UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : oppgaver 4. avdeling

Bokmål

 

UNIVERSITETET I BERGEN CAND. JUR. EKSAMEN FJERDE AVDELING -HØSTEN 1999 Praktisk oppgave - fredag 5. november 1999 kl. 09.00 - 18.00 I

Lillevik kommunestyre vedtok i møte 22. september 1998 forskrifter om hytterenovasjon i medhold av forurensningsloven (lov av 13. mars 1981 nr 6), jfr. § 30, j fr. § 3 4:

§ 1	Innbyggerne i Lillevik kommune betaler renovasjonsavgift for bolig med kr.200,- pr. år.

§ 2	Renovasjonsavgiften for hytte settes til kr. 400,- pr. år. Innbyggerne av Lillevik fritas for å betale renovasjonsavgift for hytte såfremt de betaler renovasjonsavgift for bolig. Hvis hytteeier samtidig eier hus i Lillevik, settes renovasjonsavgiften samlet til kr. 500, -.

§ 3	Det skal ikke betales renovasjonsavgift for jakthytter, gjeterbuer og stølshus som blir nyttet i primærnæringen.

I kommunestyremøtet fremhevet flertallet bl a at kommunens utgifter i forbindelse med innsamling av forbruksavfall var større for hytter enn for boliger, siden hyttene gjerne lå spredd og mer avsides til. Det ble reist tvil om dette var riktig, men det ble fremholdt at man i hvert fall kunne ta hensyn til lokalbefolkningen, slik at de slapp å betale avgift for hytte dersom de betalte for bolig. Begrunnelsen for unntaket i § 3, var at en ikke ønsket å svekke vilkårene for primærnæringen i kommunen.

Forskriften ble vedtatt med 18 mot 1 stemme og gjort gjeldende fra 1. januar 1999.

Lars Holm var født og oppvokst i Lillevik, men etter ferdig tannlegeutdannelse i Tyskland bosatte han seg i Oslo. I 1991 overtok han på skifte med sine søsken 3 hytter som ble benyttet til utleie. I februar 1999 fikk Lars Holm krav på renovasjonsavgift på kr. 1200,-, men han nektet å betale og gjorde gjeldende at forskriften om hytterenovasjon " ikke er i samsvar med forurensningsloven, og for øvrig er basert på hensyn som ikke er forenlige med denne loven". Holm mente også at det ikke kunne gjøres unntak som nevnt i forskriftenes § 3.

Lars Holm påklagde til kommunen vedtaket vedrørende forskriften, men rådmannen bestred hans klageadgang. Subsidiært klagde Holm til fylkesmannen, noe rådmannen under henvising til kommuneloven § 59 bestred at han hadde adgang til. Rådmannen bestred uansett fylkesmannens adgang til å prøve sakens skjønnsmessige sider.

II

Harry Ås og Truls Tastad var natt til lørdag 6. mars 1999 på vei hjem til Sandviken, etter en fuktig kveld hos en kamerat på Nordnes. Begge hadde i flere år slitt med misbruk av alkohol og narkotika, og var godt kjent av politiet. De var begge domfelt en rekke ganger for narkotika- og vinningskriminalitet.

Idet de passerte lokalene til Mobiltelefon AS i Strandgaten, fikk Truls en innskytelse om å bryte seg inn for å se om det var noe av verdi i forretningen. Uten forvarsel knuste han en rute i inngangsdøren og gikk inn. Harry forholdt seg passiv utenfor. Han var nylig prøveløslatt, og ville ikke involvere seg i noe sa risikabelt. Inne i lokalet tok Truls noen mobiltelefoner ned fra hyllene og la dem på disken. Han ropte: " Harry, kom og hjelp meg!" Harry nektet først, men ga etter da han tenkte at risikoen for å bli tatt var større om han ble stående utenfor og vente. Harry gikk inn og hjalp Truls med å ta telefonene som lå på disken ut av emballasjen. Telefonene la de i en liten sportssekk som Harry hadde med seg. De gikk så fra stedet.

