Sist oppdatert
08. mai 2008 av
TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 4. studieår : JUS243
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
I
Marius Holm fra Bergen har siden han var en liten gutt hatt et stort mål – å bli eier av en bil av merket Rover XYZ. I barne- og ungdomsårene brukte han all ledig tid for å skaffe penger slik at han på 18-årsdagen kunne kjøpe bilen. Han hadde julejobber, sommerjobber, tok kjøkkenstell og gulvvask hjemme og hos naboer. Da han ble 18, hadde han 800.000 kroner, akkurat nok til å kjøpe en Rover XYZ med et kraftig lydanlegg som tilleggsutstyr.
Marius ble 18 år i januar 2007, og kort tid etter – den 2. februar 2007 – oppsøkte han Rovers forhandler i Bergen, Martine Kirkenær. Han ville kjøpe en Rover XYZ. Marius ville som ekstrautstyr ha Sony GT lydanlegg. Martine sa til Marius at alle salg av Rover XYZ med dette lydanlegget foregikk slik at kjøperen først måtte forskuddsbetale 75% av kjøpesummen. Det var to grunner til at hun krevde forskudd:
For det første kunne Martine ikke ta sjansen på å bestille en så dyr modell fra den norske importøren uten sikkerhet for å få oppgjør. For det andre foretok alle selgere av Rover XYZ verden over selv montering av lydanlegget Marius ønsket, og kostnadene til denne monteringen inngikk i forskuddet. Det var lydanlegget som gjorde bilen virkelig eksklusiv i ungdomsmiljøet rundt Marius. Den 5. februar 2007 betalte Marius 600.000 kroner i forskudd til Martine.
Martine hadde samtidig inne bestilling fra Ole Olsen og Petrine Thoresen på Rover XYZ med lydanlegg Sony GT. Som leveringstid i forhold til både Marius, Ole og Petrine ble avtalt 9. mai 2007.
Martine Kirkenær mottok de tre bilene 20. april 2007. Samme dag mottok hun fra den tyske produsenten lydanlegget Sony GT som skulle monteres i bilene. Hun sendte straks SMS-melding til Marius, Ole og Petrine, og skrev at bilene var mottatt, og at bilene kunne hentes på den avtalte leveringsdagen 9. mai.
Martines virksomhet som forhandler av typiske ”ungdomsbiler” hadde i mange år gått ganske dårlig, og dermed måtte hun ofte oversitte forfallstiden på regninger hun mottok. Det var spesielt én risikofaktor i hennes økonomi, hun plasserte nesten alle sine frie midler i oljeaksjen Petro på Oslo Børs. Martines revisor hadde lenge advart mot å plassere likvidene så ensidig.
Den 25. april 2007 inntrådte et krakk i Petro-aksjen, forårsaket av at Petro hadde investert i et prosjekt i Angola som viste seg håpløst. Krakket slo ned som en bombe i aksjemarkedet. Martine ble nærmest over natten insolvent. Hun begjærte seg selv konkurs, som ble åpnet 8. mai 2007.
Martine regnet med at monteringen av lydanleggene i de tre bilene til Marius, Ole og Petrine samlet ville ta mellom en og to arbeidsdager. Hun påbegynte dette arbeidet 2. mai, men ble ikke ferdig den dagen. Hun fikk ikke gjort mer med monteringen, fordi det økonomiske sammenbruddet tok all hennes energi.
Da konkursen ble åpnet, stod de tre uregistrerte bilene i en separat garasje der Martine tidligere hadde hengt opp et papir på døren med påskriften ”Marius, Ole, Petrine, XYZ”.
Marius’ advokat Christine Lur krevde overfor konkursboet utlevering av en av bilene Rover XYZ i den stand bilen var ved konkursåpningen, dvs. med et lydanlegg som bare delvis var montert. Christine Lur sa at Marius ville betale de resterende 200.000 kr. mot utlevering av bilen. Boet avviste kravet. Advokat Petter Smart anførte i egenskap av bobestyrer at bilene var i boets besittelse, at Marius derfor ikke hadde noe beskyttet krav, at arbeidet med montering av lydanlegget ikke var avsluttet, og at det på tidspunktet for konkursåpningen var uvisst hvilken av de tre bilene som ville tilfalle Marius.
