Sist oppdatert 09. oktober 2008 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : valgemner
Pensum
Vår 2008
DEL I
Luganokonvensjonen gjelder i henhold til konvensjonens Art 1 for ”… sivile saker, herunder handelssaker…”.
Gjør nærmere rede for konvensjonens anvendelsesområde ut fra disse hovedkriteriene.
DEL II
Forfatteren Liss Lykke var lei av den tunge norske høsten og vinteren. Hun hadde kjøpt seg en leilighet i Siena i Toscana, Italia der hun hentet inspirasjon til sitt forfatterskap. Hun tilbrakte til sammen 4-5 måneder i året her, mest sammenhengende tid i vinterhalvåret.
I februar 2007 kjøpte hun seg en liten, lett, men avansert bærbar pc hos en pc-forhandler i Siena. Pc-en kostet 2500 €, men hun betalte 600 € kontant og skulle betale restbeløpet på 1900 € 1. august 2007. Pc-forhandleren betinget seg eiendomsforbehold inntil kjøpesummen var betalt.
Liss Lykke hadde imidlertid ikke særlig suksess som forfatter, og hun fikk utbetalt atskillig mindre royalty enn det hun hadde regnet med. Hun hadde rett og slett ikke penger til å betale restbeløpet for pc-en.
Etter gjentatte purringer fant den italienske selgeren at det var på tide å inndrive kravet. Liss Lykke på sin side holdt seg i Norge og hadde tenkt å bli her til bråket med pc-en gikk over.
Den 31. april 2008 sendte selgeren stevning til domstolen i Siena. Selgeren krevde restkjøpesummen betalt, subsidiært at pc-en ble levert tilbake.
Liss Lykke bestred at hun kunne saksøkes i Italia. Hun fremholdt at hun hadde sin bopel i Norge. Det at hun normalt oppholdt seg 4-5 måneder i året i Italia kunne etter hennes mening ikke innebære at hun kunne saksøkes i Italia. Den italienske pc-forhandleren sto på sitt og mente at Lykke kunne saksøkes i Siena både etter Luganokonvensjonens Art 2 og Art 5 nr. 1.
Gi din vurdering av spørsmålet om jurisdiksjon.
Del III
Gi en kort redegjørelse for oppfyllelsesvernetinget i Luganokonvensjonens Art 5 nr. 1.
Høst 2007
Bokmål:
Del I
Jan Jansen arbeidet i for et norsk oljeselskap og hadde sin arbeidsplass på en borerigg i Nordsjøen. Tidvis hadde han også noen arbeidsdager i land, blant annet i forbindelse med gjennomføring av kurs og lignende. I 2005 hadde han kjøpt en leilighet i Malaga i Spania. Han hadde imidlertid også beholdt leiligheten sin i Bergen. Friperiodene tilbrakte han stort sett i Spania, men ofte bodde han også noen dager i leiligheten i Bergen og i noen friperioder reiste han ikke til Spania. Under et opphold i Spania hadde han inngått en kontrakt om kjøp av en bil. Det oppstod en del problemer med leveransen. Blant annet ble leveringen kraftig forsinket. Jan hadde derfor etter en del purringer hevet kjøpet. Leverandøren aksepterte imidlertid ikke at Jan hadde rett til å heve kjøpet og krevde kjøpesummen, da bilen var klar til levering. Jan ble saksøkt i Spania.
Kan Jan Jansen saksøkes i Spania?
I det følgende skal det forutsettes at Jan Jansen ut fra det opplyste ikke kan saksøkes i Spania. Det viste seg at kontrakten inneholdt en bestemmelse om verneting. Det sto klart i kontrakten at tvister vedrørende kontrakten skulle reises ved domstolen i Malaga og at spansk kjøpsrett skulle legges til grunn.
Fører vernetingsbestemmelsen til at det kan reises sak i Spania?
