Sist oppdatert
31. mars 2007 av
TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 4. studieår : JUS241
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
Peder Ås eide en VW Golf 1999 modell. Bilen kjøpte han av Hans Tastad ca åtte måneder tidligere. Det hadde ikke vært noen problemer med bilen, men Ås hadde etter hvert fått mistanke om at bilen var kjørt ca 30.000 km mer enn de 110.000 km som kilometertelleren nå viste.
Marte Kirkerud, tanten til Peder Ås, var gått bort for en tid tilbake. Peder Ås var som hennes favorittnevø tilgodesett med kr 200.000 i testamentet. Pengene hadde han nettopp fått utbetalt. For første gang i sitt liv hadde han nå råd til å kjøpe en helt ny VW Golf, forutsatt at han solgte den gamle. Bilen ble derfor lagt ut for salg gjennom en annonse i Lillevik Blad.
Lars Holm tok kontakt etter å ha lest annonsen. Etter en prøvetur ble de enige om en kjøpesum på kr 87.000. Dette var kr 8.000 mindre enn hva Peder Ås selv hadde betalt, men han syntes verditapet var akseptabelt siden han etter overtakelsen fra Hans Tastad hadde kjørt ca 10.000 km med bilen.
Peder Ås opplyste ikke om sin mistanke om at bilen hadde gått ca 30.000 km mer enn hva kilometertelleren viste. Selv om mistanken var reell, så hadde han ikke håndfaste bevis. Videre antok han at verdidifferansen ikke ville være mer enn på ca kr 5.000 dersom mistanken faktisk var korrekt. Han hadde imidlertid ikke sjekket dette nærmere.
Den 20. juli 2005 fikk Lars Holm overlevert bilen med signert salgsmelding mot fremvisning av kvittering på at kr 87.000 var overført kontoen til Peder Ås.
Én uke etter overleveringen av bilen kom Lars Holm i kontakt med Ole Vold utenfor Lillevik supermarked. Ole Vold, som var nabo av Hans Tastad, kjente bilen straks igjen som Tastads gamle. Uoppfordret spurte han om Holm visste at kilometertelleren var stilt tilbake med 30.000 km. Tastad hadde selv opplyst dette en gang de noe bedugget satt og drakk øl i hagen. Lars Holm ble bestyrtet over opplysningene.
Enkle undersøkelser viste at bilen hadde kr 12.000 lavere verdi dersom korrekt kjørelengde ble lagt til grunn. Lars Holm tok kontakt med Peder Ås og krevde prisavslag med kr 12.000, noe Ås bestemt avviste. Deretter skrev Holm brev til Lillevik lensmannskontor der den faktiske situasjon ble beskrevet. Brevet ble avsluttet slik: «Jeg begjærer Peder Ås tiltalt og straffet for bedrageri.»
Lars Holm følte seg ikke trygg på at politiets etterforskning ville lede til at han fikk tilbake kr 12.000. Han begynte derfor å spane på Peder Ås. En ettermiddag Ås klippet plenen, snek Holm seg inn i huset hans og tok kr 12.000 fra lommeboka til Ås. Vel hjemme ringte Holm til Ås, fortalte hva han hadde gjort, og sa at den kjøpsrettslige tvisten nå var oppe og avgjort. Peder Ås ble rasende og anmeldte Lars Holm for tyveri.
Statsadvokaten tiltalte Peder Ås for bedrageri etter straffeloven § 270 nr 1. Grunnlaget var tilbakehold av opplysninger i forbindelse med bilsalget. Det fremgikk av tiltalen at allmenne hensyn krevde påtale. Statsadvokaten tok i tillegg ut tiltale mot Lars Holm for tyveri av kr 12.000, jf straffeloven § 257. Sakene ble forent til felles behandling.
Under hovedforhandlingen den 24. januar 2006 erkjente både Peder Ås og Lars Holm de faktiske forhold. Begge nektet imidlertid straffskyld. Ut fra bevisføringen var det ingen tvil om at Hans Tastad hadde stilt kilometertelleren tilbake med 30.000 km. Videre var det ingen tvil om at verdien på Golfen i juli 2005 var kr 12.000 lavere enn kjøpesummen dersom korrekt kjørelengde ble lagt til grunn.
Forsvareren til Peder Ås påsto frifinnelse. Peder Ås hadde ikke overskredet grensen for akseptabel oppførsel ved bruktbilsalg.
Også forsvareren til Lars Holm påsto frifinnelse. Holm hadde krav på kr 12.000 i prisavslag, og kunne derfor ikke dømmes for tyveri. Aktor avviste dette, og mente at det kjøpsrettslige aspektet var irrelevant i straffesaken.
