|
Bokmål
UNIVERSITETET I BERGEN
CAND. JUR. EKSAMEN
FJERDE AVDELING -HØSTEN 1989
Praktisk oppgave - fredag 27. oktober 1989
I
Fru Holm hadde i mange år handlet dagligvarer i selvbetjeningsbutikken
Basar. De siste to gangene kontrollerte hun kassalappen. og hun
oppdaget at det var slått inn feil slik at hun var krevd
ca. 30 kr. for meget hver gang. Det var alltid innehaveren selv
som hadde sittet i kassen. Fru Holm ble forarget siste gangen
da hun mente det forelå et bevisst forsøk på
å bedra henne. Hun forholdt seg dog taus. men hun gjorde
seg refleksjoner om det hun hadde tapt alle de gangene hun ikke
hadde vært påpasselig. Hun bestemte seg for å
gjøre opp med butikken på sin egen måte.
Neste gang hun handlet. la hun forskjellige varer i kurven.
men stakk en lampe som kostet ca. 700 kr., i sin egen veske.
Hun ble imidlertid iakttatt i et sladrespeil av innehaveren.
Mens hun gikk mellom varehyllene. og før hun kom til kassen
og skulle betale. ble hun bedt om å åpne vesken.
Hun erkjente da at hun hadde tenkt å ta med lampen uten
å betale.
Innehaveren anmeldte forholdet til politiet. Fru Holm overtalte
sin ektemann Lars Holm til å bevitne overfor politiet at
innehaveren av butikken hadde krevd dem for meget de siste to
gangene de handlet i butikken. Under en senere forklaring for
politiet innrømmet Lars Holm at han likevel ikke hadde
vært til stede. men han var sikker på at det han
først hadde fortalt om innehaverens atferd var sant.
Politimesteren reiste tiltale mot fru Holm for overtredelse
av stri. § 257 og stri. § 166. Fru Holm mente seg ikke
straffskyldig.
Drøft og avgjør de spørsmål som
reiser seg i tiltalen.
II
Hans Tastad ble 1. juni 1989 tatt i radarkontroll i en 50
km sone. I følge politiet viste målingen 79,6 km/t.
Polititjenestemannen som ledet kontrollen beslagla Tastads førerkort
på stedet. Denne nektet å samtykke i beslag. Den
påfølgende dag ekspederte politimesteren i Lillevik
saken til forhørsretten. I oversendelsespåtegningen
ble det anmodet om beslag av førerkortet for et tidsrom
av 3 måneder. Politimesteren meddelte videre at påtalemyndigheten
ikke aktet å møte ved forhørsrettens behandling
av saken.
Under rettsmøtet i forhørsretten forklarte Tastad
at kjøringen skjedde på en rett og oversiktlig strekning
og at det ikke var annen trafikk. Tastad erkjente for øvrig
at han ved anledningen hadde kjørt fortere enn 50 km/t.
uten at han kunne si noe eksakt om hvor fort han hadde kjørt.
Politidokumentene inneholdt få faktiske opplysninger.
Dommerfullmektigen tok ikke politiets begjæring om beslag
av førerkortet til følge. idet han la Tastads forklaring
til grunn for så vidt angikk de trafikale forhold. Etter
omstendighetene fant dommerfullmektigen at beslag av førerkort
ville være et uforholdsmessig inngrep, da Tastad - som
var drosjesjåfør - trengte dette i sitt daglige
virke.
Førerkortet var ikke vedlagt saksdokumentene til forhørsretten.
Tastad henvendte seg til politimesteren. foreviste kjennelsen
og ba om å få førerkortet utlevert. Dette
ble nektet ham. idet politimesteren straks påkjærte
forhørsrettens avgjørelse til lagmannsretten. I
kjæremålet ble det vist til en ny vedlagt egenrapport
fra en polititjenestemann. hvor det fremgikk at de trafikale
forhold hadde vært mindre gode. bl.a. hadde Tastad foretatt
en forbikjøring like foran en bakketopp. Politimesteren
mente derfor at førerkortet burde beslaglegges.
Kjæremålserklæringen ble sendt til Lillevik
forhørsrett. Dommerfullmektig Hansen sendte saken samme
dag til lagmannsretten.
Saksdokumentene innkom til lagmannsretten på en mandag.
og tre av dens dommere tok stilling til kjæremålet
2 dager senere. På dette tidspunkt var det ikke innkommet
noen uttalelse fra Tastad.
