UiB : Juridisk Fakultet : Studier : eksamen : offentlig rett

 

EKSAMENSOPPGAVER - TEORI
OFFENTLIG RETT GRUNNFAG

 

Vår 2004
1. Statsrett
Grunnlovens § 96

2. Kommunalrett
Gjør rede for hovedprinsippene om delegasjon av avgjørelsesmyndighet i kommunalforvaltningen.

Det skal svares på begge oppgavene. Oppgave 1 bør utgjøre ca. 2/3 av hele dagen.


Høst 2003
1. Statsrett:
Stortingsrepresentantenes rettigheter og plikter.

2. Kommunalrett:
Hva er en rettighetsbestemmelse? Hvilke konsekvenser har slike bestemmelser for det kommunale selvstyret?

Det skal svares på begge oppgavene. Oppgave 1 bør utgjøre ca. 2/3 av hele dagen.


Vår 2003
1. Statsrett:

Delegasjon av lovgivningsmyndighet

2. Kommunalrett:
Rett til sosialhjelp

Det skal svares på begge oppgavene. Oppgave 1 bør utgjøre ca. 2/3 av hele dagen.


Høst 2002
1. Statsrett:
Gi en fremstilling av reglene om når en regjering eller statsråd plikter å søke avskjed, tidspunktet for innlevering av avskjedssøknaden og fremgangsmåten ved utnevning av en ny regjering.

2. Kommunalrett:
Forholdet mellom den tilsatte administrasjonen og de folkevalgte organene.

Det skal svares på begge oppgavene. Oppgave 1 bør utgjøre ca. 2/3 av hele dagen.


Vår 2002
1. Statsrett:

Statsterritoriets betydning for utøvelse av norsk statsmyndighet.
(De særskilte spørsmål som oppstår for områdene utenfor Svalbard og Jan Mayen behandles ikke)

2. Kommunalrett:
Gjør rede for hovedprinsippene i reglene om delegasjon av avgjørelsesmyndighet til kommunale og fylkeskommunale folkevalgte organer.

Det skal svares på begge oppgavene. Oppgave 1 bør utgjøre ca. 2/3 av hele dagen.


Høst 2001
1. Grunnlovens § 17
2. Gi en oversikt over hovedtrekkene i det kommunale plansystemet og de viktigste rettsvirkningene av slike planer.
(Det skal svares på begge oppgavene. Oppg, 1 bør utgjøre ca 2/3 av hele dagen)


Vår 2001
1. Grunnlovens § 96, første setning
2. Åpne og lukkede møter i folkevalgte organer
(Det skal svares på begge oppgavene. Oppg. 1 bør utgjøre ca 2/3 av hele dagen


Høst 2000
1. På hvilken måte setter Grunnlovens § 105 skranker for lovgivers myndighet til å fastsette regler som begrenser råderetten over fast eiendom.
2. Delegasjon av avgjørelsesmyndighet til folkevalgte organer.
(Det skal svares på begge oppgavene. Oppg. 1 bør utgjøre ca 2/3 av hele dagen)


Vår 2000
1. Delegasjon av lovgivningsmyndighet
2. Forholdet mellom administrasjonssjefen og de folkevalgte organene.
(Det skal svares på begge oppg. Oppg. 1 bør utgjøre 2/3 av hele dagen.)


Høst 1999
1. Konstitusjonell nødrett
2. Rett til nødvendig helsehjelp
(Det skal svares på begge oppg. Oppg. 1 bør utgjøre 2/3 av hele dagen.)


Vår 1999
1. Grunnlovens § 96
2. Rettigheter, frivillighet og tvang i den kommunale og fylkeskommunale helse- og sosialomsorg.
(Det skal svares på begge oppg. Oppg. 1 bør utgjøre 2/3 av hele dagen.)


Høst 1998
1. Stasteritoriets betydning for utøvelsen av norsk statsmyndighet. (De sæskilte spørsmål som oppstår for områdene Svalbard og Jan Mayen behandles ikke.)
2. Gi en oversikt over de ulike plantyper etter Plan- og bygningsloven og de rettsvirkninger
som knytter seg til disse.
(Det skal svares på begge oppg. Oppg. 1 bør utgjøre 2/3 av hele dagen.)


