Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 4. studieår : JUS242
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
Peder Ås bodde i Lillevik. En lørdagskveld satt han hjemme foran TVen. Litt ut på kvelden dunket det på døra. Utenfor sto Lars Holm, som Ås skyldte kr 10.000 etter kjøp av amfetamin noen uker tidligere. Ås hadde ikke penger. Dette hadde han fortalt Holm flere ganger den siste uka. Holm var etter hvert blitt utålmodig. Holm stormet inn da Ås åpnet døra. Ås skrek opp. Han ble derfor raskt kneblet. Deretter slo og sparket Holm til Ås en rekke ganger i hodet og kroppen. Til slutt svimte Ås av.
Naboen til Ås, Marte Kirkerud, så Holm ankomme boligen til Ås. Hun ble forskrekket da hun så Holm storme inn. Politiet ble derfor kontaktet pr telefon. Til politiets operasjonssentral i Storevik oppgav Kirkerud at en person hun antok kunne være Lars Holm hadde stormet inn i huset til Peder Ås, og at Ås nå trolig var i stor fare. Politioverbetjent Hans Tastad, som mottok meldingen, bad Kirkerud holde seg innendørs og observere huset til Ås inntil politiet ankom.
Politiet rykket ut med tre patruljer fra Storevik. Etter ca 1 time kom de frem til Lillevik. De fant Ås bevisstløs og sterkt forslått inne i huset. Gjerningsmannen var forsvunnet. Ås ble fraktet til sykehus.
Kirkerud ble tatt med til avhør samme kveld. I avhøret bekreftet hun at det var Lars Holm som hadde ankommet til Peder Ås sitt hus. Hun gjenkjente Holm fordi han var kjent som en narkotikaselger i Lillevik. Ca 15 minutter etter at Holm ankom så hun at han gikk ut av døra. Holm hadde blod på jakka. Det var først på dette tidspunkt at hun så vedkommendes ansikt og ble helt sikker på at det var Lars Holm. I den perioden som gikk frem til politiet ankom så hun ingen andre personer i området. Avhøret ble foretatt av politibetjent Ole Vold.
Peder Ås ble forsøkt avhørt. Som følge av slag og spark mot hode hadde han imidlertid fullstendig hukommelsestap.
Lars Holm ble pågrepet to dager etter. Politiet begjærte han varetektsfengslet ved Storevik tingrett. I begjæringen fra politiet het det bl.a:
”Siktede begjæres fengslet for et tidsrom av 4 uker. Fengslingsgrunnlaget er gjentakelsesfare, jf straffeprosessloven § 184 annet ledd, jf § 171 første ledd nr 3. Det tas sikte på å holde siktede fengslet frem til hovedforhandling. Hovedfor-handling antas å bli avholdt om ca 9 uker.”
Storevik tingrett fengslet Lars Holm for 4 uker. I premissene for fengslingskjennelsen ble følgende uttalt om vilkårene i straffeprosessloven § 170a og § 171 første ledd nr 3:
”Siktede er ikke tidligere straffet. På bakgrunn av den hensynsløse handlemåten som er beskrevet i siktelsen sammenhold med siktedes livssituasjon for øvrig, mener retten imidlertid at det er sannsynlighetsovervekt for at siktede, om han ikke fengsles, på ny vil begå kriminalitet i en aller annen form med en strafferamme av fengsel i mer enn 6 måneder. Fengsling er nødvendig for å hindre dette. Retten mener derfor at vilkårene for fengsling etter straffeprosessloven § 184 annet ledd, jf § 171 første ledd nr 3, foreligger.
Det foreligger ikke helsemessige, sosiale eller familiære grunner som innebærer at en fengsling av siktede utgjør en større belastning for ham enn hva som er vanlig for personer som varetektsfengsles. Ut fra sakens alvor mener retten derfor at fengsling i 4 uker som anmodet ikke utgjør noe uforholdsmessig inngrep overfor ham, jf straffeprosessloven § 170a annet punktum. Retten mener videre det er tilstrekkelig grunn til å ta begjæringen til følge, jf loven § 170a første punktum.”
Har Storevik tingrett tolket straffeprosessloven § 170a og § 171 første ledd nr 3 riktig?
Etter kjæremål løslot lagmannsretten Lars Holm.
Statsadvokaten tok ut tiltale mot Holm for overtredelse av straffeloven § 229 første straffalternativ, jf § 232. Forsvarer ble oppnevnt for Holm da tiltalen kom inn til Storevik tingrett. I bevisoppgaven var det bl.a oppført vitneforklaring fra Marte Kirkerud og fra politioverbetjent Hans Tastad.