Jan Jansen kontaktet en lokal spansk advokat for å få hjelp til å bestride krav om betaling. Det ble utvekslet prosesskriv og saken ble berammet. Jan møtte i domstolen i Malaga med sin spanske advokat. De bestred kravet om betaling av kjøpesummen og de bestred at det kunne reises sak om dette i Spania.
Dersom det i utgangspunktet ikke er grunnlag for å reise sak i Spania,- får domstolen kompetanse til å avgjøre saken fordi Jan møter i domstolen i Malaga?
Del II
I den pågående debatten om miljøvern og klimatrussel, var den tyske og den engelske avdelingen av den engelsk-baserte miljøvernorganisasjonen Save the World spesielt opptatt av utslippet av CO2 i forbindelse med norsk olje- og gassindustri. I den forbindelse hadde organisasjonen lagt sine øyne på det relativt beskjedne, men voksende selskapet Possibilities, som leverte tekniske løsninger for CO2-rensing til olje og gassanlegg. Selskapet hadde fått innpass i det norske markedet, og var i ferd med å bygge seg opp også internasjonalt. Selskapet profilerte seg selv som innovative mht tekniske løsninger som forener hensynet til miljø med forretningsmessige hensyn.
Noen av medarbeiderne i Save the World hadde satt søkelyset på det norske firmaet. I en reportasje som blant annet ble vist på tysk og engelsk fjernsyn, kom miljøvernorganisjonen med beskyldninger om at Possibilities slett ikke var innovative og opptatt av de miljømessige beste tekniske løsningene. Det ble hevdet at Possibilities lot seg kjøpe av oljeselskapene på en slik måte at Possibilities fikk oppdragene, mens oljeselskapene kunne bruke rimeligere, men mindre effektiv teknologi for CO2-rensing.
De ansatte og ledelsen i Possiblities kunne knapt tro det de fikk se på tysk og engelsk fjernsyn. Save the World bygget sine beskyldninger på feil fakta og på upålitelige kilder, og Possibilities mente det ville være mulig å avvise beskyldningene i retten om nødvendig. Beskyldningene fra Save the World viste seg imidlertid å bli ødeleggende for oppstarten av Possibilities’ virksomhet i Tyskland og England, og etter noen måneder måtte virksomheten her avvikles.
Possibilities vurderer å saksøke Save the World og kreve erstatning for tap som følge av de uriktige påstandene om korrupsjon og uredelighet.
Hvor kan Possibilities anlegge søksmål om erstatning?
Er det noen forskjell på hvilket krav som kan kreves dekket alt etter hvor søksmålet anlegges?
Alle spørsmålene skal besvares.
Vår 2007
Bokmål:
Oppgave I
Nils Nordigard var innkjøpsansvarlig for bygdeavisen Fjellgrend Budstikke. Avisen skulle kjøpe inn to nye kameraer. Nils kom over en annonse i et norsk fagblad fra et dansk selskap som syntes å ha kompetanse på kameraer egnet til profesjonell bruk. Han fikk tilsendt brosjyremateriale og kom etter hvert til at avisen kunne spare mange penger om kameraene ble kjøpt i Danmark. Nils sendte bestillingen på kameraene via e-post til den danske leverandøren. I e-posten ba han den danske leverandøren i tillegg sende ham et tilsvarende kamera til sin privatadresse. Som kan skrev i mailen, skulle dette være en gave til hans 18 år gamle sønn som var svært fotointeressert.
Den danske leverandøren pakket og sendte kameraene til Fjellgrend og la ved likelydende standard salgsbetingelser i de to forsendelsene. I salgsbetingelsenes pkt. 8 var det inntatt en klausul om at eventuelle tvister skulle bringes inn ved Sø-og Handelsretten i København.
Det viste seg å være en seriefeil ved kameraene som gjorde at utløsermekanismen ikke fungerte. Den danske leverandøren var svært uprofesjonell i håndteringen av mangelsspørsmålet og svarte verken på e-post eller telefon. Både Fjellgrend Budstikke og Nils Nordigard ønsker å heve kjøpet og få pengene sine tilbake. De er nå svært bekymret for om de eventuelt må anlegge sak i Danmark.