Vår 1998
1. Domstolenes prøvelsesrett overfor lover.
2. Reglene om avstemning i folkevalgte organer, herunder valg foretatt av slike
organer.
(Det skal svares på begge oppg. Oppg. 1 bør utgjøre 2/3 av hele dagen.)


Høst 1997
1. Grunnlovens § 17.
2. Opprettelse og sammensetning av kommunale og fylkeskommunale
folkevalgte organer.
(Det skal svares på begge oppg. Oppg. 1 bør utgjøre 2/3 av hele dagen.)


Vår 1997
1. Grunnlovens regler om inngåelse av traktater. (Grunnlovens § 93 behandles ikke.)
2. Åpne og lukkede dører i folkevalgte organer,
(Det skal svares på begge oppg. Oppg. 1 bør utgjøre 2/3 av hele dagen.)


Høst 1996
1. Stortingsrepresentantenes rettigheter og plikter.
2. Delegasjon av avgjørelsesmyndighet i kommunalforvaltningen.
(Det skal svares på begge oppg. Oppg. 1 bør utgjøre 2/3 av hele dagen.)


Vår 1996
1. Statsterritoriets betydning for utøvelsen av norsk statsmyndighet. (De særlige spørsmål som oppstår for områdene utenfor Svalbard og Jan Mayen behandles ikke.)
2. "Ordførerens rolle i den kommunale forvaltning."
(Det skal svares på begge oppg. Oppg. 1 bør utgjøre 2/3 av hele dagen.)


Høst 1995
1. Delegasjon av lovgivningsmyndighet.
2. Reglene om møteoffentlighet (åpne og lukkede dører) for kommunale- og fylkeskommunale organer.
(Det skal svares på begge oppg. Oppg. 1 bør utgjøre 2/3 av hele dagen.


Vår 1995
1. Grunnlovens § 96.
2. a) Delegasjon av avgjørelsesmyndighet til folkevalgte organer.
b) Hasterkompetanse.
(Det skal svares på begge oppg. Oppg. 1 bør utgjøre 2/3 av hele dagen.)


Høst 1994
1. Gi en fremstilling av reglene om når en regjering eller statsråd plikter å søke avskjed, tidspunktet for innlevering av avskjedssøknaden og framgangsmåten ved utnevning av en ny regjering.
2. Administrasjonssjefens kompetanse.
(Det skal svares på begge oppg. Oppg. 1 bør utgjøre 2/3 av hele dagen.)


Vår 1994.
Enten: Grl. § 17.
Gi en oversikt over de viktigste reglene om økonomiplanen og årsbudsjettet i kommuneloven.
(Del. 1 bør utgjøre 2/3 av hele dagen.)

Eller: Grl. § 97 på kontraktrettens og næringsrettens område.
Gi en oversikt over de viktigste reglene om økonomiplanen og årsbudsjettet i kommuneloven.
(Del 1 bør utgjøre 2/3 av hele dagen.)


Høst 1993
Enten: Delegasjon av lovgivningsmyndighet.
Gi en fremstilling av de viktigste reglene om gjennomføring av møter i folkevalgte organer.
(Del 1 bør utgjøre 2/3 av hele dagen.)

Eller: Riksrettens kompetanse og funksjon i statslivet.
Gi en fremstilling og vurdering av Grl. § 97 på skatterettens område.
Gi en fremstilling av de viktigste reglene om gjennomføring av møter i folkevalgte organer.
(Del 1 1 bør utgjøre 2/3 av hele dagen.)


Vår 1993
Enten: Stortingsrepresentantenes rettigheter og plikter.
Gjør rede for hovedtrekkene i reglene om kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme.
(Del 1 bør utgjøre 2/3 av hele dagen.)

Eller: Grunnlovens regler om inngåelse av traktater. (Grl. § 93 behandles ikke.)