Drøft de anførslene som er fremsatt. Mulige overtredelser av andre straffebud enn nevnt i tiltalen skal ikke drøftes.
Peder Ås var tidligere den ledende narkotikaleverandøren i Lillevik. De siste to årene hadde forretningene imidlertid gått stadig dårligere. Årsaken var at den russiske mafia hadde erobret stadig nye markedsandeler. Tre måneder tidligere hadde Ås utarbeidet en snedig plan for å gjenerobre tapte markedsandeler, men planen slo feil. Det gikk nå rykter om at mafiaen ville sende en av sine «ryddegutter» for å ta livet av Ås.
Lars Holm, innehaver av forretningen «Spaneren» i Storevik, drev det stort innenfor salg av utstyr til jakt, overvåkning mv. Tirsdag 10. januar 2006 kom en kunde inn i butikken og presenterte seg som Igor på et noe gebrokkent engelsk. Han ønsket å kjøpe finlandshette, kjeledress og hansker. Holm reagerte ikke spesielt på dette. Det var ikke uvanlig at kundene var litt mistenkelige.
Dagen etter kom Hans Tastad inn i forretningen til Lars Holm. Tastad var kjent for å være godt informert om hva som rørte seg i Lilleviks underverden. Han fortalte at en russisk leiemorder angivelig var kommet til Lillevik, og at vedkommende benyttet navnet Igor. Det gikk kaldt nedover ryggen på Lars Holm, men han sa intet om kunden dagen i forveien. Holm tenkte at det utstyret som ble kjøpt dagen i forveien kanskje skulle benyttes i forbindelse med et drap. Videre ble han bekymret for Peder Ås, som i følge ryktene hadde kommet på kant med den russiske mafiaen. Lars Holm var livredd for den rusiske mafia, og ville ikke for noe i verden fortelle noen om sin bekymring, uansett mulige konsekvenser for Ås eller andre.
Politiet tok ryktene om Peder Ås alvorlig og iverksatte en omfattende etterretningsoperasjon. Fra sikre kilder fikk politiet torsdag den 12. januar 2006 informasjon om at leiemorderen Igor var ankommet Lillevik, og at Igor trolig ville gå til aksjon mot Peder Ås kommende natt.
Aksjonen om kvelden og natta ble ledet av beredskapstroppen ved Storevik politistasjon. Fire tjenestemenn ble plassert i stua til Peder Ås, som lå rett innenfor ytterdøra i første etasje. Fire andre tjenestemenn ble plassert på soverommet til Peder Ås i andre etasje, inne i klesskapet. Bakgrunnen var risikoen for at Igor ville ta seg inn gjennom soveromsvinduet ved hjelp av stige. En livaktig dukke ble plassert i senga til Peder Ås.
Politiets aksjon gikk etter planen. Idet Igor kom inn gjennom utgangsdøra kl 03:00, så stormet tjenestemennene i stua frem og pågrep ham. Igor var iført kjeledress, hansker og finlandshette, som den senere etterforskning viste at var kjøpt i forretningen til Lars Holm.
Igor ble tiltalt for overtredelse av straffeloven § 233 første og annet ledd, jf § 49, for forsøk på overlagt drap. Lars Holm ble tiltalt for medvirkning til forsøk på overlagt drap iht. de samme bestemmelser.
Under hovedforhandlingen erkjente Igor de faktiske forhold, herunder at drapet var nøye planlagt og at han var fast bestemt på å skyte Peder Ås mens han lå i senga. Han var kjent med at senga til Ås lå i andre etasje. Igor la heller ikke skjul på at han ikke var noen debutant på dette området. Forsvareren til Igor bestred likevel at det var grunnlag for domfellelse etter tiltalen. Det lå intet levende menneske i senga til Peder Ås. Ingen fare for liv eller helse hadde derfor oppstått. I tillegg befant Igor seg fortsatt på forberedelsesstadiet da han ble pågrepet.
Lars Holm erkjente også de faktiske forhold under hovedforhandlingen. Forsvareren hans bestred likevel at Holm kumme dømmes etter tiltalen. Holm hadde kun solgt lovlige varer som ledd i sin lovlige forretningsvirksomhet. Videre hadde han verken ved salget av gjenstandene eller senere utvist tilstrekkelig skyld. I tillegg anførte forsvareren at Holm, på grunn av sin frykt for den russiske mafia, var i en nødssituasjon. Aktor og forsvarer var enige om at retten ikke kunne foreta en omsubsumering til straffeloven § 139, jf straffeprosessloven § 38.
Drøft de anførslene som er fremsatt av forsvarerne. Mulige overtredelser av andre straffebud enn nevnt i tiltalen skal ikke drøftes.
-------------
Både oppgave I og II skal løses.
