Sist oppdatert 16. april 2007 av teg
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : oppgaver 4. avdeling
Advokat Peder Ås kjøpte i mai 2006 en to år gammel 26 fots motorbåt. I forbindelse med salget ble det fra selger opplyst at det kanskje var nødvendig med en fullstendig motoroverhaling som følge av oljelekkasje. Ås satte båten inn på et verksted i Utvik, og ga beskjed om at verkstedet – Utvik Båtservice AS – måtte utbedre en eventuell motorskade, slik at båten var i tipp topp stand til slutten av juli s.å., da Ås og familien hadde tenkt seg en tur til Shetlandsøyene.
Båtverkstedet kom raskt til at det var behov for en mer omfattende reparasjon enn hva både Ås og verkstedet antok da båten ble tauet til Utvik. Verkstedet forsøkte å få kontakt med Ås. Han hadde imidlertid reist på hytta på Hardangervidda i en uke for å forberede seg til en større sivil sak i Gulating lagmannsrett. Advokat Ås hadde imidlertid glemt å ta med sin mobiltelefon, slik at det ikke var mulig for verkstedet å få kontakt med ham. Dersom båten skulle bli ferdig til avtalt tid, var det nødvendig for verkstedet omgående å bestille de nødvendige motordeler. Videre oppdaget verkstedet en skade på skroget, hvilket etter verkstedets mening var helt nødvendig å utbedre dersom Ås og familien skulle på tur til Shetland.
Da Ås kom for å hente båten ble han presentert for en regning på kr 120.000,-, hvilket var omtrent det dobbelte av hva han hadde regnet med. Han nektet således å betale noe utover
kr 60.000,-, og verkstedet holdt derfor båten tilbake.
Advokat Peder Ås utferdiget 18. juli s.å. begjæring til Utvik tingrett om midlertidig forføyning, med krav om utlevering av båten. Tingretten behandlet saken uten å avholde muntlig forhandling og Ås fikk medhold. Tingretten satte videre en frist for Ås på 2 uker for å reise søksmål vedrørende sitt krav.
Peder Ås utferdiget fredag 28. juli 2006 stevning til Utvik tingrett. Søksmålet ble reist uten at forutgående forliksbehandling fant sted.
Mandag 31. juli ankom advokat Ås’ sønn til Utvik Båtservice AS for å hente båten. Det viste seg da at det hadde vært innbrudd på verkstedet i helgen og at båten var stjålet.
I tilsvar til tingretten påsto Utvik Båtservice AS seg frifunnet.
I et etterfølgende prosesskriv i august fremsatte advokat Ås et alternativt krav på kr 225.000,- til utleveringskravet. Det ble i prosesskrivet opplyst at nevnte beløp svarte til båtens listepris. Videre fremmet advokat Ås i samme prosesskriv et krav på kr 40.000,- til dekning av utgifter som han og familien hadde hatt til leie av båt i juli måned. Prosesskrivet inneholdt ikke noe om renter av de nevnte beløp.
I september ble det utvekslet prosesskriv mellom advokat Ås og motpartens advokat – advokat Holm – uten at advokat Holm berørte de nye fremsatte krav, bortsett fra å bestride hans svar.
I prosesskriv datert mandag 18. september vedla advokat Ås en betenkning fra professor dr. juris Fredriksen ved universitetet i Bergen, idet advokatens sønn var vitenskapelig assistent hos professor Fredriksen. I samme prosesskriv påsto også advokat Ås utlevert fra motparten en vurdering av motorteknisk art som båtverkstedet hadde mottatt av importøren av angjeldende japanske båtmotor. Her skulle det visstnok være gitt anvisning på hvordan reparasjonen kunne utføres på en billigst mulig måte – og langt billigere enn det verkstedet hadde endt opp med.
Verkstedets advokat påsto at betenkningen måtte fjernes fra sakens dokumenter, hvilket ble bestridt, idet advokat Ås gjorde gjeldende at det ikke var hjemmel for en slik anførsel. Verkstedets advokat på sin side bestred at det hadde plikt til å utlevere en vurdering fra importøren.
