Sist oppdatert
12. september 2008 av
TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 4. studieår : JUS243
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
I
Marte Kirkerud var en pent oppdratt pike fra beste vestkant i Storevik. Hun hadde solid økonomi, men var på leting etter en mann i livet sitt. En kveld på vinteren 2007, traff hun den unge finansmegleren Peder Ås på Storeviks hotteste utested. Marte ble tiltrukket av Peders raushet – han strødde om seg med tusenlapper og spanderte dyre drinker på Marte hele kvelden.
Etter at Marte og Peder hadde vært sammen noen måneder, sa Peder til Marte at hun fikk alt for liten avkastning på formuen sin. Høyrentekonto i bank var for gamle mennesker som hadde opplevd krigen, mente Peder. Peder overtalte derfor Marte til å investere pengene gjennom meglerforetaket Peder jobbet i, Terror Securities.
Martes penger ble for det meste investert i aksjer i norske børsnoterte selskaper, noe som ble ansett som en relativt sikker investering. I tillegg ble det kjøpt inn en del utenlandske verdipapirer, som megleren mente ville gi porteføljen en viss spissing. Aksjene i norske selskaper ble registrert på en verdipapirkonto tilhørende Marte. Verdipapirene, som ikke var registrert i et verdipapirregister, ble betryggende oppbevart i en safe hos Terror Securities. I tråd med hovedregelen i verdipapirhandelloven § 12-1 ble alle produktene handlet inn i Terror Securities eget navn (altså slik at det for selger fremsto som om han solgte til Terror Securities), også de produktene som senere ble registrert på Martes egen verdipapirkonto.
Sommeren 2007 var den store kredittkrisen et faktum. I Norge gikk det likevel fortsatt ganske bra, og i oktober 2007 mente flere av meglerne i Terror Securities at aksjer i Storevik Verft AS ville være en svært god investering. Verftsindustrien i området gikk meget godt. Dette førte til at det ble kjøpt inn 5000 aksjer i verftet til Marte. Samtidig kjøpte megleren også 5000 aksjer for Terror Securities selv. Som følge av en feil, muligens på grunn av at kaffemaskinen på kontoret var i ustand, registrerte megleren alle 10 000 aksjene på selskapets egen verdipapirkonto.
Utover høsten viste det seg at en del meglere i selskapet, deriblant Peder Ås, hadde solgt svært risikable produkter til uprofesjonelle kunder. Dette hadde påført Terror Securities et stort erstatningsansvar. I tillegg hadde selskapet tapt store penger på egne investeringer i verdipapirmarkedet. Styret i Terror Securities så derfor ingen annen utvei enn å begjære oppbud. Oppbudsbegjæring ble levert til tingretten 1. desember 2007, og konkurs ble åpnet dagen etter.
Marte konsulterte en gammel venn som var jurist, og hun skrev deretter til boet og krevde separatistrett både i verdipapirer og aksjer, herunder de 5000 aksjene i Storevik Verft AS. Til dette svarte bostyrer at når aksjene og verdipapirene var handlet inn i Terror Securities navn, måtte de anses å tilhøre selskapet og kunne dermed beslaglegges, jf. deknl. § 2-2. Dette måtte i hvert fall gjelde de aksjene som sto på Terror Securities egen verdipapirkonto. Bostyrer påpekte også at det bare var 7000 aksjer i Storevik Verft AS igjen på kontoen. Om noen aksjer skulle tilhøre Marte, var hennes rett uansett tapt som følge av at de ikke kunne identifiseres.
Bostyrer oppdaget også at Terror Securities hadde en svært gunstig avtale med forretningsmannen Petter Storåsen. Selskapet fikk godt betalt for å forvalte Petters formue de neste to årene. Bostyrer varslet derfor Petter Storåsen om at boet ville tre inn i avtalen. Som følge av konkursen, var imidlertid Terror Securities konsesjon til å drive verdipapirhandel inndratt. Bostyrer inngikk derfor avtale med Meglerhuset ABC om at dette selskapet skulle forvalte Storåsens formue på vegne av boet. Storåsen motsatte seg at boet kunne tre inn i avtalen. Siden dette var en avtale om forvaltning av penger, måtte en konkurs avskjære inntredelsesrett. I slike tilfeller var den grunnleggende tilliten til selskapet brutt på en slik måte at Storåsen mente han måtte kunne si seg fri fra avtalen. Dessuten mente Storåsen at boet ikke kunne la Meglerhuset ABC oppfylle på vegne av boet. Det var bare konkursboet som hadde rett til å tre inn i avtalen.