Høst 1992
Enten: Domstolskontrollen med at formelle lover er i samsvar med Grunnloven.
Eller: Om erstatningsansvar ved innskrekning av rådigheten over fast eiendom.


Vår 1992
Enten: Grl. § 17.
Kompetanse og funksjonsfordeling mellom kommunestyre og formannskap, og mellom fylkesting og fylkesutvalg. (Del 1 bør utgjøre 2/3 av hele dagen.)

Eller: Rettskildespørsmål i norsk statsrett.
Konstitusjonell nødrett.
Kompetanse og funksjonsfordeling mellom kommunestyre og formannskap og mellom fylkesting og fylkesutvalg.
(Kandidatene bør bruk 2/3 av tiden på de to første delspørsmålene.)


Høst 1991
Enten: Grunnlovens § 96.
Kommunelovens § 22 og fylkeskommunelovens § 24. (Del 1 bør utgjøre 2/3 av hele dagen.)

Eller: Grl. § 97 på kontraktrettens og næringsrettens område.
Kommunelovens § 22 og fylkeskommunelovens § 24. (Del 1 bør utgjøre 2/3 av hele dagen.)


Vår 1991
Delegasjon av lovgivningsmyndighet.
Ordførerens rolle i den kommunale forvaltning. (Del 1 bør utgjøre 2/3 av hele dagen.)

Eller: Riksrettens kompetanse og funksjon i statslivet.
Gi en framstilling og vurdering av Grl. § 97 på skatterettens område.
Ordførerens rolle i den kommunale forvaltning. (Del 1 og 2 bør tilsammen utgjøre 2/3 av hele dagen.)


Høst 1990
Enten: Gi en fremstilling av reglene om når en regjering eller statsråd plikter å søke avskjed, tidspunktet for innlevering av avskjedsøknaden og framgangsmåten ved utnevning av en ny regjering.

Eller: Grunnlovens § 1.
Grunnlovens § 97 på strafferettens og erstatningsrettens område.


Vår 1990
Enten: Forholdet mellom Storting og Regjering på forvaltningens område.
Fra kommunalretten: Budsjettt - vedtagelse, innhold og bindende virkning.
(Del 1 forutsettes å utgjøre ca. 3/4 og del 2 ca. 1/4.)

Eller: Rettskildespørsmål i norsk statsrett.
Konstitusjonell nødrett.
Fra kommunalretten: Budsjettet - vedtagelse, innhold og bindende birkning
(Alle 3 spørsmålene skal besvares. Det første forutsettes å utgjøre ca. 1/2 og hver av de to siste ca. 1/4.)


Høst 1989
Enten: Statsterritoriets betydning for utøvelsen av norsk statsmyndighet.
Gi en oversikt over tjenestemannsadministrasjonens rolle i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning.
(Del 1 forutsettes å utgjøre ca. 3/4 og del. 2 ca. 1/4.)

Eller: Riksrettens kompetanse og funksjon i statslivet.
Kompetanseforhold og funksjonsfordeling mellom kommunestyre og formannskap.


Vår 1989
Enten: Grunnlovens § 17.
Hva ligger i kravet om folkevalgte organer skal treffe sine vedtak i møte? Hvilke regler gjelder om innkalling og kunngjøring av slike møter og om hvilke saker som skal eller kan behandles i det enkelte møte?
(Som veiledende norm skal de to oppgaver telle likt ved bedømmelsen.)

Eller: Grunnlovens § 97 på kontraktrettens og næringsrettens område.
Kommunelovens § 22 og fylkeskommunelovens § 24.
(Del 1 bør utgjøre 2/3 av hele dagen.)


Høst 1988
Enten: Hva har Grunnloven å bety for spørsmålet om lover er gyldige og hvordan
de skal tolkes?

Eller: Rettskildespørsmål i norsk statsrett.
Konstitusjonell nødrett.


Vår 1988
Enten: Riksrettens kompetanse og funksjon i statslivet
Gi en fremstilling og vurdering av Grl. § 97 brukt på skattelover.