Hovedforhandling i saken ble avholdt mandag 9. oktober s.å. Båten var ennå ikke funnet.
Under rettsforhandlingen møtte advokat Ås og verkstedets prosessfullmektig. Advokat Ås hadde under saksforberedelsen opplyst at han ønsket avhørt daglig leder samt ett av styremedlemmene.
Etter dette begjærte advokat Ås uteblivelsesdom. Han nedla videre påstand om at Utvik Båtservice AS måtte dømmes til å betale morarenter av hovedstolen fra tidspunktet for fremsettelse av den midlertidige forføyning. Også kravet om betaling for utgifter til leie av båt ble fastholdt.
Advokat Holm bare blåste av påstanden om uteblivelsesdom. Subsidiært bestred han morarentekravet. Han hadde videre prosessuelle innsigelser mot fremme av kravene og nedla formell påstand om avvisning av saken, subsidiært at retten kun behandlet utleveringskravet.
II
Våren 2006 døde Utviks store dikter Hans Utigard. Sistnevnte hadde også store kulturelle interesser, blant annet stor omtanke for historiske byggverk. Dikterens hjem – en helt særpreget laftet bygning fra 1800-tallet – var imidlertid et interessant salgsobjekt, og flere investorer fra Østlandet hadde reist over fjellet til Vestlandet for å besiktige bygningen. Arvingene inngikk avtale med én av disse, og det ble planlagt flytting av bygningen til investorens eiendom i Sør-Norge, hvor han fra tidligere hadde stående en rekke særpregede bygninger. En rekke studenter i Bergen, samt mange av bygdefolket i Utvik, mente at dikterens minne burde holdes i hevd ved at den særpregede bygningen ikke skulle fjernes fra Utvik.
Arvingene hadde imidlertid planlagt fjerning av bygningen sammen med investoren Bernt Melen i slutten av september 2006. Dagen før bygningen skulle fjernes, sørget to studenter for at veien ble blokkert ved hjelp av flere tømmerstokker, slik at veien ble ufremkommelig. Studentene Hans Tastad og Ludvig Holm fikk videre lånt diverse kraftige kjettinger fra miljøbevegelsen Bellona, slik at flere studenter kunne lenke seg fast til tømmerstokkene. Videre skaffet Tastad og Holm til veie fra en lokal kolonialkjøpmann diverse tomflasker og råtne egg og tomater.
Studentaksjonen førte til at en mengde bygdefolk også møtte opp for å beskue fjerningen av dikterstua. En av de tilstedeværende var en gammel norsklærer som var en stor beundrer av dikteren Utigard. Norsklæreren – Didrik Dahle – hadde parkert sin bil et stykke fra avkjørselen til dikterstua. Han hadde videre medbrakt noen spraybokser med blå billakk.
I forbindelse med flyttingen av dikterstua fryktet det lokale lensmannskontor sammenstøt mellom studenter og ansatte i det entreprenørfirmaet som skulle stå for flyttingen. Lensmannskontoret fikk derfor forsterkninger fra nabobygda, og politifolkene tok oppstilling, utstyrt med skjold, hjelmer og køller. Norsklæreren Didrik Dahle irriterte seg over dette og plutselig begynte han å sprute lakk på skjoldene til flere av lensmannsbetjentene, slik at det ble umulig for disse å se igjennom skjoldene. I samme øyeblikk startet enkelte av demonstrantene å kaste flasker, egg og tomater mot lensmannsbetjentene.