II
Høsten 2007 gikk det dårlig også med Peder Ås. Han hadde gjort en rekke uheldige investeringer privat, av samme slag som han hadde rådet ulike uprofesjonelle investorer til å gjøre. Peder hadde til og med lånefinansiert en del av disse investeringene, og han slet med å betjene utgiftene knyttet til låneforpliktelsene. Da det ble klart at Terror Securities gikk over ende, at Peder dermed ikke hadde jobb lenger, og at han i tillegg muligens ville bli holdt erstatningsansvarlig for en del av de investeringsråd han hadde gitt, var en av hans kreditorer raskt ute med å begjære Peder konkurs. Konkursbegjæringen ble levert tingretten 4. desember. Dagen etter overførte Peder alle eiendelene i ulike investeringer i aksje- og verdipapirmarkedet til sin bror Rune. Alle Peders investeringer var registrert på samme verdipapirkonto, og Rune fikk overført registerhjemmel. Konkurs ble åpnet 7. desember.
Bostyrer henvendte seg straks til Rune og krevde overføringen av verdipapirkontoen omstøtt. Det var åpenbart en gave. Til dette innvendte Rune at overføringen ikke var gjort innenfor det tidsrom omstøtelse kunne skje. Omstøtelse kunne bare skje før fristdagen, ikke etter. Og Rune påpekte at han uansett hadde ekstingvert eventuelle rettigheter som måtte tilhøre konkursboet, siden han hadde fått registrert overdragelsen etter fristdagen.
*****
Løs de spørsmål som oppgaven reiser, både prinsipale og subsidiære.
III
Redegjør for bakgrunnen for unntakene fra adgangen til ekstinksjon i henholdsvis tingl. § 27 annet ledd og godtroervervloven § 2. Forklar også eventuelle likheter og ulikheter mellom disse unntakene fra ekstinksjonsadgang.
*****
Du skal svare på alle tre deloppgavene
I
Marte Kirkerud var godt oppdregen på beste vestkant i Storevik. Ho hadde ein solid økonomi, men ønskte seg ein mann i livet. Ein kveld vinteren 2007 var ho på den mest populære utestaden i Storevik. Der trefte ho den unge finansmeklaren Peder Ås. Peder var raus. Han strødde om seg med tusenlappar og kjøpte dyre drinkar til Marte heile kvelden. Marte lét seg tiltrekkja.
Etter at Marte og Peder hadde vore eit par nokre månader, sa Peder til Marte at formuen hennar kasta for lite av seg. Høgrentekonto var for gamle folk som hadde levd under krigen, meinte Peder. Han overtala henne difor til å investera pengane gjennom meklarføretaket han arbeidde i, Terror Securities.
Pengane vart for det meste sette i aksjar i norske selskap, noterte på børsen. Dette vart sett på som ei nokså sikker investering. I tillegg vart det kjøpt ein del utanlandske verdipapir. Meklaren meinte desse ville «spissa» porteføljen noko. Aksjane i dei norske selskapa vart registrerte på ein verdipapirkonto. Kontoen stod i Marte sitt namn. Verdipapira var på si side ikkje registrerte i eit verdipapirregister. Men papira vart trygt lagde i ein sikker safe hjå Terror Securities. I samsvar med hovudregelen i verdipapirhandellova § 12-1 vart alle produkta handla i Terror Securities sitt namn. (Overfor seljaren verka det altså som han selde til Terror Securities.) Dette galdt også dei produkta som vart registrerte på Marte sin eigen verdipapirkonto etter dei var kjøpte inn.
Sommaren 2007 kom den store kredittkrisa. Framleis gjekk det likevel nokså bra i Noreg. Og i oktober 2007 meinte fleire av meklarane i Terror Securities at aksjar i Storevik Verft AS ville vera ei svært god investering; verftsindustrien i området gjekk godt. Til Marte vart det kjøpt 5 000 aksjar i verftet. Samstundes kjøpte meklaren 5 000 aksjar for Terror Securities sjølv. Meklaren gjorde likevel ein feil, kanskje fordi kaffimaskina på kontoret var i ustand: Han registrerte nemleg alle dei 10 000 aksjane på selskapet sin eigen verdipapirkonto.