Lagmannsretten tok politiets kjæremål til følge.
Tastad fikk avgjørelsen fra lagmannsretten forkynt
fredag kveld i samme uke. Han oppsøkte den påfølgende
mandag advokat Bottolfsen i Lillevik. som så satte opp
kjæremålserklæring for Tastad til Høyesteretts
Kjæremålsutvalg. I denne ble det prinsipalt gjort
gjeldende at de faktiske vilkår for å beslaglegge
førerkortet ikke var til stede og at førerkortet
derfor måtte leveres tilbake. Subisidiært ble gjort
gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse måtte oppheves.
Drøft og avgjør de spørsmål som
kjæremålet for Høyesteretts kjæremålsutvalg
reiser. Ta også stilling til om politimesteren kunne nekte
å utlevere førerkortet.
III
Peder Ås og Ole Vold ble vinteren 1989 tatt for å
ha drevet alkejakt utenfor Lillevik. Jakten skjedde fra motorbåten
til Peders far. Saken ble ferdigbehandlet ved politikammeret
i april samme år. Politifullmektig Marte Kirkerud skrev
følgende til Ås:
"De underrettes herved om at politiet har unnlatt ytterligere
forfølgning mot Dem i anledning Deres overtredelse av
viltlovens § 56. jfr. § 21 annet ledd. for at De den
20. januar 1989 utenfor Lillevik drev alkejakt fra en 16 fot
motorbåt med 8 Hk motor. Politiets avgjørelse fattes
i medhold av strpl. § 69 første ledd og en har særlig
lagt vekt på at De så vidt hadde fylt 18 år
da dette skjedde.
Dersom De mener at De ikke er skyldig i ovennevnte handling.
kan De forlange at påtalemyndigheten bringer saken inn
for retten. Dette må i så fall skje innen en måned
etter at De mottar dette skriv."
Likelydende brev: ble sendt Ole Vold.
Noen dager senere utferdiget politimesteren et forelegg overfor
Peder Ås med bot stor kr. 2.000,- og inndragning på
kr. 7.000,-. hvilket tilsvarte halvparten av motorbåtens
verdi. Det ble i den forbindelse vist til strl. §§
35 og 36.
Peder Ås meddelte umiddelbart politimesteren at han
ikke vedtok forelegget.
I august s.å. meddelte politimesteren Ås om at
forelegget nå var oversendt til herredsretten til pådømmelse
etter strpl. § 268.
Under hovedforhandlingen i oktober s.å. møtte
den nytilsatte politifullmektig Nilsen som aktor. Han var et
ivrig medlem av den lokale jeger- og fiskeforening. Han nedla
påstand om at Peder Ås måtte dømmes
til en bot på kr. 4.000,-, subsidiært 10 dagers fengsel.
samt en inndragning på kr. 7.000.-.
Begge meddommerne i saken mente at det var nødvendig
med en skarp reaksjon overfor grove overtredelser av viltloven.
Dommerfullmektigen erklærte seg også enig i dette.
Lillevik herredsrett avsa i slutten av oktober dom med slik
domsslutning:
"Peder Ås, f. 10.11.1970. dømmes for overtredelse
av viltlovens § 56. jfr. § 21 annet ledd til en bot
på kr. 6.000.-. subsidiært 14 dagers fengsel. Han
dømmes til å tåle en inndragning til fordel
for statskassen på kr. 14.000.fjortentusen 00/100."
Peder Ås fikk hjelp av sin forsvarer til å sette
opp ankeerklæring til Høyesterett. I denne ble det
gjort gjeldende at det ikke kunne utferdiges forelegg overfor
Ås verken på bot eller inndragning. Det ble blant
annet uttalt at Peder Ås hadde krav på å bli
behandlet på samme måte som Ole Vold.
Likeledes ble det anket over straffutmålingen og utmålingen
av inndragningen. I anledning de sistnevnte spørsmål
ble det hevdet at retten under enhver omstendighet var bundet
av aktors påstand. Det ble i tillegg hevdet at aktor ikke
hadde adgang til å nedlegge en strengere straffepåstand
enn i forelegget. I ankeerklæringen ble det også
nevnt at dommen måtte oppheves på grunn av inhabilitet
hos aktor. Påtalemyndigheten hevdet prinsipalt at anken
måtte forkastes i sin helhet. subsidiært at dommen
i alle fall var uangripelig med hensyn til inndragningen.
Drøft og avgjør de spørsmål anken
reiser. |
