft klarte han å slite av plaststripsen, slik at den røyk. Ås måtte ta i alt han klarte. Deretter gikk han inn i boda, tok med seg sykkelen og tok den med tilbake til Lillevik. Dagen etter ringde han Kirkerud og sett fram ei tilbod om bytte av sykkelen mot TVen og DVD-spilleren. Kirkerud vart rasande, sa hun ville kontakte Storevik politistasjon, og la på.
Etter førespurnad frå Storevik politistasjon gjorde lensmannen i Lillevik same dag ransaking heime hos Ås. Politiet tok med seg sykkelen.
Kirkerud leverte inga formell melding (anmeldelse) mot Ås. På bakgrunn av ein politirapport bestemte statsadvokaten å sette Ås under tiltale for grovt tjuveri i medhald av straffelova § 257, jf § 258. Innbrotsmomentet vart nemnt som det forholdet som gjorde tjuveriet grovt.
Saka kom opp for Storevik tingrett 8 månader etter. Ås hevda at han ikkje kunne straffast for tjuveri. Vidare var det ikkje innbrot. Uansett kunne eit eventuelt innbrotstjuveri ikkje reknast som grovt. Møtande aktor, ein politifullmektig, anførte subsidiært at Ås i så fall måtte domfellast for overtreding av straffelova § 392.
Drøft de anførslane Ås og påtalemakta har sett fram.
* * * * *
Alle oppgåver skal løysast.
|
|