Sist oppdatert 10. september 2004 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 4. studieår : JUS242
I
Dolly mente at Petter i september 2001 hadde påført henne store lidelser p.g.a. uaktsom behandling av etsende syrer. I april 2002 stevnet hun derfor Petter for Bergen tingrett med følgende påstand: erstatning for tapt arbeidsfortjeneste kr. 60.000, ménerstatning kr. 100.000 og erstatning for tort og svie kr. 30.000. Som begrunnelse for kravet om tapt arbeidsfortjeneste ble anført sykdom i perioden 1.10. til 31.12.2001. Det ble vedlagt stevningen en erklæring fra Dollys arbeidsgiver datert 3.mars 2002 hvor denne bekreftet hvor lenge Dolly hadde arbeidet hos ham og hvilken månedslønn hun hadde pr. september 2001.
Petters advokat gjorde gjeldende at arbeidsgiverens erklæring ikke kunne godtas som bevis og at erklæringen skulle tas ut av saken.
a) Har Petters advokat rett i dette? Begrunn svaret.
Tingretten tok stilling til alle kravene i en dom som ble rettskraftig i september 2002. Dolly fikk her ikke medhold i erstatning for tapt arbeidsfortjeneste. Derimot kom tingretten til at Dolly hadde krav på minst kr. 160.000 i ménerstatning og dessuten kr. 30.000 i erstatning for tort og svie. Dolly ble derfor tilkjent det totale påstandsbeløpet på kr. 190.000.
b) Hvilke kommentar har du til domsslutningen.
I oktober 2003 stevner Dolly ennå en gang Petter for Bergen tingrett med krav om erstatning for tapt arbeidsfortjeneste for perioden 1.2.2003 til 31.03.2003. Som begrunnelse for dette krav påberoper hun seg den samme uaktsomme opptreden fra Petters side som hun tidligere påberopte seg.
c) Skal tingretten realitetsbehandle dette kravet? Begrunn svaret.
II
En grensestrid som i mange år hadde versert mellom Ole Vold og Petter Kirkerud ble brakt inn for domstolene. Under saksforberedelsen ble det fra Volds side reist krav om at Petter Kirkeruds far, Andreas Kirkerud, skulle fremlegge et privatbrev hvor grensestriden blir omtalt. Det opplyses at brevet ble skrevet av Petter Kirkerud. Andreas Kirkerud gjorde gjeldende at han ikke hadde fremleggelsesplikt på grunn av slektskapsforholdet.
Avgjør spørsmålet om fremleggelsesplikt?
III
Besvar kort spørsmålene nedenfor under a)-c):
Kan en politiadvokat
a) ta ut tiltale for overtredelse av straffeloven § 231?
b) treffe beslutning om anke i straffesak som gjelder straffeloven § 228, 1.
ledd?
Straffeprosessloven § 171, 1.ledd inneholder følgende grunnvilkår for pågripelse (og varetektsfengsling):
”Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder”.
c) Hva ligger i kravet om skjellig grunn til mistanke?
IV
Det ble utferdiget forelegg mot Peder Ås for overtredelse av vtrl. § 5 jfr. § 31 jfr. skiltreglene om forbud mot å kjøre på rødt lys. Peder nektet å vedta forelegget og saken ble sendt til pådømmelse i Lillevik tingrett.
Under hovedforhandlingen ble det fremlagt en del fotomateriale som viste kryssets beliggenhet. På en skisse som ble fremlagt, var det inntegnet hvor politifolkene hadde stått under kontrollen.
Etter at hovedforhandlingen var ferdig, trakk retten seg tilbake til domskonferanse. Dommerfullmektigen fant da ut at det ville være smart av retten å ta en tur for å se på det aktuelle krysset hvor forseelsen skulle ha funnet sted. Dommerfullmektigen og de to meddommerne reiste til krysset, og gikk først opp til det sted hvor politibilen med videokamera hadde stått. De gikk deretter ned til krysset og besiktiget dette, for til slutt å gå opp til det sted politibetjent Holm hadde stått for å se hva han kunne ha observert i forbindelse med det påtalte forhold.
Tingretten frifant Ås. Av domsgrunnene fremgikk det at åstedsbefaringen viste at det var så vidt usikkert om vitnene kunne observere om det var rødt lys, at tvilen måtte komme Ås til gode.
Dommen ble anket av Påtalemyndigheten som påsto at dommen måtte oppheves da retten egenhendig hadde foretatt åstedsbefaring uten at partene fikk anledning til å delta.
Drøft og avgjør om det er begått saksbehandlingsfeil.
V
Lars Holm og Peder Ås ble satt under tiltale ved Lillevik tingrett for bl.a. omsetning eller medvirkning til omsetning av narkotika slik:
«I tidsrommet fra 27. mars 2002 til onsdag 18. februar 2003 i Østlandsområdet, å ha omsatt ved en eller flere anledninger narkotisk stoff, formentlig noen kilo marihuana, for til sammen ca kr 70.000,- eller deler av dette beløpet eller medvirket hertil.»
Under hovedforhandlingen nektet Holm å forklare seg om dette, da tiltalen ifølge Holm bygde på opplysninger han ga under etterforskningen av en alvorlig voldssak - og da under løfte fra politibetjent Berger om at dette "bare skulle benyttes som bakgrunnsopplysninger i voldssaken". Voldssaken ble senere henlagt på grunn av bevisets stilling.
Under hovedforhandlingen protesterte Holms forsvarer både mot den for generelle tiltalebeslutningen og mot at tiltaltes politiforklaring i tilknytning til voldssaken ble lest opp. Han protesterte også mot at politibetjent Berger skulle forklare seg om innholdet i avhøret. Både tiltalte og Berger forklarte seg imidlertid om forholdene rundt avhøret, og politibetjent Berger bestred at det var gitt noe slikt løfte som nevnt av tiltalte. Forsvarer anførte at tvil om dette måtte komme tiltalte til gode.
Også Peder Ås forsvarer protesterte mot at Lars Holms politiforklaring ble lest opp. Det ble vist til at det var umulig å forsvare seg mot ”vitneførsel” av en slik karakter når han aldri var gitt anledning til å stille vitnet Lars Holm spørsmål.
Drøft og avgjør om
det foreligger en saksbehandlingsfeil hensett til hvordan tiltalebeslutningen er utformet
politiforklaringen fra Lars Holm kan leses opp
om politibetjent Berger kan forklare seg om innholdet i politiforklaringen
|
Sist oppdatert 10. september 2004 av TEG Kommentarer til denne siden. |