Sist oppdatert 10. april 2006 av LISR
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : 4. studieår : JUS241
Oppgave I
Påtalemyndigheten mot Peder Ås
Har Peder Ås objektivt og subjektivt sett gjort seg skyldig i bedrageri?
Ut fra faktum kan det uten videre legges til grunn at Peder Ås har utnyttet en villfarelse hos Lars Holm og at dette har medført tap for Holm. Forsettet til Ås omfatter utnyttelsen av villfarelsen, og i alle fall det at det var en fare for at Holm ville lide et tap. Videre kan kandidatene ut fra faktum uten videre legge til grunn at Ås sin hensikt var å skaffe seg en uberettiget vinning.
Ut fra faktum kan nok kandidatene også uten nærmere drøftelse legge til grunn at Lars Holm gjennom fortielsen rent objektiv enten ble forledet til å inngå avtalen eller til å godta en høyere pris. Det som bør drøftes nærmere er særlig om
- Handlemåten til Peder Ås objektivt sett var rettsstridig
- Om forsettet til Peder Ås omfattet den omstendighet at Lars Holm ble forledet
- Om forsettet til Peder Ås omfattet slike faktiske omstendigheter at opptredenen rettslig sett må anses rettsstridig
Ovennevnte problemstillinger er i kjernelitteraturen nærmere drøftet av Andenæs, Formuesforbrytelsene (6. utg.) på s 97-100 (særlig s 99-100) og på s 107.
Det vesentlige er at kandidatene har klart for seg hvilke objektive vilkår som straffeloven § 270 nr 1 oppstiller, ser at forsettet må dekke samtlige vilkår, og klarer å foreta en ryddig og metodisk god drøftelse av hvert vilkår for seg.
Påtalemyndigheten mot Lars Holm
Har Lars Holm objektivt og subjektivt sett gjort seg skyldig i tyveri?
Kandidatene bør bare helt kort fastslå at de objektive vilkårene for straff etter straffeloven § 257 er oppfylt, og at Lars Holm utvilsomt har utvist forsett i forhold til samtlige av de objektive vilkår. Videre bør det bare helt kort fastslås at Lars Holm hadde til hensikt å oppnå en vinning gjennom en tilegnelse av pengene.
Det vilkåret kandidatene må se nærmere på er om hensikten til Lars Holm også omfattet lovens krav om at vinningen må være ”uberettiget”. I kjernelitteraturen er problemstillingen nærmere drøftet av Andenæs, Formuesforbrytelsene (6. utg.) på s 27-28.
Hvorvidt Lars Holm hadde krav på kr 12.000 i prisavslag er et rent kjøpsrettslig spørsmål. Det avgjørende strafferettslig er hvorvidt Holm selv mente at kravet materielt sett var berettiget. I rettspraksis er det lagt til grunn at den som mener å gjøre gjeldende et underliggende materielt krav, ikke har hensikt om å skaffe seg en ”uberettiget” vinning, se jf Rt 1995 s 1521 og Rt 1999 s 379. Hvorvidt en eventuell kjøpsrettslig misforståelse kan anses som en rettsvillfarelse etter straffeloven § 57 eller ikke, er ikke relevant når loven som her krever hensikt, jf 1994 s 1274 og Rt 2002 s 1385.
Oppgave II
Påtalemyndigheten mot Igor
1) Betydningen av utjenlig mål
Problemstillingen er om det rettslig sett har betydning om handlingen er rettet mot et utjenlig mål.
Problemstillingen er drøftet i kjernelitteraturen, se Mæland, Innføring i alminnelig strafferett (3. utg) s 74 og Andenæs, Alminnelig strafferett (5. utg.) s 352-354. Den er også tatt opp på seminarene i alminnelig strafferett. Kandidatene bør derfor være kjent med at det er irrelevant om målet er utjenlig, forutsatt at gjerningsmannen selv tror at målet er tjenlig. Denne anførselen fra forsvareren bør således kort avvises av kandidatene.
2) Var grensen for straffbart forsøk overtrådt?
Kandidatene skal her drøfte om Igor ved pågripelsen fortsatt var på forberedelsesstadiet eller grensen for straffbart forsøk var overtrådt, jf straffeloven § 49.