Ca 1 uke før berammet hovedforhandling begynte en gjeng med skumle menn på motorsykkel å kjøre forbi huset til Kirkerud. Dette skjedde hver kveld etter mørkets frembrudd. Kirkerud ble livredd, men våget ikke å ringe politiet. Kvelden før hovedforhandlingen skulle starte postet hun et brev til politibetjent Vold der hun redegjorde for situasjonen og opplyste at hun nå gikk i dekning på hemmelig sted.
Lars Holm møtte ikke til hovedforhandlingen til tross for lovmessig innkalling. I medhold av straffeprosessloven § 281 ble saken fremmet i hans fravær. Det var ikke omtvistet at saken kunne og burde fremmes i tiltaltes fravær. I politiavhør hadde Holm nektet enhver befatning med saken og avvist at han var i Lillevik den aktuelle kvelden.
Aktor fremla brevet fra Kirkerud. Foruten den varslede vitneforklaringen fra politioverbetjent Tastad begjærte han ny bevisførsel i form av opplesning av politiforklaringen til Kirkerud samt avhør av politibetjent Vold. Forsvareren protesterte kraftig, både mot at politioverbetjent Tastad kunne forklare seg om samtalen med Kirkerud, mot at Kirkerud sin politiforklaring kunne leses opp og mot at politibetjent Vold kunne forklare seg om hva som fremkom under avhøret av Kirkerud.
Det var ikke omtvistet at forklaringen til Kirkerud var et meget viktig bevis i saken. Videre var det enighet om at det var en liten sannsynlighetsovervekt for at Lars Holm hadde besørget at gjengen med motorsykler startet å kjøre forbi huset til Kirkerud, men heller ikke mer.
Drøft om forsvarerens krav må tas til følge.
Peder Ås var blitt sagt opp fra sin stilling som direktør. Inntektsnedgangen innebar at han måtte selge huset. Salget ble markedsført gjennom eiendomsmegler. Lars Holm kjøpte huset for kr 1,5 millioner.
Noen måneder etter overtakelsen oppdaget Holm en lukt i huset, som han mente var unaturlig. Han klarte ikke å lokalisere lukten, men den var skjemmende. Som følge av dette oppsøkte Holm advokat Ole Vold. På vegne av Holm skrev advokat Vold brev til Ås med krav om kr 300.000 i prisavslag. Stevning ville bli tatt ut dersom kravet ikke ble innfridd innen 1 måned. Ås avviste kravet. Han henviste i sitt svarbrev til at han hadde forelagt saken for sin nabo, advokat Marte Kirkerud, under en grillfest hos henne noen dager tidligere. Kirkerud mente kravet var grunnløst.
Advokat Vold tok deretter på vegne av Holm ut stevning ved Storevik tingrett. Det ble opplyst at Holm og Ås hadde vært bistått av advokat under saksforberedelsen, og at saksøkeren og hans advokat anså det hensiktsløst å bringe saken inn for forliksrådet med sikte på megling. Om grunnlaget for kravet het det i stevningen:
Det er en skjemmende lukt i huset. Årsaken er usikker. Lukten utgjør en mangel etter avhendingsloven, som kreves kompensert gjennom prisavslag.
Peder Ås ble bestyrtet da stevningen ble forkynt for ham, og besluttet å sette advokat Kirkerud på saken. Hun var kjent som en ekspert i prosessrett, og han mente det ville være best om hele saken ble avvist.
I tilsvaret anførte advokat Kirkerud prinsipalt at saken måtte avvises. Saken hadde ikke vært undergitt megling i forliksrådet. I tillegg var søksmålsgjenstanden alt for upresist angitt.
Drøft om det er grunnlag for å avvise søksmålet.
Storevik tingrett besluttet at saken skulle fremmes. Hovedforhandling ble avholdt. Under hovedforhandlingen fremkom det at lukten stammet fra kloakkrøret og det ville koste kr 300.000 å avbøte problemet. Det kom videre frem at problemet ikke under noen omstendighet medførte en reduksjon av verdien på huset med mer enn kr 200.000. Peder Ås krevde under henvisning til avhendingsloven § 4-12 første ledd å bli frifunnet mot å betale kr 200.000. Lars Holm fastholdt sin påstand om et prisavslag på kr 300.000.
Etter hovedforhandlingen satt dommeren seg ned på kontoret for å overveie saken og skrive dom. Kravet fra Lars Holm fremsto som rimelig, men var noe vanskelig å forene med avhendingsloven § 4-12 første ledd sammenholdt med annet ledd. For å komme rundt dette problemet avsa retten dom der Lars Holm i medhold av avhendingsloven § 4-14 første ledd, jf § 7-1 første ledd, ble tilkjent erstatning til dekning av reparasjonskostnader med kr 300.000.
Drøft om Storevik tingrett her begikk saksbehandlingsfeil.
* * * * *
Samtlige oppgaver skal besvares.
