Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : oppgaver 4. avdeling
Oppgaven er tilgjengelig på bokmål og nynorsk
Oppgave I
Peder Ås og Lars Holm var gamle venner. De var begge i ung alder kommet på skråplanet. Etter hvert hadde de bygd seg opp på distribusjon av ulovlig sprit i Lillevik. Ås var den ledende, mens Holm mer fremsto som en assistent. En vesentlig del av forsyningene kom via deres kontaktmann i Storevik, Hans Tastad.
I oktober 2004 fikk Ås direktiver fra Tastad om å slå til mot en semitrailer. Tastad hadde informasjon om at en semitrailer fra Arcus passerte gjennom Lillevik hver tirsdag og at sjåføren tok en fast pause i henhold til kjøre- og hviletidsreglene på en parkeringsplass i utkanten av Lillevik. Aksjonen burde settes i verk siste tirsdag i oktober kl 23:00. Lasten siste tirsdag i måneden inneholdt mest sprit. Tastad skulle ha 50 % av den sprit Ås fikk med seg.
I anledning aksjonen tok Ås kontakt med Holm. Holm ble gjort kjent med at noe var på gang, men ikke hva. Han skulle møte utenfor huset til Ås den aktuelle dagen, med en stasjonsvogn der baksetet var nedfelt.
På vei mot rasteplassen aksjonsdagen opplyste Ås til Holm at de skulle ”lette en semitralle” for sprit. Holm trengte ikke å være bekymret for å bli oppdaget, idet sjåføren sov inne i førerhuset. Så lenge de var stille var risikoen for oppdagelse liten. Det var bare å laste spriten ut av semitrallen og inn i bilen. Holm skulle vente i bilen inntil Ås gav signal om at han skulle komme ut.
Aksjonen gikk etter planen. Ås gikk ut. Etter ca 5 minutter dukket han frem under kapellet på semitrallen (duken over trallen). Holm kom så ut. Ås løftet esker med sprit ut fra trallen, mens Holm sto på bakken og tok i mot. Kassene ble satt på bakken ved semitrallen. Til sammen 40 esker med en samlet verdi av kr 70.000 ble tatt ut. Plutselig stormet politiet frem fra skråningen nedenfor parkeringsplassen. Både Ås og Holm ble pågrepet.
I avhør dagen etter erkjente både Ås og Holm de faktiske forhold. Den tekniske etterforskningen viste at kapellet på semitrallen var skåret opp med kniv. Ås erkjente at han hadde skåret opp kapellet, og sa seg skyldig i forsøk på grovt tyveri. Kapellet hadde vært låst fast til semitrallen, slik at det var påkrevd å skjære opp duken. Holm nektet kjennskap til oppskjæringen, men erkjente seg skyldig i forsøk på tyveri.
Etterforskningen pekte i retning av Tastad som bakmann eller medsammensvoren. I politiavhør opplyste Holm at Tastad var en stor leverandør av sprit til både Peder Ås i Lillevik og til Ole Vold i Storevik.
Ole Vold var en kjent spritleverandør i Storevik. Som ledd i politiets etterforskning mot Vold hadde en etterforsker kontaktet ham i midten av oktober med forespørsel om kjøp av sprit. Politimannen benyttet et fiktivt navn. I samtalen hadde Vold opplyst at han for tiden ikke kunne levere, men at han ventet inn et parti originalsprit den siste onsdagen i inneværende måned. Politiet tok samtalen opp på bånd i medhold av straffeprosessloven kap 16b.
Påtalemyndigheten tok ut tiltale mot Peder Ås og Lars Holm for grovt tyveri, og mot Hans Tastad for medvirkning til grovt tyveri. Tiltalene ble tatt ut av politiadvokat Nilsen, i henhold til utvidet påtalekompetanse (straffeprosessloven § 67 tredje ledd annet punktum).
* * * * *
Hovedforhandling i saken ble avholdt i Storevik tingrett. De tre tiltalte møtte med hver sin forsvarer. Aktor i saken var politiadvokat Nilsen.
I påtalemyndighetens bevisoppgave var det varslet at opptaket av telefonsamtalen mellom politietterforskeren og Ole Vold skulle spilles av. Vold var ikke varslet som vitne. Å føre ham som vitne ville uansett være umulig idet Vold på grunn av etterforskningen mot ham var rømt til Brasil.