Grensen mellom forberedelse og forsøk er grundig drøftet i kjernelitteraturen, se Mæland, Innføring i alminnelig strafferett (3. utg.) s 70-72 og Andenæs, Alminnelig strafferett (5. utg) s 346-350. Problemstillingen er også sentral på seminarene i alminnelig strafferett. Det må derfor forventes at kandidatene kan en del om dette.
Ut fra faktum bør kandidatene bare kort fastslå at Igor hadde overlegg og fullbyrdelsesforsett.
Kandidatene må se at grensedragningen beror på en helhetsvurdering, der viktige momenter er hvor mye som kvalitativt og kvantitativt gjenstår, den tidsmessige og stedsmessige nærheten til fullbyrdelsen, og hvor store psykologiske barrierer som må overvinnes før fullbyrdelse.
I oppgaven er det særlig to omstendigheter som kommer på spissen: Betydningen av at den psykologiske barriere som må overvinnes er særlig stor ved drap, og hvorvidt det kan vektlegges at Igor fremstår som en profesjonell drapsmann, se nærmere Andenæs, Alminnelig strafferett (5. utg.) på s 348-349. Når det gjelder det første, følger det av rettspraksis at forsøksgrensen er relativ, dvs. at det har stor betydning at det er drap som skal begås og ikke en mindre alvorlig forbrytelse. I forhold til den andre problemstillingen, er det relativt stor enighet i teorien om at en ikke kan vektlegge gjerningsmannens rulleblad når grensen for forsøk skal trekkes i det konkrete tilfellet, se nærmere drøftelsen hos Husabø, Straffeansvarets periferi på s 292-294.
En del kandidater vil nok trekke frem Rt 1995 s 1738 (Torp-saken), som gjaldt grensen mellom forberedelse og forsøk ved drap. Kandidatene bør i så fall få frem at grensedragningen i denne saken ikke uten videre kan skje etter de samme linjer som i Rt 1995 s 1738. Her er drap primærmålet, mens i Rt 1995 s 1738 dreide de seg om trussel om drap som pressmiddel for å få oppfylt primærmålet om et større pengebeløp og et fly til disposisjon. Forskjellen bør problematiseres.
Påtalemyndigheten mot Lars Holm
3) Har Lars Holm objektivt og subjektivt sett gjort seg skyldig i medvirkning til forsøk på overlagt drap?
De kandidater som er kommet til at Igor ikke kan straffes for forsøk på overlagt drap bør her særskilt få frem at de ulike aktører må bedømmes hver for seg strafferettslig, og at det ikke er noe i veien for å dømme en medvirker for forsøk på medvirkning der hovedmannen ikke er kommet så langt som til forsøksstadiet.
Hvorvidt Lars Holm kan dømmes for medvirkning reiser tre spørsmål, som alle må besvares bekreftende dersom Lars Holm skal dømmes etter tiltalen:
- Har Holm objektivt sett medvirket etter straffeloven § 233 ved å selge finlandshetta, kjeledressen og hanskene?
- Hadde Holm forsett om medvikning til overlagt drap etter samtalen med Hans Tastad?
- Utløste den tidligere medvikningen en
handleplikt da Holm fikk
medvirkningsforsett?
Etter min vurdering er en her i den vanskeligste delen av hele eksamenen. Dette gjelder både det å se hvilke spørsmål som oppstår, og det å foreta en metodisk og ryddig drøftelse.
a) Innebar salget av finlandshetta, kjeledressen og hanskene medvirkning i lovens forstand?
Problemstillingen er hva som skal til før fysisk medvirkning foreligger etter straffeloven § 233. I kjernelitteraturen er fysisk medvirkning generelt sett drøftet av Mæland, Innføring i alminnelig strafferett (3. utg.) på s 77-80 og av Andenæs, Alminnelig strafferett (5. utg.) på s 326.
De gode kandidatene bør se at en ikke uten videre kan trekke den konklusjon at medvikning objektivt sett foreligger alene av den grunn at Lars Holm har solgt de klærne som Igor benyttet. Ved salg av vanlig handelsvare kommer spørsmålet om rettsstrid på spissen. I denne saken er sentrale momenter at det ikke dreide seg om alminnelige klær, men om klær som var spesielt egnet til bruk ved selve forbrytelsen, og at det dreier seg om en alvorlig forbrytelse.
