UNIVERSITETET I BERGEN
CAND. JUR. EKSAMEN
FJERDE AVDELING -HØSTEN1990
Praktisk oppgave - fredag 26. oktober 1990 kl. 09.00 - 18.00
I
Lars Holm var ansatt som direktør i A/S Saftproduksjon.
Samtidig hadde han et betydelig antall aksjer i selskapet. I
februar 1989 ble han oppsagt som direktør av styret. Han
reiste deretter søksmål mot A/S Saftproduksjon for
å få verdsatt de aksjene han hadde i selskapet og
som selskapet skulle innløse i henhold til ansettelsesavtalen,
hvor det het:
"Hvis Lars Holm ønsker sin aksjepost utløst
av selskapet i forbindelse med en eventuell oppsigelse skal domstolene
bestemme kursen på aksjene etter den verdi som måtte
være den høyeste, enten dette er den pris markedet
fritt vil betale, eller den matematiske verdi etter rettens selvstendige
vurdering av aktiva (herunder også goodwill) og passiva."
Under saksforberedelsen uttalte selskapets prosessfullmektig
advokat Wetlesen i et prosesskriv at "saksøkte A/S
Saftproduksjon selvsagt er enig i at saksøkeren har krav
på utløsning av sine aksjer i henhold til ansettelsesavtalen."
Under hovedforhandlingen hevdet advokat Wetlesen prinsipalt
at søksmålet måtte avvises, idet domstolene
ikke har adgang til i avsi dom i slike saker, hvorpå advokaten
viste til tvml. § 54. Subsidiært bestred advokaten
nå også innløsningsplikt for selskapet og
han hevdet i den forbindelse at utsagnet i prosesskrivet ikke
kunne være bindende.
Utsagnet berodde på en misforståelse mellom ham
og hans klient. Retten måtte se helt bort fra dette uheldige
utsagnet. Direktør Holms prosessfullmektig gjorde på
sin side gjeldende at selskapet var forpliktet til å innløse
aksjene alene på bakgrunn av prosessfullmektigens erkjennelse
i tilsvaret. Men det samme fulgte også av ansettelsesavtalen.
Det ble videre hevdet at de nye anførsler under hovedforhandlingen
måtte avskjæres. Hvis ikke måtte saken utsettes,
idet han ville stevne flere vitner til å belyse ansettelsesavtalen.
I anledning søksmålet fra Lars Holm hadde A/S
Saftproduksjon reist motsøksmål på kr. 40.000,-.
1 dette ble det gjort gjeldende erstatningskrav mot direktør
Holm på grunn av at han hadde handlet i strid med et styrevedtak.
I styremøte i august 1988 var det bestemt at det skulle
kjøpes Edb-utstyr, men at dette burde begrenses til en
PC til kr. 25.000,-. Direktør Holm var uenig i dette,
idet han mente at bedriftens behov tilsa ytterligere anskaffelse
av Edb-utstyr. I januar 1989 ble styret oppmerksom på at
Holm - i strid med styrevedtaket hadde kjøpt utstyr for
kr. 65.000,-. 1 nytt styremøte i slutten av januar ble
det truffet vedtak om å gjøre Holm personlig ansvarlig
for differansen. Under saken ble det fra Holms side bestridt
at han var ansvarlig.
Hovedforhandlingen ble avsluttet 20. september. Byrettsdommer
Hansen satt den påfølgende dag på sitt kontor
og skrev dom. Når det gjaldt verdsettelsen av aksjene og
innløsning av disse, kom dommeren til at ansettelsesavtalen
var klar på dette punkt. Men etter en stund ble han oppmerksom
på at aksjeloven § 7-1 stengte for innløsningsplikt
for selskapet, idet § 7-1 foreskriver at et aksjeselskap
ikke kan erverve egne aksjer. Dommer Hansen var i tvil om han
skulle se bort fra denne bestemmelsen. Videre ble han oppmerksom
på aksjel. § 15-1, hvilken hjemler ansvar for bl.a.
daglig leder dersom denne under utførelsen av sin oppgave
forsettlig eller uaktsomt volder selskapet skade. Han leser videre
at etter aksjelovens § 15-4 tilligger det generalforsamlingen
å treffe beslutning om at selskapet skal gjøre gjeldende
erstatningsansvar etter § 15-1. Det forelå ingen opplysning
om dette. Byrettsdommeren avsa dom uten at han tok hensyn til
aksjelovens bestemmelser. Ved Bergen byretts dom av 26. september
s.å. ble Lars Holm dømt i motsøksmålet
til å betale A/S Saftproduksjon kr. 30.000, -. Dommen ble
vedtatt forkynt av partenes prosessfullmektiger den 1. oktober
1989.
I slutten av november innga advokat Wetlesen ankeerklæring
mht. dommen i motsøksmålet til Gulating lagmannsrett.
I anken ble påstanden utvidet til erstatning stor kr. 50.000,-.
Lars Holms prosessfullmektig gjorde i anketilsvaret gjeldende
at anken skulle avvises. Videre erklærte han aksessorisk
motanke. Her gjorde han gjeldende at dommen måtte oppheves
p.g.a. saksbehandlingsfeil. Det ble gjort gjeldende at dommeren
selv etter hovedforhandlingens avslutning hadde hatt muligheter
for å ordne -opp i det prosessuelle og at det var feil
å avsi dom.