Nils har hørt at du er ekspert på internasjonal sivilprosessrett og vil gjerne høre ditt syn på spørsmålet om verneting. Han ber deg om en uttalelse om spørsmålet både for så vidt gjelder Fjellgrend Budstikke og for hans eget private kjøp.
Avtalen mellom Fjellgrend Budstikke og det danske selskapet:
Hvilken betydning har vernetingsklausulen? Det kan opplyses at det var første gangen Fjellgrend Budstikke kjøpte noe av det danske selskapet. Sø-og Handelsretten i København er en del av det ordinære danske domstolsvesen og ikke noen voldgiftsrett.
Under forutsetning av at vernetingsklausulen ikke kommer til anvendelse: Hvor kan Fjellgrend Budstikke saksøke? Hvis det finnes flere muligheter, angir du disse og forklarer kort hvorfor det aktuelle stedet er et mulig verneting.
Avtalen mellom Nils Nordigard og det danske selskapet:
Hvor kan Nils Nordigard saksøke den danske leverandøren? Har Nils kanskje flere muligheter?
Oppgave II
Selskapet Avfallshåndtering AS som var registrert i Danmark hadde sitt hovedkontor i Norge. Selskapet hadde et avfallshåndteringsanlegg i Trysil. En aprildag i 2007 ble det ved et uhell sluppet ut en større mengde kjemikalier fra anlegget. Anlegget lå like ved Trysilelven og store deler av kjemikalieutslippet endte i vassdraget. Trysilelven krysser grensen mot Sverige. Et ørretklekkeri like over grensen på svensk side hentet vannet sitt fra denne elven. Utslippet førte til at hele yngelbestanden døde. Ørretklekkeriet krevde erstatning av Avfallshåndtering AS, men Avfallshåndtering AS avviste kravet. Da ørretklekkeriet ville reise sak, oppsto det spørsmål om hva som var riktig verneting. Selskapet kontaktet en jurist som var ekspert på internasjonal privatrett. Han kunne opplyse om at etter norsk internasjonal privatrett hadde Avfallshåndtering AS sitt sete i Norge, mens etter dansk internasjonal privatrett hadde Avfallshåndtering AS sitt sete i Danmark. Juristen kunne imidlertid ikke uttale seg om vernetingsspørsmålene.
Kan Avfallshåndtering AS saksøkes i Sverige?
Kan Avfallshåndtering AS saksøkes i Norge?
Kan Avfallshåndtering AS saksøkes i Danmark?
Dersom det er flere alternativer med hensyn til hvor det kan reises sak; hva bør ørretklekkeriet legge vekt på når det skal foreta et valg?
Det viste seg etter en tid at ørretklekkeriet ikke kunne bære tapet som følge av at yngelbestanden døde. Selskapet ble derfor slått konkurs. Det var ennå ikke inngitt noen stevning. Ørretklekkeriet var et heleid datterselskap av et finsk sjømatselskap. Det finske sjømatselskapet stevnet Avfallshåndtering AS i Finland og viste til at når ørretklekkeriet var slått konkurs måtte det være åpenbart at skaden var oppstått i Finland.
Kan det finske sjømatselskapet reise sak i Finland?
Begge oppgavene skal besvares.
Nynorsk:
Oppgåve I
Nils Nordigard var innkjøpsansvarleg for bygdeavisa Fjellgrend Budstikke. Avisa skulle kjøpe inn to nye kamera. Nils kom over ei annonse i eit norsk fagblad, frå eit dansk selskap som syntest ha kompetanse på kamera eigna til profesjonell bruk. Han fekk tilsendt brosjyremateriell, og kom etter kvart til at avisa kunne spara mange pengar om fotoapparata vart kjøpt i Danmark. Nils sendte bestilling på to kamera via e-post til den danske leverandøren. I e-posten bad han leverandøren i tillegg senda han eitt tilsvarande kamera til si privatadresse. Som han skreiv i e-posten, skulle dette vera ei gåve til hans 18-år gamle son, som var svært fotointeressert.