Advokat Christine Lur hevdet på vegne av Marius at han i et så spesielt tilfelle som dette ville ha et rettsbeskyttet krav på utlevering av en av bilene mot betaling av restkjøpesummen. Hun fremhevet blant annet at man i konkursretten nå måtte legge større vekt på den type forbrukerinteresse som Marius representerte. Marius hadde selvsagt ikke tenkt på å skaffe seg bankgaranti da han betalte på forskudd, og det ville være urimelig om han ikke kunne få utlevert bilen. Christine mente at det nå i lengre tid har vært en rettsutvikling i formueretten med økende vekt på konkret rimelighet, en utvikling som heller ikke konkursretten kunne være upåvirket av. Advokat Petter Smart var ikke enig i Christines anførsler.
II
Martine Kirkenær hadde gjeld til sin advokat Olga Vangulv på 100.000 kroner med forfall 30. juni 2006. På dette tidspunktet hadde Martine store likviditetsproblemer, og betalte derfor ikke ved forfall. Martine og Olga hadde vært naboer i barne- og ungdomsårene, men var ikke nære venner. Det gamle naboskapet gjorde at Olga så mellom fingrene med at Martine ganske ofte ikke betalte ved forfall.
Olga var klar over at Martine hadde plassert midler i oljeaksjen Petro. Olga var en bekjent av Randulf Pettersen, som er leder for Petros juridiske avdeling. Både Randulf og Olga har hytte på Geilo, og da de møttes der i høstferien i oktober 2006 var Olga nysgjerrig på hvordan det gikk med Petro. Randulf sa i en fortrolig, privat samtale at Petro kanskje kunne bli rammet av en krise på grunn av Angola-investeringen.
Straks etter høstferien tok Olga kontakt med Martine, og sa at betaling av de utestående 100.000 kroner nå måtte skje. Dette førte til at Martine betalte den 1. november 2006.
Etter at konkurs var åpnet 8. mai 2007, krevde advokat Petter Smart på vegne av boet omstøtelse etter den subjektive omstøtelsesregelen overfor advokat Olga Vangulv av betalingen av de 100.000 kroner. Boet erkjente at skyldneren Martine på betalingstidspunktet ikke visste noe om Petros problemer, men mente uansett at subjektiv omstøtelse kunne skje. Olga erkjente at Martines økonomi var svak på betalingstidspunktet, men avviste uansett boets krav.
III
Hva er en panterett?
*******
Alle tre deler skal besvares.
I del I og del II skal både prinsipale og subsidiære spørsmål drøftes og løses.
Del I
Marius Holm er frå Bergen, og har sidan han var liten gut hatt eitt stort mål – å få seg ein bil av merket Rover XYZ. I barne- og ungdomsåra brukte han alle ledige stunder til å skaffa pengar, slik at han kunne kjøpa bilen på 18-årsdagen. Han hadde arbeid rundt juletider og om sommaren, tok kjøkenstell og golvvask både heime og hos naboar. Då han fylte 18 år, hadde han 800.000 kroner. Dette var akkurat nok til å kjøpa ein Rover XYZ med eit kraftig lydanlegg som tilleggsutstyr.
Marius vart 18 år i januar 2007. Kort tid etter – 2. februar 2007 – gjekk han til Rover-forhandlaren i Bergen, Martine Kirkenær, for å kjøpa ein Rover XYZ. Som tilleggsutstyr ville Marius ha eit Sony GT lydanlegg. Martine fortalde då, at Marius måtte betala 75 % av kjøpesummen på forskott. Alle sal av Rover XYZ med dette lydanlegget gjekk føre seg slik, og Martine gav to grunnar for at ho kravde forskottsbetaling:
For det første kunne ikkje Martine ta sjansen på å tinga denne dyre modellen frå den norske importøren utan å ha tryggleik for oppgjer. For det andre var det slik at seljarane av Rover XYZ verda over sjølv monterte lydanlegget av den typen Marius ønskte. Det var lydanlegget som gjorde bilen verkeleg eksklusiv i ungdomsmiljøet kring Marius. Kostnadene til å montera lykta var rekna inn i forskottet. Den 5. februar 2007 betalte Marius difor 600.000 kroner i forskott til Martine.
På same tid hadde også Ole Olsen og Petrine Thoresen tinga ein Rover XYZ med lydanlegg Sony GT hos Martine. Det vart avtala at bilane – både til Marius, Ole og Petrine – skulle leverast 9. mai 2007.
Martine Kirkenær fekk bilane inn 20. april 2007. Same dagen kom dei tre lydanlegga Sony GT som ho skulle montera. Desse var sende frå den tyske produsenten. Martine sende straks SMS-melding til Marius, Ole og Petrine. I meldinga skreiv ho at bilane var komne, og at dei kunne hentast slik som avtala, den 9. mai.