Dahle løp deretter av gårde og ned til Utvikvannet, hvor der lå en båt. Noen av demonstrantene hadde tatt båten uten tillatelse, og kjørt med den og hensatt den ved stranda. Dahle ønsket å komme seg vekk. Han startet båten og kjørte til den andre siden av vannet – en strekning på ca. 500 meter. Han etterlot båten i strandlinjen og gikk opp til villaen til sin tidligere samboer, som imidlertid ikke var hjemme. Han registrerte at hennes bil sto i
på gårdsplassen, og fra tidligere visste han hvor han kunne finne nøkkelen til denne, nemlig på innsiden av en utedo. Dahle og hans tidligere samboer hadde vært gode venner etter bruddet, slik at han regnet med at hun ikke ville ha noe å innvende mot at han brukte hennes nye Opel personbil for å kjøre rundt vannet og til dikterstua for å se hvordan det hele hadde forløpt. Lensmannskontoret hadde imidlertid sperret veien for å hindre at ytterligere skuelystne kom til. Ved vegsperringen ble Dahle gjenkjent. I mellomtiden hadde hans tidligere samboer kommet hjem og oppdaget at bilen var borte, hvoretter hun umiddelbart ringte til politiet pr. mobiltelefon og anmeldte forholdet. Da Dahle ble stoppet ble politiet således også klar over at det var han som hadde borttatt bilen.
I ettertid ble det reist tiltale mot Didrik Dahle for overtredelse av straffelovens § 127. I gjerningsbeskrivelsen i tiltalebeslutningen var det angitt at han hadde sprøytet lakk på verneskjoldene til flere polititjenestemenn, samt at han hadde medvirket til å hindre politiets arbeid ved å styrke studentenes forsett med hensyn til flasker, egg- og tomatkastingen. Dahle ble også satt under tiltale for overtredelse av straffeloven §§ 317 og 260 første og siste ledd.
Overfor studentene Hans Tastad og Ludvig Holm utferdiget politiet tiltale for overtredelse av straffeloven § 291, jf. § 292 for å ha sperret veien opp til dikterstua med tømmerstokker. Videre ble de begge satt under tiltale for overtredelse av straffeloven § 127.
Under hovedforhandlingen ble det fra påtalemyndighetens side ikke ført bevis for at verken Tastad eller Holm selv kastet noe.
De tiltaltes forsvarere påsto full frifinnelse på samtlige punkter.
……..
Herover forfattes en betenkning over de spørsmål som er reist i oppgaven.
I mai 2006 kjøpte advokat Peder Ås ein to år gammal 26 fots motorbåt. I samband med salet opplyste seljaren at det kanskje var nødvendig med ei fullstendig overhaling av motoren på grunn av ein oljelekkasje. Ås sette båten inn på ein verkstad i Utvik, og han sa frå om at verkstaden, - Utvik Båtservice AS - måtte reparera ein eventuell motorskade, slik at båten var i tipp topp stand til i slutten av juli s.å., for då hadde Ås og familien tenkt seg ein tur til Shetlandsøyane.
Båtverkstaden kom snart til at det var trong for ein meir omfattande reparasjon enn det både Ås og verkstaden hadde trudd då båten vart slept til Utvik. Verkstaden prøvde å få kontakt med Ås. Men han hadde reist til hytta si på Hardangervidda i ei veke for å førebu seg til ei større sivil sak i Gulating lagmannsrett. Diverre hadde han gløymt å ta med seg mobiltelefonen sin, slik at det var umogeleg for verkstaden å få kontakt med han. Dersom båten skulle bli ferdig til avtalt tid, var det nødvendig at verkstaden straks bestelte dei motordelane som trongst. Dessutan oppdaga verkstaden ein skade på skroget. Verkstaden meinte det var heilt nødvendig å bøta denne skaden, dersom Ås og familien skulle på tur til Shetland.
Då Ås kom for å henta båten, fekk han lagt fram for seg ein rekning på kr 120 000.-, noko som var om lag det doble av det han hadde rekna med. Derfor nekta han å betala noko meir enn kr 60 000.-. Der med heldt verkstaden båten tilbake.
Advokat Ås skreiv så 18.juli eit krav til Utvik tingrett om mellombels tiltak (midlertidig forføyning), med krav om utlevering av båten. Tingretten behandla saka utan å ta opp munnleg forhandling, og Ås fekk medhald. Tingretten sette også ein frist for Ås på 2 veker for å reisa søksmål vedkomande kravet sitt.