Peder Ås eigde ein VW Golf 1999 modell. Bilen kjøpte han av Hans Tastad omlag åtte månader tidlegare. Det hadde ikkje vore noko problem med bilen, men Ås hadde etter kvart fått mistanke om at bilen var køyrd omlag 30.000 km meir enn dei 110.000 km som kilometerteljaren no viste.
Marte Kirkerud, tanta til Peder Ås, var gått bort for ei tid sidan. Peder Ås var som favorittnevøen hennar tilgodesett med kr 200.000 i testamentet. Pengane hadde han nettopp fått utbetalt. For første gong i livet hadde han no råd til å kjøpe ein heilt ny VW Golf, dersom han selde den gamle. Bilen vart difor lagt ut for sal gjennom ein annonse i Lillevik Blad.
Lars Holm tok kontakt etter å ha lese annonsen. Etter ein prøvetur vart dei samde om ein kjøpesum på kr 87.000. Dette var kr 8.000 mindre enn det Peder Ås sjølv hadde betalt, men han syntest verditapet var akseptabelt sidan han etter overtakinga frå Hans Tastad hadde køyrd omlag 10.000 km med bilen.
Peder Ås opplyste ikkje om mistanken han hadde om at bilen hadde gått omlag 30.000 km meir enn det kilometerteljaren viste. Sjølv om mistanken var reell, så hadde han ikkje håndfaste bevis. Vidare gjekk han ut frå at verdidifferansen ikkje ville vere meir enn på omlag kr 5.000 dersom mistanken faktisk var korrekt. Han hadde likevel ikke sjekka dette nærare.
Den 20. juli 2005 fekk Lars Holm overlevert bilen med signert salsmelding mot framsyning av kvittering på at kr 87.000 var overført kontoen til Peder Ås.
Éi veke etter overleveringa av bilen kom Lars Holm i kontakt med Ole Vold utanfor Lillevik supermarked. Ole Vold, som var naboen til Hans Tastad, kjende bilen straks igjen som Tastad sin gamle. Uoppmoda spurte han om Holm visste at kilometerteljaren var stilt tilbake med 30.000 km. Tastad hadde sjølv opplyst dette ein gong dei noko bedugga sat og drakk øl i hagen. Lars Holm vart forskrekka over opplysningane.
Enkle undersøkingar viste at bilen hadde kr 12.000 lågare verdi dersom korrekt køyrelengde vart lagt til grunn. Lars Holm tok kontakt med Peder Ås og kravde prisavslag med kr 12.000, noko Ås bestemt avviste. Deretter skreiv Holm brev til Lillevik lensmannskontor der han gjorde greie for den faktiske situasjonen. Brevet vart avslutta slik: «Eg krev Peder Ås tiltala og straffa for bedrageri.»
Lars Holm kjende seg ikkje trygg på at politiet si etterforsking ville føre til at han fekk attende kr 12.000. Han byrja difor å spane på Peder Ås. Ein ettermiddag Ås klippa plenen, sneik Holm seg inn i huset hans og tok kr 12.000 frå lommeboka til Ås. Vel heime ringde Holm til Ås, fortalde kva han hadde gjort, og sa at den kjøpsrettslege tvisten no var oppe og avgjord. Peder Ås vart rasande og melde Lars Holm for tjuveri.
Statsadvokaten tiltala Peder Ås for bedrageri etter straffelova § 270 nr 1. Grunnlaget var atterhald av opplysningar i samband med bilsalet. Det gjekk fram av tiltalen at allmenne omsyn kravde påtale. Statsadvokaten tok i tillegg ut tiltale mot Lars Holm for tjuveri av kr 12.000, jf straffelova § 257. Sakene vart sameina til felles handsaming.
Under hovudforhandlinga den 24. januar 2006 vedgjekk både Peder Ås og Lars Holm dei faktiske forholda. Begge nekta likevel straffskuld. Ut frå bevisføringa var det ingen tvil om at Hans Tastad hadde stilt kilometerteljaren tilbake med 30.000 km. Vidare var det ingen tvil om at verdien på Golfen i juli 2005 var kr 12.000 lågare enn kjøpesummen dersom korrekt køyrelengde vart lagt til grunn.
Forsvararen til Peder Ås påstod frifinning. Peder Ås hadde ikkje overskride grensa for akseptabel oppførsel ved bruktbilsal.
Også forsvararen til Lars Holm påstod frifinning. Holm hadde krav på kr 12.000 i prisavslag, og kunne difor ikkje dømmast for tjuveri. Aktor avviste dette, og meinte at det kjøpsrettslege aspektet var irrelevant i straffesaka.
Drøft dei merknadene som er sett fram. Moglege brot på andre straffebod enn dei som er nemnde i tiltalen skal ikkje drøftast.