Peder Ås budde i Lillevik. Ein laurdagskveld sat han heime framfor fjernsynet. Litt ut på kvelden dunka det på døra. Utanfor stod Lars Holm, som Ås skulda kr 10.000 etter kjøp av amfetamin nokre veker tidlegare. Ås hadde ikkje pengar. Dette hadde han fortalt Holm fleire gonger den siste veka. Holm var etter kvart blitt utålmodig. Holm storma inn då Ås opna døra. Ås skreik opp. Han vart difor raskt knebla. Deretter slo og sparka Holm til Ås ei rekkje gonger i hovudet og kroppen. Til slutt svima Ås av.
Naboen til Ås, Marte Kirkerud, såg Holm komme til Ås sin bustad. Ho vart forskrekka då ho såg Holm storme inn. Politiet vart difor kontakta pr telefon. Til politiet sin operasjonssentral i Storevik oppgav Kirkerud at ein person ho rekna med kunne vere Lars Holm hadde storma inn i huset til Peder Ås, og at Ås no truleg var i stor fare. Politioverbetjent Hans Tastad, som mottok meldinga, bad Kirkerud halde seg innandørs og observere huset til Ås inntil politiet kom til staden.
Politiet rykte ut med tre patruljar frå Storevik. Etter ca 1 time kom dei fram til Lillevik. Dei fann Ås medvitslaus og sterkt forslegen inne i huset. Gjerningsmannen var forsvunnen. Ås vart frakta til sjukehus.
Kirkerud vart teken med til avhøyr same kveld. I avhøyret stadfesta ho at det var Lars Holm som hadde komme til Peder Ås sitt hus. Ho kjende att Holm fordi han var kjent som ein narkotikaseljar i Lillevik. Ca 15 minutter etter at Holm kom såg ho at han gjekk ut av døra. Holm hadde blod på jakka. Det var først på dette tidspunktet at ho såg vedkommande sitt andlet og blei heilt sikker på at det var Lars Holm. I den perioden som gjekk fram til politiet kom såg ho ingen andre personar i området. Avhøyret blei føreteke av politibetjent Ole Vold.
Peder Ås blei forsøkt avhøyrt. Som følgje av slag og spark mot hovudet hadde han imidlertid fullstendig hukommelsestap.
Lars Holm vart pågripen to dagar etter. Politiet kravde han varetektsfengsla ved Storevik tingrett. I kravet frå politiet heitte det m.a.:
”Siktede begjæres fengslet for et tidsrom av 4 uker. Fengslingsgrunnlaget er gjentakelsesfare, jf straffeprosessloven § 184 annet ledd, jf § 171 første ledd nr 3. Det tas sikte på å holde siktede fengslet frem til hovedforhandling. Hovedforhandling antas å bli avholdt om ca 9 uker.”
Storevik tingrett fengsla Lars Holm for 4 veker. I premissane for fengslingskjennelsen blei følgjande uttala om vilkåra i straffeprosessloven § 170a og § 171 første ledd nr 3:
”Siktede er ikke tidligere straffet. På bakgrunn av den hensynsløse handlemåten som er beskrevet i siktelsen sammenhold med siktedes livssituasjon for øvrig, mener retten imidlertid at det er sannsynlighetsovervekt for at siktede, om han ikke fengsles, på ny vil begå kriminalitet i en aller annen form med en strafferamme av fengsel i mer enn 6 måneder. Fengsling er nødvendig for å hindre dette. Retten mener derfor at vilkårene for fengsling etter straffeprosessloven § 184 annet ledd, jf § 171 første ledd nr 3, foreligger.
Det foreligger ikke helsemessige, sosiale eller familiære grunner som innebærer at en fengsling av siktede utgjør en større belastning for ham enn hva som er vanlig for personer som varetektsfengsles. Ut fra sakens alvor mener retten derfor at fengsling i 4 uker som anmodet ikke utgjør noe uforholdsmessig inngrep overfor ham, jf straffeprosessloven § 170a annet punktum. Retten mener videre det er tilstrekkelig grunn til å ta begjæringen til følge, jf loven § 170a første punktum.”
Har Storevik tingrett tolka straffeprosesslova § 170a og § 171 første ledd nr 3 riktig?
Etter kjæremål lauslot lagmannsretten Lars Holm.
Statsadvokaten tok ut tiltale mot Holm for brot på straffelova § 229 første straffalternativ, jf § 232. Forsvarar blei oppnemnd for Holm då tiltalen kom inn til Storevik tingrett. I bevisoppgåva var det m.a. oppført vitneforklaring frå Marte Kirkerud og frå politioverbetjent Hans Tastad.
Ca 1 veke før beramma hovudforhandling byrja ein gjeng med skumle menn på motorsykkel å køyre forbi huset til Kirkerud. Dette skjedde kvar kveld etter mørkets frambrot. Kirkerud blei livredd, men våga ikkje å ringje politiet. Kvelden før hovudforhandlinga skulle starte posta ho eit brev til politibetjent Vold der ho gjorde greie for situasjonen og opplyste at ho no gjekk i dekning på hemmeleg stad.