Martine si verksemd som forhandlar av typiske «ungdomsbilar» hadde gått ganske dårleg i mange år. Ofte kunne ho ikkje betala rekningane sine på den oppgjevne forfallsdagen. Det var særleg ein risikofaktor i økonomien hennar; ho sette nesten alle dei frie midlane sine i oljeaksjen Petro på Oslo Børs. Av revisoren sin hadde Marte lenge vorte åtvara mot ei slik einsidig plassering av likvidane.
Den 25. april 2007 kom det eit krakk i Petro-aksjen. Petro hadde investert i eit prosjekt i Angola, men dette viste seg å vera håplaust. Krakket slo ned som ei bombe i aksjemarknaden, og Martine vart insolvent nærast over natta. Ho kravde seg slegen konkurs, og konkurs vart opna 8. mai 2007.
Martine rekna med at det samla ville ta mellom ein og to arbeidsdagar å montera lydanlegga i dei tre bilane. Dette arbeidet byrja ho på 2. mai, men vart ikkje ferdig den dagen. Seinare fekk ho ikkje gjort meir med monteringa, fordi det økonomiske samanbrotet tok all energien hennar.
Då konkursen vart opna, stod dei tre uregistrerte bilane i ein eigen garasje. Martine hadde tidlegare festa eit papir på døra, påskrive «Marius, Ole, Petrine, XYZ».
Christine Lur var advokat for Marius Holm. Frå konkursbuet kravde ho utlevert ein av bilane Rover XYZ slik bilen var då konkurs var opna, dvs. med eit delvis montert lydanlegg. Christine Lur sa at Marius ville betala resten av kjøpesummen (200.000 kroner) mot utlevering av bilen. Buet avviste dette kravet. Advokat Petter Smart var bustyrar. Han gjorde gjeldande at buet hadde hand om («besittelsen over») bilane, slik at Marius ikkje hadde noko krav på utlevering, at arbeidet med å montera lydanlegget ikkje var ferdig, og at ein ikkje kunne vita kva for bil Marius skulle ha då konkursen vart opna.
Advokat Christine Lur hevda på vegner av Marius at han i eit slikt særleg tilfelle som dette, ville ha eit rettsverna krav på utlevering av ein av bilane mot betaling av resten av kjøpesummen. Ho peika mellom anna på at ein i konkursretten no måtte leggja større vekt på den typen forbrukarinteresse som Marius var bærar av. Marius hadde sjølvsagt ikkje tenkt på å skaffa seg bankgaranti då han betalte forskottet, og det ville vera urimeleg om han ikkje kunne få utlevert bilen. Christine Lur meinte at formueretten generelt over lengre tid har utvikla seg slik at konkret rimelegheit har fått auka vekt. Dette kunne heller ikkje konkursretten vera upåverka av, meinte ho. Advokat Petter Smart var ikkje samd i kva Christine Lur gjorde gjeldande.
Del II
Martine Kirkenær stod i gjeld til advokaten sin, Olga Vangulv, med forfall 30. juni 2006. Gjelda var på 100.000 kronar. På dette tidspunktet hadde Martine store likviditetsproblem, og ho betalte ikkje ved forfall. Martine og Olga hadde vore naboar i barne- og ungdomsåra, men var ikkje nære vener. Den gamle naboskapen gjorde at Olga såg mellom fingrane med at Martine ganske ofte ikkje betalte ved forfall.
Olga var klar over at Martine hadde sett pengar i oljeaksjen Petro. Ho kjende dessutan Randulf Pettersen, leiar for den juridiske avdelinga i Petro. Randulf og Olga har hytte på Geilo, og møttest der i haustferien i oktober 2006. Olga var då nyfiken på korleis det gjekk med Petro. I ein fortruleg, privat samtale sa Randulf at Petro kanskje kunne verta råka av ei krise, og at grunnen til dette var investeringa i Angola.
Rett etter haustferien tok Olga kontakt med Martine. Ho sa at Martine no måtte betala dei uteståande 100.000 kroner. Dette førte til at Martine betalte den 1. november 2006.
Etter at konkursen var opna 8. mai 2007, kravde bustyrar advokat Petter Smart omstøytt den nemnde betalinga på 100.000 kroner overfor Olga Vangulv. Heimelen var den subjektive omstøytingsregelen. Buet medgav at skuldnaren Martine ikkje visste noko om problema i Petro då ho betalte, men meinte at omstøyting på subjektivt grunnlag kunne skje likevel. Olga på si side medgav at Martines økonomi var svak på betalingstidspunktet, men avviste i alle høve kravet frå buet.
Del III
Kva er ein panterett?
* * *
Du vert beden om å svara på alle dei tre deloppgåvene. I del I og del II bør du drøfta og løysa både prinsipale og subsidiære rettsspørsmål.
|
|