Eller: Grunnlovens § 96
Grunnlovens § 66.
(Begge oppgaver skal besvares. Del. 1 bør utgjøre 2/3 av hele dagen.)


Høst 1987
Enten: Grunnlovens regler om inngåelse av traktater.
(Grunnlovens § 93 behandles ikke.)

Eller: Delegasjon av lovgivningsmyndighet.


Vår 1987
Enten: Fra statsforvaltningsretten: Ytringsfriheten.

Eller: Fastsetting av ekspropriasjonsretten.


Høst 1986
Enten: Gi en framstilling av reglene om når en norsk regjering plikter å gå av, når avskjedssøknaden skal innleveres og framgangsmåten ved dannelse av en ny regjering.

Eller: På hvilken måte setter Grunnlovens § 105 skranker for lovgivningens myndighet til å fastsette regler som begrenser råderetten over fast eiendom, eller medfører inngrep i styringsretten over private bedrifter.

 


Vår 1986
Enten: Domstolskontrollen med at lover er i samsvar med Grunnloven.

Eller: Rettskildespørsmål i norsk statsrett
Konstitusjonell nødrett.


Høst 1985
Enten: Grunnlovens § 17.
Grunnlovens § 66.

Eller:
Riksrettens kompetanse og dens funksjon i statslivet.
Gi en framstilling og vurdering av Grunnlovens § 97 brukt på skatteloven


Vår 1985
Enten: Delegasjon av lovgivningsmyndighet.

Eller: Grunnlovens § 97 på kontraktrettens og næringrettens område.


Høst 1984
Enten: Fra statsforvaltningensrette: Ytringsfriheten

Eller: Grunnlovens § 97 på kontraktrettens og næringsrettens område.


Vår 1984
Enten: Gi en fremstilling av reglene om når en norsk regjering plikter å gå, når avskjedssøknaden skal innleveres og fremgangsmåten ved dannelse av en ny regjering.

Eller: På hvilken måte setter Grunnlovens § 105 skranker for lovgivningens myndighet til å fastsette regler som begrenser råderetten over fast eiendom, eller medfører inngrep i stryingsretten over private bedrifter.


Høst 1983
Enten: Grunnlovens regler om inngåelse av traktater (Grunnlovens § 93 behandles ikke.)

Eller: Fastsetting av ekspropriasjonserstatningen.


Vår 1983
Enten: Statsterritoriets betydning for utøvelsen av norsk statsmyndighet

Eller: Gi en fremstilling og vurdering av Grunnlovens § 97 brukt på skattelover
Riksrettens kompetanse og dens funksjon i statslivet
(De kandidater som velger oppgave II skal svare på både spørsmål 1 og 2.)


Høst 1982
Enten: Grunnlovens § 17
Om kongens rett til å benåde straffedømte
(Begge oppgaver skal besvares, men hovedvekten legges på oppgave 1.)

Eller: Grunnlovens § 97 på strafferettens, erstatningsrettens og kontraktsrettens område


Vår 1982
Enten: Domstolskontrollen med at lover er i samsvar med Grunnloven

Eller: Råderettsavgrensningen over fast eiendom og regler om bedriftsdemokrati sett i forhold til Grunnlovens § 105.


Høst 1981
Enten: Forholdet mellom Storting og Regjering på forvaltningens område

Eller: Om utmåling av ekspropriasjonserstatningen


Vår 1981
Enten: Fra statsforfatningsretten: Ytringsfriheten.

Eller: Grunnlovens § 97 på kontraktsrettens og næringslovgivningens område.


Vår 1980
Spørsmål 1:
Enten: Delegasjon av lovgivningsmyndighet.

Eller: På hvilken måte setter Grunnloven § 105 skranker for lovgivers myndighet til å fastsette regler som begrenser råderetten over fast eiendom, eller medfører inngrep i styringsretten over private bedrifter?

Spørsmål 2.
Gi en kort oversikt over hovedprinsippene i Kommunelovens og Fylkeskommune- lovens regler om statlig kontroll med kommunale og fylkeskommunale vedtak.