Lars Holm møtte ikkje til hovudforhandlinga til trass for lovmessig innkalling. I medhald av straffeprosesslova § 281 blei saka fremja i hans fråvære. Det var ikkje omtvista at saka kunne og burde fremjast i tiltalte sitt fråvære. I politiavhøyr hadde Holm nekta ei kvar befatning med saka og avvist at han var i Lillevik den aktuelle kvelden.
Aktor la fram brevet frå Kirkerud. Forutan den varsla vitneforklaringa frå politioverbetjent Tastad kravde han ny bevisføring i form av opplesing av politiforklaringa til Kirkerud samt avhøyr av politibetjent Vold. Forsvararen protesterte kraftig, både mot at politioverbetjent Tastad kunne forklare seg om samtalen med Kirkerud, mot at Kirkerud si politiforklaring kunne lesast opp og mot at politibetjent Vold kunne forklare seg om kva som kom fram under avhøyret av Kirkerud.
Det var ikkje omtvista at forklaringa til Kirkerud var eit svært viktig bevis i saka. Vidare var det semje om at det var ei lita sannsynlegheitsovervekt for at Lars Holm hadde sytt for at gjengen med motorsyklar starta å køyre forbi huset til Kirkerud, men heller ikkje meir.
Drøft om forsvareren sitt krav må takast til følgje.
Peder Ås var blitt sagt opp frå si stilling som direktør. Inntektsnedgangen innebar at han måtte selje huset. Salet blei marknadsført gjennom eigedomsmeklar. Lars Holm kjøpte huset for kr 1,5 millionar.
Nokre månader etter overtakinga oppdaga Holm ei lukt i huset, som han meinte var unaturleg. Han klarte ikkje å lokalisere lukta, men den var skjemmande. Som følgje av dette oppsøkte Holm advokat Ole Vold. På vegne av Holm skreiv advokat Vold brev til Ås med krav om kr 300.000 i prisavslag. Stemning ville bli teken ut dersom kravet ikkje blei innfridd innan 1 månad. Ås avviste kravet. Han viste i sitt svarbrev til at han hadde lagt saka fram for naboen sin, advokat Marte Kirkerud, under ein grillfest hos henne nokre dagar tidlegare. Kirkerud meinte kravet var grunnlaust.
Advokat Vold tok deretter på vegne av Holm ut stemning ved Storevik tingrett. Det blei opplyst at Holm og Ås hadde vore bistått av advokat under saksførebuinga, og at saksøkjaren og hans advokat rekna det som hensiktslaust å bringe saka inn for forliksrådet med sikte på mekling. Om grunnlaget for kravet heitte det i stemninga:
Det er ein skjemmande lukt i huset. Årsaka er usikker. Lukta utgjer ein mangel etter avhendingslova, som blir kravd kompensert gjennom prisavslag.
Peder Ås vart bestyrta då stemninga blei forkynt for han, og beslutta å setje advokat Kirkerud på saka. Ho var kjent som ein ekspert i prosessrett, og han meinte det ville vere best om heile saka blei avvist.
I tilsvaret gjorde advokat Kirkerud prinsipalt gjeldande at saka måtte avvisast. Saka hadde ikkje vore undergitt mekling i forliksrådet. I tillegg var søksmålsgjenstanden alt for upresist angitt.
Drøft om det er grunnlag for å avvise søksmålet.
Storevik tingrett beslutta at saka skulle fremjast. Hovudforhandling vart avhalden. Under hovudforhandlinga kom det fram at lukta stamma frå kloakkrøyret og det ville koste kr 300.000 å avbøte problemet. Det kom vidare fram at problemet ikkje under noko omstende medførte ein reduksjon av verdien på huset med meir enn kr 200.000. Peder Ås kravde under tilvising til avhendingslova § 4-12 første ledd å bli frifunnen mot å betale kr 200.000. Lars Holm heldt fast sin påstand om eit prisavslag på kr 300.000.
Etter hovudforhandlinga sette dommaren seg ned på kontoret for å overvege saka og skrive dom. Kravet frå Lars Holm framstod som rimeleg, men var noko vanskeleg å sameine med avhendingslova § 4-12 første ledd samanhalde med andre ledd. For å komme rundt dette problemet avsa retten dom der Lars Holm i medhald av avhendingslova § 4-14 første ledd, jf § 7-1 første ledd, blei tilkjend erstatning til dekning av reparasjonskostnader med kr 300.000.
Drøft om Storevik tingrett her gjorde ein sakshandsamingsfeil.
* * * * *
Det skal svarast på samtlege oppgåver.
|
Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG Kommentarer til denne siden. |