Under sin forklaring nektet Lars Holm å svare på spørsmål om virksomheten til Hans Tastad og Ole Vold.
Aktor begjærte prinsipalt at retten skulle pålegge Holm å forklare seg om det han visste om virksomhetene til Tastad og Vold. Subsidiært begjærte han opplesning av det Holm i sin politiforklaring hadde uttalt om Tastad og Vold. I samsvar med bevisoppgaven ønsket aktor i tillegg å spille av lydbåndopptaket med Vold.
Forsvareren til Holm og forsvareren til Tastad anførte at Holm ikke hadde forklaringsplikt. Videre anførte forsvareren til Tastad at politiforklaringen til Holm ikke kunne leses opp og at det var uberettiget å spille av lydbåndopptaket.
Ta stilling til de tvistespørsmål som er oppstått mellom aktor og forsvarerne.
* * * * *
Aktor fikk ikke medhold av retten med hensyn til bevisføringen overfor Tastad. Tiltalen mot ham ble derfor frafalt.
Sjåføren av semitraileren forklarte i retten at han våknet av at en bil parkerte ved siden av traileren. Før han fikk områdd seg hørte han et dunk i dørlåsene på trekkvognen, først på sjåførsiden, så på passasjersiden. Det var etter dette umulig å få opp dørene. Han hadde så ringt politiet via sin mobiltelefon. Ås stilte seg utforstående til at han skulle ha ødelagt låsene på trekkvogna før han skar opp kapellet.
På bakgrunn av de nye opplysningene varslet aktor at han ville endre tiltalen mot Ås og Holm fra grovt tyveri etter straffeloven § 258 til ran etter § 267, og innbrudd i medhold av § 147. Aktor fremholdt at Ås gjennom sin handlemåte helt klart hadde satt sjåføren ”ut av stand til forsvar”. Forsvarerne til Ås og Holm hadde ikke innsigelser mot resonnementet isolert sett, men var opprørt over politiets svake etterforskning og motsatte seg endringen. De fremholdt at aktor prosessuelt sett ikke hadde anledning til å endre tiltalen på denne måten.
Ta stilling til tvisten mellom aktor og forsvarere.
* * * * *
Retten aksepterte aktors endring av tiltalebeslutningen.
I sin prosedyre nedla aktor påstand om at Ås og Holm måtte dømmes i samsvar med den endrede tiltalebeslutningen.
Forsvareren til Ås hadde ikke merknader til den endrede tiltalen materielt sett. Han fremhold imidlertid at Ås bare kunne dømmes for forsøk på ran.
Forsvareren til Holm fremholdt at han verken kunne dømmes for ran eller grovt tyveri. Holm var verken kjent med at Ås ødela låsene på trekkvogna eller at han skar opp kapellet med kniv. Det kunne derfor i høyden bli tale om domfellelse for tyveri. For så vidt gjaldt tyveri, hadde Holm uansett kun gjort seg skyldig i forsøk på tyveri.
Ta stilling til anførslene fra aktor og forsvarere.
Oppgave II
Peder Ås var opprinnelig fra Fjellvik. I ung alder utvandret han til London. Gjennom hardt arbeid bygde han seg opp fra intet til å bli en ledende skipsreder, globalt sett. På sine eldre dager ønsket han å flytte hjem til Fjellvik. Han ville selge unna deler av sin virksomhet. Gevinsten skulle dels benyttes til investeringer og dels til samfunnsnyttige tiltak i Fjellvik og omegn.
Fra før hadde Ås en hytte i Fjellvik. Hytta var i én etasje med en grunnflate på 60 m2. Den lå ca 75 meter opp fra Storsjøen, en idyllisk innsjø. Han ønsket å bygge ut hytta til et herskapshus i tre etasjer med en grunnflate på 300 m2. Rundt hytta var det spredt villa- og hyttebebyggelse. Bebyggelsen var av eldre dato og i en nøktern stil.