Peder Ås var tidlegare den leiande narkotikaleverandøren i Lillevik. De siste to åra hadde forretningane likevel gått stadig dårlegare. Årsaka var at den russiske mafiaen hadde erobra stadig nye marknadsdelar. Tre månader tidlegare hadde Ås utarbeidd ein snedig plan for å gjenerobre tapte marknadsdelar, men planen slo feil. Det gjekk no rykter om at mafiaen ville sende ein av sine «ryddegutar» for å ta livet av Ås.
Lars Holm, innehavar av forretninga «Spaneren» i Storevik, dreiv det stort innan sal av utstyr til jakt, overvaking mv. Tysdag 10. januar 2006 kom ein kunde inn i butikken og presenterte seg som Igor på eit noko gebrokkent engelsk. Han ynskte å kjøpe finlandshette, kjeledress og hanskar. Holm reagerte ikkje spesielt på dette. Det var ikkje uvanleg at kundane var litt mistenkelege.
Dagen etter kom Hans Tastad inn i forretninga til Lars Holm. Tastad var kjent for å vere godt informert om kva som rørte seg i Lillevik si underverd. Han fortalte at ein russisk leigemordar skulle ha komme til Lillevik, og at vedkommande brukte namnet Igor. Det gjekk kaldt nedover ryggen på Lars Holm, men han sa ikkje noko om kunden dagen i førevegen. Holm tenkte at det utstyret som vart kjøpt dagen i førevegen kanskje skulle brukast i samband med eit drap. Vidare vart han uroleg for Peder Ås, som i følgje rykta hadde komme på kant med den russiske mafiaen. Lars Holm var livredd for den russiske mafiaen, og ville ikkje for noko i verda fortelje nokon om redslene sine, uansett moglege konsekvensar for Ås eller andre.
Politiet tok rykta om Peder Ås alvorleg og sette i verk ein omfattende etterretningsoperasjon. Frå sikre kjelder fekk politiet torsdag den 12. januar 2006 informasjon om at leigemordaren Igor var kommen til Lillevik, og at Igor truleg ville gå til aksjon mot Peder Ås kommande natt.
Aksjonen om kvelden og natta vart leia av beredskapstroppen ved Storevik politistasjon. Fire tenestemenn vart plasserte i stova til Peder Ås, som låg rett innanfor ytterdøra i første etasje. Fire andre tenestemenn vart plassert på soverommet til Peder Ås i andre etasje, inne i klesskapet. Bakgrunnen var risikoen for at Igor ville ta seg inn gjennom soveromsvindauget ved hjelp av stige. Ei livaktig dokke vart plassert i senga til Peder Ås.
Politiet sin aksjon gjekk etter planen. Idet Igor kom inn gjennom utgangsdøra kl 03:00, så storma tenestemennene i stova fram og pågreip han. Igor var iført kjeledress, hanskar og finlandshette, som den seinare etterforskinga viste at var kjøpt i forretninga til Lars Holm.
Igor vart tiltala for brot på straffelova § 233 første og andre ledd, jf § 49, for forsøk på overlagt drap. Lars Holm vart tiltala for medverknad til forsøk på overlagt drap i medhald av dei same føresegnene.
Under hovudforhandlinga vedgjekk Igor dei faktiske forholda, mellom anna at drapet var nøye planlagt og at han var fast bestemt på å skyte Peder Ås medan han låg i senga. Han var kjent med at senga til Ås låg i andre etasje. Igor la heller ikke skjul på at han ikkje var nokon debutant på dette området. Forsvararen til Igor nekta likevel for at det var grunnlag for domfelling etter tiltalen. Det låg ikkje noko levande menneske i senga til Peder Ås. Ingen fare for liv eller helse hadde difor oppstått. I tillegg var Igor framleis på førebuingsstadiet då han vart pågripen.
Lars Holm vedgjekk også dei faktiske forholda under hovudforhandlinga. Forsvararen hans nekta likevel for at Holm kumme dømmast etter tiltalen. Holm hadde berre seld lovlege varer som ledd i den lovlege forretningsverksemda si. Vidare hadde han korkje ved salet av gjenstandane eller seinare utvist tilstrekkeleg skuld. I tillegg gjorde forsvararen gjeldande at Holm, på grunn av frykta for den russiske mafiaen, var i ein naudsituasjon. Aktor og forsvarar var samde om at retten ikkje kunne gjere ei omsubsumering til straffelova § 139, jf straffeprosesslova § 38.
Drøft dei merknadene som er sett fram av forsvararane. Moglege brot på andre straffebod enn dei som er nemnde i tiltalen skal ikke drøftast.
-------------
Både oppgåve I og II skal løysast.
|
|