Peder Ås tok fredag 28.juli 2006 ut stemning til Utvik tingrett. Søksmålet vart reist utan at det vart teke opp til forliksbehandling først.
Måndag 31.juli kom son til advokat Ås til Utvik Båtservice og ville henta båten. Men då viste det seg at det hadde vore innbrot i verkstaden i helga, og at båten var stolen.
I svaret sitt til tingretten meinte Utvik Båtservice at firmaet måtte frifinnast.
I eit seinare prosesskriv i august sette advokat Ås fram eit krav på kr 225 000.- som alternativ til utleveringskravet. I prosesskrivet vart det opplyst at denne summen svara til listeprisen for båten. I det same prosesskrivet sette advokat Ås også fram eit krav om kr 40 000.- for å dekka utgifter som han og familien hadde hatt til å leiga ein båt i juli månad.
Det vart ikkje sagt noko i prosesskrivet om renter av desse summane.
I september sende advokat Ås og motparten sin advokat – advokat Holm - prosesskriv til kvarandre, utan at advokat Holm sa noko om dei nye krava, utanom det å avvisa svaret frå Ås.
I prosesskrivet datert måndag 18.september la advokat Ås ved ei utgreiing frå professor dr. juris Fredriksen ved universitetet i Bergen. Advokaten sin son var nemleg vitskapleg assistent hos professor Fredriksen. I det same prosesskrivet kravde og advokat Ås å få utlevert frå motparten eit notat med motorteknisk vurdering, som båtverkstaden hadde fått frå importøren av denne japanske båtmotoren. Her skulle det visstnok vera gitt rettleiing om korleis reparasjonen kunne utførast på billegaste måte, og langt billegare enn det verkstaden hadde enda opp med.
Verkstaden sin advokat påstod at utgreiinga frå professoren måtte fjernast frå saksdokumenta, men dette vart avvist, då advokat Ås gjorde gjeldande at det ikkje var heimel for eit slikt krav.
Verkstaden sin advokat hevda på si side at dei ikkje hadde plikt til å utlevera vurderinga frå importøren.
Hovudforhandling i saka vart halden måndag 9.oktober s.å. Båten var enno ikkje funnen.
Under rettsforhandlingane møtte advokat Ås og verkstaden sin prosessfullmektig.. Under saksførebuingane hadde advokat Ås sagt frå om at han ønskte at dagleg leiar og eitt av styremedlemene skulle avhøyrast.
Etter dette kravde advokat Ås uteblivingsdom (uteblivelsesdom). Vidare la han ned påstand om at Utvik Båtservice AS måtte dømmast til å betala morarenter av hovudstolen frå det tidspunktet det vart sett fram krav om mellombels tiltak. Han heldt fast på kravet om betaling for utgifter til leige av båt.
Advokat Holm berre bles av påstanden om uteblivingsdom. Subsidiært avviste han morarentekravet. Vidare hadde han prosessuelle motsegner til fremjinga av krava. Han la ned formell påstand om å avvisa saka, subsidiært at retten berre skulle behandla utleveringskravet.
II
Våren 2006 døydde Utviks store diktar, Hans Utigard. Diktaren hadde hatt store kulturelle interesser, mellom anna hadde han hatt stor omtanke for historiske byggverk. Diktarheimen, ein heilt særmerkt lafta bygning frå 1800-talet, var no eit interessant salsobjekt, og fleire investorar frå Austlandet hadde teke turen over fjellet til Vestlandet for å granska bygningen.
Arvingane gjorde ein avtale med ein av desse, og det vart lagt planar om å flytta bygningen til investoren sin eigedom i Sør-Noreg. Der hadde han ståande mange andre særmerkte bygningar frå før. Ein del studentar i Bergen og mange av bygdefolket i Utvik meinte at minnet om diktaren burde haldast i hevd ved å la den særmerkte bygningen bli ståande i Utvik.