Området rundt hytta til Ås var i kommuneplanens arealdel lagt ut som Landbruks-, natur og friluftsområde jf plan- og bygningsloven § 20-4 første ledd nr 2. I medhold av loven § 20-4 annet ledd bokstav c var det fastsatt at ”påbygging/utvidelse av eksisterende bebyggelse kan ikke skje”. Kommuneplanen var vedtatt av kommunestyret i Fjellvik i samsvar med loven § 20-5. Det var i planen ikke truffet vedtak i medhold av loven § 7 første ledd annet punktum.
Peder Ås leverte byggesøknad og dispensasjonssøknad til bygningsrådet (det faste utvalget for plansaker). Det fremgikk klart av søknaden at Ås neppe kom til å flytte til kommunen dersom søknaden ble avslått.
Hendelsen ble slått stort opp i lokalavisa. Dels ble det fremhevet at Ås hadde planer om å donere flere millioner kroner til samfunnsnyttige formål i lokalsamfunnet, dels ble det fremhevet at kommunen ville få økte skatteinntekter. Ordføreren sto frem i avisa og ønsket Ås velkommen hjem, men fremhevet at søknaden om byggetillatelse ville bli behandlet på vanlig måte.
Nærmeste nabo til Ås sin eiendom var hytteeier Lars Holm. Utsikten fra hans hytte mot Storsjøen og det kjente fjellet Høgenipa, som reiste seg ved enden av sjøen, ville bli helt borte dersom byggetillatelse ble gitt i samsvar med søknaden. Verdireduksjonen på hytta ville bli på ca kr 500.000. Lars Holm fremmet protest mot byggesøknaden.
Den planlagte utbyggingen ville også delvis ramme utsikten til andre naboer, samt få betydning for strøkets karakter. Fjellvik skiforening, som mente idyllen på stedet ville bli ødelagt, fremmet derfor også protest. Skiforeningen var en noe tilfeldig forsamling, uten vedtekter eller styre, der medlemsmøtet ble avholdt i forbindelse med den årlige grillfesten palmesøndag. På festen for sju år siden ble Marte Kirkerud valgt til leder. Etter dette hadde ingen tatt opp spørsmålet om valg. Foreningen hadde særlig to oppgaver: Arrangementet palmesøndag og oppkjøring av skiløype til toppen av Høgenipa.
Ingen offentlige organ kom med innsigelser til Peders søknad.
* * * * *
Etter gjennomgang av sakens dokumenter samt befaring på stedet traff bygningsrådet vedtak der Peder Ås ble gitt byggetillatelse. I vedtaket ble det gitt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, jf plan- og bygningsloven § 7. Det ble gitt følgende materielle begrunnelse for vedtaket:
”En utbygging i samsvar med søknaden innebærer at Peder Ås flytter til kommunen. Dette antas å medføre betydelige positive ringvirkninger i form av økte skatteinntekter og bidrag til samfunnsnyttige formål. De positive virkningene for kommunen er av en slik karakter at hensynet til miljøet på stedet generelt og til naboene spesielt, ikke kan tillegges avgjørende vekt.”
Lars Holm og Fjellvik skiforening påklagde vedtaket til fylkesmannen. Det ble i klagen anført at vedtaket var ugyldig og måtte oppheves. Det ble gjort gjeldende at bygningsrådet ikke hadde kompetanse til å gi dispensasjon i dette tilfellet, verken fra kommuneplanen eller fra plan- og bygningsloven § 17-2. I tillegg skulle det vært utarbeidet reguleringsplan. Videre ble det gjort gjeldende at bygningsrådet hadde tatt utenforliggende hensyn. I denne sammenheng ble det også vist til at Peder Ås ikke hadde kommet med noen rettslig bindende forpliktelser med hensyn til donasjoner til gode formål lokalt.
Drøft de anførsler som er fremsatt om vedtakets gyldighet.
* * * * *
Før fylkesmannen traff sin avgjørelse trakk Lars Holm sin klage. Det gikk rykter i Fjellvik om at Peder Ås hadde betalt Lars Holm ut av saken, men intet var bevist om dette.
Peder Ås gjorde deretter gjeldende at klagen måtte avvises. Dels hadde skiforeningen ikke klageevne og dels hadde den ikke rettslig interesse i å klage.
Drøft innsigelsen fra Peder Ås.
_ _ _ _ _ _ _
Både oppgave I og II skal besvares.