Utover hausten viste det seg at ein del meklarar i selskapet, m.a. Peder Ås, hadde seld produkt med svært høg risiko til uprofesjonelle kundar. Terror Securities hadde difor kome i eit stort skadebotansvar. I tillegg hadde selskapet tapt store summar på eigne investeringar i verdipapirmarknaden. Styret i Terror Securities såg difor ingen annan utveg: dei kravde oppbod. Slikt krav vart levert til tingretten 1. desember 2007. Konkurs vart opna dagen etter.
Marte drøfte saka med ein venn som var jurist. Ho skreiv så til buet og kravde separatistrett både i verdipapir og aksjar, også dei 5 000 aksjane i Storevik Verft AS. Til dette svarte bustyraren at aksjane og verdipapira var handla inn i Terror Securities sitt namn. Dei måtte såleis reknast som tilhøyrande selskapet, og difor kunne dei kverrsetjast («beslagleggjast») av buet, jf. dekningslova § 2-2. I alle høve måtte dette gjelda for aksjane som stod på Terror Securities sin eigen verdipapirkonto. Bustyraren peika vidare på at det no berre var 7 000 aksjar i Storevik Verft AS tilbake på kontoen. Skulle nokre av desse aksjane vera Marte sine, kunne dei ikkje identifiserast. Difor var retten hennar tapt.
Bustyraren oppdaga vidare ein svært gunstig avtale mellom Terror Securities og forretningsmannen Petter Storåsen. Selskapet fekk godt betalt for å forvalta Petter sin formue dei neste to åra. Bustyraren varsla difor Storåsen om at buet ville gå inn i avtalen. Etter konkursen var rett nok Terror Securities sin konsesjon til å driva verdipapirhandel dregen inn. Men bustyraren avtala med Meklarhuset ABC at dette selskapet skulle forvalta Storåsen sin formue på vegner av buet. Petter Storåsen sette seg imot at buet gjekk inn i avtalen. Det galdt ein avtale om å forvalta pengar, og då måtte ein konkurs avskjera rett til å gå inn i avtalen. I slike tilfelle var den grunnleggjande tilliten til selskapet broten på ein slik måte at Storåsen meinte han kunne fri seg frå avtalen. Dessutan meinte Storåsen at buet ikkje kunne lata Meklarhuset ABC oppfylla på vegner av buet; det var berre konkursbuet som hadde rett til å gå inn i avtalen.
II
Også Peder Ås gjekk det dårleg med hausten 2007. Han hadde sjølv investert i dei produkta han hadde rådd ulike uprofesjonelle investorar til å investera i. Peder hadde endåtil finansiert ein del av desse investeringane med lån. Han sleit no med å betala renter og avdrag på desse låna. Etter kvart vart det klart at Terror Securities gjekk over endes, at Peder såleis miste arbeidet, og at han moglegens ville verta skadebotansvarleg for ein del investeringsråd han hadde gjeve. Då var ein av kreditorane hans raskt ute med å krevja Peder konkurs. Kravet vart levert tingretten 4. desember. Dagen etter overførte Peder alle eigedelane i ulike investeringar i aksje- og verdipapirmarknaden til broren Rune. Alle investeringane var registrerte på den same verdipairkontoen, og Rune fekk registerheimelen. Konkurs vart opna 7. desember.
Bustyraren vende seg straks til Rune og kravde at overføringa av verdipapirkontoen vart omstøytt. Openbert måtte dette vera ei gåve. Til svar sa Rune at overføringa ikkje hadde hendt innafor det tidsrommet ein kunne omstøyta. Omstøyting kunne berre skje før fristdagen, ikkje etter. Og Rune peika på at han i alle høve hadde ekstingvert eventuelle rettar som konkursbuet måtte ha. Grunnen var at han hadde fått registrert overdraginga etter fristdagen.
Du vert beden om å løysa dei prinsipale og subsidiære rettsspørsmåla oppgåva reiser.
III
Tinglysingslova § 27 andre avsnitt og godtruervervslova § 2 inneheld unnatak frå høvet til å ekstingvera. Gjer greie for bakgrunnen for desse unnataka. Forklar også eventuelle likskapar eller ulikskapar mellom desse unnataka frå høvet til å ekstingvera.
***
Du vert beden om å svara på alle tre deloppgåvene. Lukke til!
|
|