8. januar 1990 erklærte advokat Wetlesen at han trakk
tilbake sin anke. Han gjorde gjeldende at ankesaken derved måtte
falle bort i sin helhet hvilket ble bestridt av Lars Holms prosessfullmektig,
idet denne hevdet at motanken selvsagt måtte behandles.
Drøft og avgjør de prosessuelle spørsmål
oppgaven viser.
II
Peder Ås og Lars Holm hadde høsten - 1989 foretatt
diverse utbedringsarbeider på villaen til direktør
Krag i Lillevik. Herunder hadde de observert atskillig sølvtøy
i et glasskap. De ble enige om å forøve innbrudd
i begynnelsen av oktober, idet de visste at Krag og familie da
skulle på Sørlandet for å ordne opp i hytta
etter endt sommersesong.
Villaen lå like inntil riksveien, hvor det var jevnlig
trafikk, selv om natta. Ca. kl. 0200 ankom de villaen. Lars sto
vakt på forsiden av huset, mens Peder skulle ta seg inn
på baksiden. Avtalen var videre at Lars skulle blåse
lett i en fløyte når det var klart. Straks Peder
hadde kommet rundt husveggen, mente Lars Holm at han så
en person i hagen. I virkeligheten så han et fugleskremsel.
Lars løp da straks fra stedet uten å varsle Peder.
Sistnevnte forlot stedet etter noen minutter, da han ikke hørte
noe signal fra Lars og skjønte at noe hadde inntruffet.
En nabo hadde imidlertid iakttatt det hele gjennom et vindu.
Senere på natten bestemte Peder seg for å forsøke
alene. Han satte en stige opp mot et åpent vindu i 2.etasje
og krøp inn. Hans Tastad - som også hadde vært
med på snekkerarbeidet sammen med Lars og Peder kom hjem
fra fest og passerte Krags villa. Han skjønte sammenhengen,
og at det måtte være Lars eller Peder som var gjerningsmann.
Tastad oppdaget på lang avstand en politipatrulje langs
veien. Han fjernet derfor stigen for at intet mistenkelig skulle
sees. Etter at politipatruljen hadde passert, stilte han den
opp igjen, og Peder klatret like etter ned uten sølvtøy
- og uvitende om Tastads "hjelp". Det viste seg at
direktør Krag hadde plassert sølvtøyet i
bankhvelv under sitt reisefravær.
Alt som skjedde nevnte natt ble iakttatt av naboen.
Det ble reist tiltale mot Ås, Holm og Tastad for overtredelse
av stri. § 257, jfr. § 258, jfr. § 49, men alle
bestred straffeskyld.
Drøft og avgjør de spørsmål oppgaven
reiser.
III
Bergen politikammer begjærte 3. september 1990 Peder
Ås varetektsfengslet, idet han ble siktet for overtredelse
av stri. § 257 ved at han i august s.å. hadde stjålet
et maleri av kunstneren Kai Fjell fra direktør Tastads
villa. Videre ble han siktet for i juli 1990 å ha hatt
samleie med sin stedatter, Guri, f. 13. mai 1977.
I påtegningen til forhørsretten ble det anført
at fengsling var påkrevet på grunn av fare for nye
straffbare handlinger.
Byrettsdommer Hansen avsa etter, forutgående rettsmøte
kjennelse for varetektsfengsling, men han bygde på at Ås
kunne forspille bevis.
Ås' forsvarer - advokat Iversen - påkjærte
kjennelsen. Han gjorde gjeldende at det ikke var fare for bevisforspillelse.
Dessuten mente han at saksdokumentene ga opplysninger om at Ås
i god tro hadde mottatt bildet i gave fra tyven. Av saksdokumentene
fremgikk at når det. gjaldt siktelsen for sedelighetsforholdet
sto det kun påstand mot påstand.
Byretten ekspederte så sakens dokumenter til lagmannsretten.
Den påfølgende dag oversendte Bergen politikammer
et prosesskriv til lagmannsretten, hvor det ble gjort gjeldende
at det var fengslingsgrunnlag overfor Ås - uavhengig av
fare for nye straffbare handlinger eller fare for bevisforspillelse.
Det ble imidlertid presisert at det ikke var fare for straffunndragelse.
Politiets prosesskriv ble av lagmannsretten ikke forelagt
siktede og dennes forsvarer. Lagmannsretten fant at verken fare
. for straffunndragelse eller fare for nye straffbare handlinger
var til stede, men fant i ville gi påtalemyndigheten medhold
i fengsling i.h.t. det som var anført i politiets prosesskriv.
Advokat Iversen påkjærte lagmannsrettens avgjørelse
til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjorde
gjeldende at det var saksbehandlingsfeil av såvel forhørsrett
som lagmannsrett. Dessuten angrep han også lagmannsrettens
rettsanvendelse i forbindelse med fengslingen.
Drøft og ta stilling til de spørsmål som
er reist i kjæremålet for Høyesteretts kjæremålsutvalg. |