Oppgave I
Peder Ås og Lars Holm var gamle vener. Dei var begge i ung alder komne på skråplanet. Etter kvart hadde dei bygd seg opp på distribusjon av ulovleg sprit i Lillevik. Ås var den leiande, medan Holm meir framstod som ein assistent. Ein vesentleg del av forsyningane kom via kontaktmannen deira i Storevik, Hans Tastad.
I oktober 2004 fekk Ås direktiv frå Tastad om å slå til mot ein semitrailer. Tastad hadde informasjon om at ein semitrailer frå Arcus passerte gjennom Lillevik kvar tirsdag og at sjåføren tok ein fast pause i samhøve med køyre- og kviletidsreglane på ein parkeringsplass i utkanten av Lillevik. Aksjonen burde setjast i verk siste tirsdag i oktober kl 23:00. Lasten siste tirsdag i månaden inneheldt mest sprit. Tastad skulle ha 50 % av den spriten Ås fekk med seg.
I høve aksjonen tok Ås kontakt med Holm. Holm vart gjort kjend med at noko var på gong, men ikkje kva. Han skulle møte utanfor huset til Ås den aktuelle dagen, med ei stasjonsvogn der baksetet var nedfelt.
På vei mot rasteplassen aksjonsdagen opplyste Ås til Holm at dei skulle ”lette ei semitralle” for sprit. Holm trengte ikkje å vere bekymra for å bli oppdaga, idet sjåføren sov inne i førarhuset. Så lenge dei var stille var risikoen for å bli oppdaga liten. Det var berre å laste spriten ut av semitralla og inn i bilen. Holm skulle vente i bilen inntil Ås gav signal om at han skulle komme ut.
Aksjonen gjekk etter planen. Ås gjekk ut. Etter ca 5 minutter dukka han fram under kapellet på semitralla (duken over tralla). Holm kom så ut. Ås løfta øskjer med sprit ut frå tralla, medan Holm stod på bakken og tok i mot. Kassane blei sett på bakken ved semitralla. Til saman 40 øskjer med ein samla verdi av kr 70.000 blei tekne ut. Plutseleg storma politiet fram fra skråninga nedanfor parkeringsplassen. Både Ås og Holm blei pågripne.
I avhøyr dagen etter erkjende både Ås og Holm dei faktiske forholda. Den tekniske etterforskinga viste at kapellet på semitralla var skoren opp med kniv. Ås erkjende at han hadde skore opp kapellet, og sa seg skuldig i forsøk på grovt tjuveri. Kapellet hadde vore låst fast til semitralla, slik at det var påkrevd å skjere opp duken. Holm nekta kjennskap til oppskjeringa, men erkjende seg skuldig i forsøk på tjuveri.
Etterforskinga peikte i retning av Tastad som bakmann eller medsamansvoren. I politiavhøyr opplyste Holm at Tastad var ein stor leverandør av sprit til både Peder Ås i Lillevik og til Ole Vold i Storevik.
Ole Vold var ein kjend spritleverandør i Storevik. Som ledd i politiet si etterforskning mot Vold hadde ein etterforskar kontakta han i midten av oktober med førespurnad om kjøp av sprit. Politimannen brukte eit fiktivt navn. I samtalen hadde Vold opplyst at han for tida ikkje kunne levere, men at han venta inn eit parti originalsprit den siste onsdagen i inneverande månad. Politiet tok samtalen opp på band i medhald av straffeprosesslova kap 16b.
Påtalemakta tok ut tiltale mot Peder Ås og Lars Holm for grovt tjuveri, og mot Hans Tastad for medverknad til grovt tjuveri. Tiltalane blei tekne ut av politiadvokat Nilsen, etter utvida påtalekompetanse (straffeprosesslova § 67 tredje ledd annet punktum).
* * * * *
Hovedforhandling i saken vart halden i Storevik tingrett. Dei tre tiltalte møtte med kvar sin forsvarar. Aktor i saka var politiadvokat Nilsen.
I påtalemakta si bevisoppgåve var det varsla at opptaket av telefonsamtalen mellom politietterforskaren og Ole Vold skulle spelast av. Vold var ikkje varsla som vitne. Å føre han som vitne ville uansett vere umogleg idet Vold på grunn av etterforskinga mot han var rømd til Brasil.