Det er en ikke ubetydelig terskel før medvikning foreligger ved vanlig varehandel, jf Rt 1996 s 956. Avgjørelsen er ikke nevnt i kjernelitteraturen.
b) Hadde Lars Holm medvirkningsforsett?
De kandidatene som kommer til at Lars Holm rent objektivt ikke har medvirket, må subsidiært drøfte om han hadde medvirkningsforsett.
Kandidatene bør uten videre legge til grunn at Lars Holm ikke hadde forsett på det tidspunkt Igor kjøpte klærne. Problemstillingen er om Holm hadde forsett etter samtalen med Hans Tastad.
Kandidatene bør se at det er tilstrekkelig at forsettet omfatter den omstendighet at Igor skulle benytte klærne i forbindelse med et overlagt drap, dvs. at forsettet ikke trenger å omfatte at Peder Ås skulle rammes.
Det fremgår av faktum at Lars Holm tenkte at Igor «kanskje» skulle benytte utstyret i forbindelse med et drap. Formuleringen er noe uklar, men indikerer at Holm ikke hadde sannsynlighetsforsett mht at de solgte klærne ville benyttes i forbindelse med et drap.
De kandidater som mener Lars Holm ikke hadde sannsynlighetsforsett bør drøfte dolus eventualis. Det kan også være naturlig å drøfte dette subsidiært. Vurderingstemaet ved dolus eventualis er formulert klart og greit i Rt 2004 s 1565 avsnitt 15, en avgjørelse som er særskilt påpekt på seminarer og ved gjennomgang av kursoppgave. Kandidatene bør derfor klare å formulere et holdbart juridisk vurderingstema for sin drøftelse.
Holm har klart innsett muligheten for at klærne ville bli benyttet i forbindelse med et drap. Når det gjelder den positive innvilgelse, er det i denne saken naturlig å kreve at Lars Holm rent faktisk vurderte hva han ville gjort dersom det hadde vært minst overveiende sannsynlig at klærne ville bli benyttet i forbindelse med et drap, og at han positivt besluttet at han også under slike forutsetninger ville forholdt seg passiv. Som påpekt i bl.a. Rt 1991 s 600 kreves det ikke at vurderingen og beslutningen fremstår som helt klar i gjerningsmannens hode. Det mest håndfaste holdepunkt i faktum for en drøftelse er Holm sin frykt for mafiaen og hans tanker i denne forbindelse.
c) Innebar passiviteten en straffbar unnlatelse i forhold til straffeloven § 233?
I denne saken oppsto et eventuelt medvirkningsforsett etter at den fysiske medvirkningen var avsluttet. Det må således oppstilles en særskilt handleplikt for Lars Holm dersom han skal kunne dømmes for medvirkning.
Rt 2002 s 1717 (Orderud) viser at et medvikningsansvar kan foreligge der medvirkningsforsettet oppsto etter at den fysiske medvirkningen var avsluttet. Avgjørelsen er omtalt både hos Mæland og Andenæs, og antas kjent hos mange av kandidatene.
En kan neppe trekke avgjørelsen i Rt 2002 s 1717 så langt at medvirkning i form av passivitet foreligger i alle tilfeller der medvirkeren ville vært ansvarlig om forsettet hadde vært tilstede alt på tidspunktet for den fysiske medvirkningen. En konkret vurdering må foretas.
4) Kan Lars Holm frifinnes pga nødrett?
Den fare som Lars Holm påberoper seg er muligheten for represalier fra den russiske mafia. Hans avvergende handling er ment å gå utover Peder Ås eller andre potensielle ofre. Kandidatene må derfor se at det er bestemmelsen om nødrett i straffeloven § 47 som er den aktuelle bestemmelsen, ikke nødvergebestemmelsen i § 48.
Ut over dette må gode metodiske drøftelser av straffeloven § 47 berømmes. Når det gjelder konklusjonen, må nødrett klart avvises her som konsekvensen for tredjemann sannsynligvis blir døden (forutsetningen er at Lars Holm har medvirkningsforsett om overlagt drap), mens Holm selv etter all sannsynlighet vil komme rimelig greit ut selv om han tipser politiet. Kandidatene bør her de se de mer prinsipielle aspekter.
|
Sist oppdatert 10. april 2006 av LISR Kommentarer til denne siden. |