Noen minutter senere ble de to stanset av en politipatrulje i Øvregaten. Politiet hadde på dette tidspunktet ikke kjennskap til innbruddstyveriet, men fant grunn til å undersøke nærmere hva de to gamle kjenningene gikk og bar på. Politibetjent Hansen spurte Harry om han kunne få se i sekken hans. Harry nektet ham dette. Han ga uttrykk for at sekken var hans, og at han bare bar på noen ølflasker og personlige eiendeler. Han sa han hadde vært på fest, og ikke hadde gjort noe straffbart siden han ble prøveløslatt for en måned siden. Politibetjent Hansen besluttet da å ransake Harry, idet han mente Harry kunne mistenkes for besittelse av tyvegods. De ti mobiltelefonene i sekken ble beslaglagt, og de to kameratene pågrepet og innbrakt til politikammeret.

Vakthavende jurist, politiinspektør Nilssen, mente at varetektfengsling av de to mistenkte ville være et uforholdsmessig inngrep. Imidlertid ble de satt i arrest med hjemmel i politilovens § 9, på grunn av beruselse.

Onsdag 13. oktober 1999 møtte Harry Ås til hovedforhandling i Bergen byrett, tiltalt for overtredelse av straffeloven § 257, jf § 258. 1 tiltalebeslutningen var forholdet beskrevet slik:

"Natt til lørdag 6. mars 1999, 1 Strandgaten i Bergen, sammen med Truls Tastad, banet Harry Ås seg adgang til forretningen Mobiltelefon ved å knuse en rute, og borttok 10 stk mobiltelefoner tilhørende firmaet Mobiltelefon AS."

Tiltalte erkjente ikke straffeskyld etter tiltalen, men hans forklaring i retten var i samsvar med hendelsesforløpet som beskrevet i teksten ovenfor. Advokat Kirkerud, som møtte som forsvarer, mente at Harry Ås måtte frifinnes. For det første fordi det mest sentrale beviset i saken, mobiltelefonene, var ervervet ved en uhjemlet ransaking. Uten denne ulovlige ransakingen, hadde det etter all sannsynlighet ikke blitt noen sak mot Harry Ås. Under enhver omstendighet hadde Harry Ås bare gjort seg skyldig i heleri, og måtte frifinnes siden han ikke var tiltalt for dette forholdet. Skulle Ås likevel bli dømt, hadde han krav på en dags fradrag for utholdt varetekt.

Aktor mente at ransakingen var lovlig, og at spørsmålet om lovlighet uansett ikke hadde betydning her, bl a fordi Harry Ås hadde tilstått. Harry Ås måtte dømmes for medvirkning til grovt tyveri, og l alle fall simpelt tyveri. Retten sto dessuten fritt til å anvende § 317 på forholdet, dersom dette måtte anses som heleri. Aktor hevdet videre at tiltalte ikke hadde krav på varetektfradrag.

III

På vårparten 1999 igangsatte advokat Peder Ås bygging av en enebolig for seg og sin familie i Trangvik kommune. Han engasjerte AS Boligbygg til å stå for oppførelsen. I begynnelsen av september s.å. var huset på det nærmeste ferdig oppført. Det oppstod imidlertid en tvist mellom byggherren og entreprenøren (AS Boligbygg) i forbindelse med en teknisk løsning som entreprenøren hadde benyttet. AS Boligbygg innhentet derfor en uttalelse fra sivilingeniør Bredrup som konkluderte med at utførelsen var fagmessig.

AS Boligbygg brakte saken inn for Trangvik herredsrett ved stevning datert 24. september 1999. På grunn av sakens beskjedne omfang kunne det avholdes hovedforhandling allerede 22. oktober. Under saksforberedelsen la AS Boligbygg frem uttalelsen fra Bredrup. Ås nedla påstand om at saken måtte avvises fra herredsretten da det ikke var forliksmeglet. Han krevde dessuten at uttalelsen fra Bredrup ble tatt ut av saksdokumentene.

Drøft og ta stilling til de spørsmål som oppgavene reiser.

Sist oppdatert 24. april 2002 av TEG Kommentarer til denne siden.