Under forklaringa si nekta Lars Holm å svare på spørsmål om verksemda til Hans Tastad og Ole Vold.
Aktor begjærte prinsipalt at retten skulle pålegge Holm å forklare seg om det han visste om verksemda til Tastad og Vold. Subsidiært kravde han opplesing av det Holm i si politiforklaring hadde uttala om Tastad og Vold. I samsvar med bevisoppgåva ynskte aktor i tillegg å spele av lydbandopptaket med Vold.
Forsvararen til Holm og forsvararen til Tastad gjorde gjeldande at Holm ikkje hadde forklaringsplikt. Vidare gjorde forsvararen til Tastad gjeldande at politiforklaringa til Holm ikkje kunne lesast opp og at det ikkje var høve til å spele av lydbandopptaket.
Ta stilling til dei tvistespørsmåla som er oppstått mellom aktor og forsvararane.
* * * * *
Aktor fekk ikkje medhald av retten med omsyn til bevisføringa overfor Tastad. Tiltalen mot han blei difor frafallen.
Sjåføren av semitraileren forklarte i retten at han vakna av at ein bil parkerte ved sida av traileren. Før han fekk områdd seg høyrde han eit dunk i dørlåsane på trekkvogna, først på sjåførsida, så på passasjersida. Det var etter dette umogleg å få opp dørene. Han hadde så ringt politiet via mobiltelefonen sin. Ås stilte seg utforståande til at han skulle ha øydelagt låsane på trekkvogna før han skar opp kapellet.
På bakgrunn av dei nye opplysningane varsla aktor at han ville endre tiltalen mot Ås og Holm frå grovt tjuveri etter straffeloven § 258 til ran etter § 267, og innbrot i medhald av § 147. Aktor heldt fram at Ås gjennom sin handlemåte heilt klart hadde sett sjåføren ”ut av stand til forsvar”. Forsvararane til Ås og Holm hadde ikkje motsegner mot resonnementet isolert sett, men var opprørt over politiet si svake etterforsking og motsette seg endringa. Dei heldt fram at aktor prosessuelt sett ikkje hadde høve til å endre tiltalen på denne måten.
Ta stilling til tvisten mellom aktor og forsvararar.
* * * * *
Retten aksepterte aktor si endring av tiltalebeslutningen.
I prosedyren sin nedla aktor påstand om at Ås og Holm måtte dømmast i samsvar med den endra tiltalebeslutningen.
Forsvararen til Ås hadde ikkje merknader til den endra tiltalen materielt sett. Han heldt imidlertid fram at Ås berre kunne dømmast for forsøk på ran.
Forsvareren til Holm heldt fram at han verken kunne dømmast for ran eller grovt tjuveri. Holm var verken kjend med at Ås øydela låsane på trekkvogna eller at han skar opp kapellet med kniv. Det kunne difor i høgda bli tale om domfelling for tjuveri. For så vidt gjaldt tjuveri, hadde Holm uansett berre gjort seg skuldig i forsøk på tjuveri.
Ta stilling til påstandane frå aktor og forsvararar.
Oppgave II
Peder Ås var opphavleg frå Fjellvik. I ung alder utvandra han til London. Gjennom hardt arbeid bygde han seg opp frå inkje til å bli ein leiande skipsreiar, globalt sett. På sine eldre dager ynskte han å flytte heim til Fjellvik. Han ville selje unna deler av verksemda si. Gevinsten skulle dels brukast til investeringar og dels til samfunnsnyttige tiltak i Fjellvik og omegn.
Frå før hadde Ås ei hytte i Fjellvik. Hytta var i éin etasje med ei grunnflate på 60 m2. Den låg ca 75 meter opp frå Storsjøen, ein idyllisk innsjø. Han ynskte å byggje ut hytta til eit herskapshus i tre etasjar med ei grunnflate på 300 m2. Rundt hytta var det spreidd villa- og hyttebusetnad. Busetnaden var av eldre dato og i ein nøktern stil.
Området rundt hytta til Ås var i kommuneplanen sin arealdel lagt ut som Landbruks-, natur og friluftsområde jf plan- og bygningslova § 20-4 første ledd nr 2. I medhald av lova § 20-4 andre ledd bokstav c var det fastsett at ”påbygging/utviding av eksisterande busetnad kan ikkje skje”. Kommuneplanen var vedteken av kommunestyret i Fjellvik i samsvar med lova § 20-5. Det var i planen ikkje treft vedtak i medhald av lova § 7 første ledd andre punktum.