Arvingane og investoren Bernt Melen hadde planlagt å flytta bygningen i slutten av september 2006. Dagen før bygningen skulle flyttast, greidde to studentar å plassera fleire tømmerstokkar tvers over vegen, slik at ingen kunne koma fram. Studentane Hans Tastad og Ludvig Holm fekk også lånt kraftige kjettingar frå miljøorganisasjonen Bellona, slik at fleire studentar kunne binda seg fast til tømmerstokkane med desse lekkjene. Vidare fekk dei skaffa seg tomflasker, rotne egg og tomatar frå ein lokal kolonialkjøpmann.
Studentaksjonen førde til at ei mengd bygdefolk møtte opp for å sjå på at diktarstova vart flytta. Ein av dei som var til stades, var ein gammal norsklærar som sette diktaren Utigard svært høgt. Norsklæraren, Didrik Dahle, hadde parkert bilen sin eit stykke frå avkøyringa opp til diktarstova. Han hadde teke med seg nokre sprayboksar med blå billakk.
Det lokale lensmannskontoret var redd for at det kunne koma til samanstøytar mellom studentane og dei tilsette i entreprenørfirmaet som skulle stå for flyttinga.
Derfor fekk dei med seg folk frå eit anna lensmannskontor i nærleiken. Politifolka tok oppstilling og var utstyrt med skjold, hjelmar og køller. Norsklæraren Didrik Dahle irriterte seg over dette, og brått begynte han å spruta lakk på skjolda til fleire av politimennene, slik at dei ikkje lenger kunne sjå gjennom skjolda. I det same begynte nokre av demonstrantane å kasta flasker, egg og tomatar mot politiet.
Dahle sprang etter dette av stad og ned til Utvikvatnet, der det låg ein båt. Nokre av demonstrantane hadde teke denne båten utan løyve, køyrt med han og lagt han ved stranda. Dahle ville no berre koma seg vekk. Han starta båten og køyrde over til den andre sida av vatnet, eit strekkje på om lag 500 meter. Han let båten liggja ved stranda og gjekk opp til villaen til den tidlegare sambuaren sin, men ho var ikkje heime. Han la merke til at bilen hennar stod på tunet. Han visste frå kvar han kunne finna nøkkelen til bilen, nemleg inne på eit utedo. Dahle og sambuaren hans hadde vore gode vener etter brotet, derfor rekna han med at ho ikkje ville ha noko i mot at han lånte den nye Opelen hennar for å køyra rundt vatnet og til diktarstova for å sjå korleis det gjekk der. Men lensmannskontoret hadde sperra vegen for å hindra at endå fleire nyfikne menneske kom til. Politiet kjende Dahle att, då han kom til vegsperringa. I mellomtida hadde den tidlegare sambuaren hans kome heim og oppdaga at bilen var borte.. Ho ringde straks til politiet pr. mobiltelefon og melde frå om tjuveriet. Då Dahle vart stoppa, vart politiet straks klar over at det var han som hadde teke bilen.
Seinare vart det reist tiltale mot Didrik Dahle for brot på § 127 i straffelova. I skildringa av gjerninga i tiltaleskrivet vart det teke med at han hadde sprøytt lakk på verneskjolda til fleire polititenestemenn, og at han hadde medverka til å hindra politiet sitt arbeid ved å stø opp under studentaksjonen der dei kasta flasker, egg og tomatar. Dahle vart og sett under tiltale for brot på straffelova §§ 317 og 260, første og siste ledd.
Politiet reiste tiltale mot studentane Hans Tastad og Ludvig Holm for brot på staffelova § 291, jf § 292 for å ha sperra vegen opp til diktarstova med tømmerstokkar. Vidare vart dei begge sett under tiltale for brot på straffelova § 127.
Under hovudforhandlingane vart det ikkje ført bevis frå påtalemakta for at verken Tastad eller Holm hadde kasta noko sjølv.
Forsvarane til dei tiltalte påstod at dei måtte frifinnast heilt ut på alle punkt.
----------
Det skal skrivast ei utgreiing om dei spørsmåla som er reiste i oppgåva.
|
Sist oppdatert 16. april 2007 av teg Kommentarer til denne siden. |