Peder Ås leverte byggesøknad og søknad om dispensasjon til bygningsrådet (det faste utvalet for plansaker). Det gjekk klart fram av søknaden at Ås neppe kom til å flytte til kommunen dersom søknaden blei avslegen.
Hendinga blei slått stort opp i lokalavisa. Dels blei det fremheva at Ås hadde planar om å donere fleire millionar kroner til samfunnsnyttige føremål i lokalsamfunnet, dels blei det framheva at kommunen ville få aukte skatteinntekter. Ordføraren stod fram i avisa og ynskte Ås velkommen heim, men framheva at søknaden om byggjeløyve ville bli handsama på vanleg måte.
Næraste nabo til Ås sin eigedom var hytteeigar Lars Holm. Utsikten frå hans hytte mot Storsjøen og det kjende fjellet Høgenipa, som reiste seg ved enden av sjøen, ville bli heilt borte dersom byggjeløyve blei gjeve i samsvar med søknaden. Verdireduksjonen på hytta ville bli på ca kr 500.000. Lars Holm fremja protest mot byggesøknaden.
Den planlagde utbygginga ville også delvis ramme utsikta til andre naboar, samt få betydning for strøket sin karakter. Fjellvik skiforeining, som meinte idyllen på staden ville bli øydelagd, fremja difor også protest. Skiforeininga var ei noko tilfeldig forsamling, utan vedtekter eller styre, der medlemsmøtet blei halde i samband med den årlege grillfesten palmesundag. På festen for sju år sidan blei Marte Kirkerud vald til leiar. Etter dette hadde ingen teke opp spørsmålet om val. Foreininga hadde særleg to oppgåver: Arrangementet palmesundag og oppkøyring av skiløype til toppen av Høgenipa.
Ingen offentlege organ kom med motsegner til Peder sin søknad.
* * * * *
Etter gjennomgang av dokumenta i saka samt synfaring på staden traff bygningsrådet vedtak der Peder Ås blei gjeven byggjeløyve. I vedtaket blei det gjeven dispensasjon frå kommuneplanen sin arealdel, jf plan- og bygningslova § 7. Det blei gjeve følgjande materielle grunngjeving for vedtaket:
”Ei utbygging i samsvar med søknaden inneber at Peder Ås flytter til kommunen. Dette antar ein vil medføre betydelege positive ringverknader i form av aukte skatteinntekter og bidrag til samfunnsnyttige formål. Dei positive verknadene for kommunen er av ein slik karakter at hensynet til miljøet på staden generelt og til naboane spesielt, ikkje kan tilleggjast avgjerande vekt.”
Lars Holm og Fjellvik skiforeining påklaga vedtaket til fylkesmannen. Det vart i klaga anført at vedtaket var ugyldig og måtte opphevast. Det blei gjort gjeldande at bygningsrådet ikkje hadde kompetanse til å gje dispensasjon i dette tilfellet, verken frå kommuneplanen eller frå plan- og bygningslova § 17-2. I tillegg skulle det vore utarbeida reguleringsplan. Vidare blei det gjort gjeldande at bygningsrådet hadde teke utanforliggjande omsyn. I denne samanheng blei det også synt til at Peder Ås ikkje hadde komme med noko rettsleg bindande forpliktingar med omsyn til donasjonar til gode formål lokalt.
Drøft dei påstandane som er framsette om gyldigheita av vedtaket.
* * * * *
Før fylkesmannen traff si avgjerd trakk Lars Holm klagen sin. Det gjekk rykter i Fjellvik om at Peder Ås hadde betalt Lars Holm ut av saka, men ikkje noko var bevist om dette.
Peder Ås gjorde deretter gjeldande at klaga måtte avvisast. Dels hadde skiforeininga ikkje klageevne og dels hadde den ikkje rettsleg interesse i å klage.
Drøft motsegna frå Peder Ås.
_ _ _ _ _ _ _
Det skal svarast på både oppgave I og II
|
Sist oppdatert 31. mars 2007 av TEG Kommentarer til denne siden. |