Den danske leverandøre pakka og sendte apparata til Fjellgrend, og la ved likelydande standard salsvilkår i dei to sendingane. I salsvilkåra punkt 8 var det innteke ein klausul om at eventuelle tvistar skulle bringast inn for Sø- og Handelsretten i København.
Det viste seg å vera ein seriefeil ved apparata som gjorde at utløysarmekanismen ikkje fungerte. Den danske leverandøren var svært uprofesjonell i handteringa av mangelsspørsmålet, og svara verken på e-post eller telefon. Både Fjellgrend Budstikke og Nils Nordigard ynskte å heva kjøpet, og få pengane sine tilbake. Dei er no svært uroa for om dei eventuelt må anlegga sak i Danmark.
Nils har høyrt at du er ekspert på internasjonal sivilprosess, og vil gjerne høyra ditt syn på spørsmålet om verneting. Han ber deg om ei uttale både når det gjeld Fjellgrend Budstikke og for hans eige private kjøp.
Avtalen mellom Fjellgrend Budstikke og det danske selskapet:
Kva tyding har vernetingsklausulen? Det kan opplysast at det var fyrste gong Fjellgrend Budstikke kjøpte noko av det danske selskapet. Sø- og Handelsretten i København er ein del av det ordinære danske domstolsvesenet, og er såleis ikkje ein skilsrett.
Under føresetnad av at vernetingsklausulen ikkje kjem til: Kvar kan Fjellgrend Budstikke saksøka? Om det finst fleire mogelegheiter oppgjev du desse, og forklarar kort kvifor dei aktuelle stadane er mogelege verneting.
Avtalen mellom Nils Nordigard og det danske selskapet:
Kvar kan Nils Nordigard saksøka den danske leverandøren? Har kan hende Nils fleire mogelegheiter?
Oppgåve II
Selskapet Avfallshandtering AS, som var registrert i Danmark, hadde sitt hovudkontor i Noreg. Selskapet hadde eit avfallshandteringsanlegg i Trysil. Ein aprildag i 2007 vart det ved eit uhell slept ut ei større mengd kjemikaliar frå anlegget. Anlegget låg like ved Trysilelva, og store delar av kjemikalieutsleppet enda i vassdraget. Trysilelva kryssar grensa mot Sverige. Eit aureklekkeri like over grensa på svensk side henta vatnet sitt frå denne elva. Utsleppet gjorde at heile yngelbestanden strauk med. Aureklekkeriet kravde skadebot av Avfallshandtering AS, men Avfallshandtering AS avviste kravet. Då aureklekkeriet ville reisa sak, oppstod spørsmålet om kva som var rett verneting. Selskapet kontakta ein jurist som var ekspert å internasjonal privatrett. Han kunne opplysa om at etter norsk internasjonal privatrett hadde Avfallshandtering AS sitt sete i Noreg, mens etter dansk internasjonal privatrett hadde Avfallshandtering AS sitt sete i Danmark. Vernetingsspørsmålet kunne juristen ikkje uttala seg om.
Kan Avfallshanderting AS saksøkast i Sverige?
Kan Avfallshandtering AS saksøkast i Noreg?
Kan Avfallshanderting AS saksøkast i Danmark?
Dersom det er fleire alternativ med tanke på kvar det kan reisast sak; kva bør aureklekkeriet legga vekt på når dei skal gjera eit val?
Det viste seg etter ei tid at aureklekkeriet ikkje kunne bæra tapet som fylgje av at yngelbestanden strauk med. Selskapet vart difor slege konkurs. Det var enno ikkje innlevert nokor stemning. Aureklekkeriet var eit heileigd dotterselskap av eit finsk sjømatselskap. Det finske sjømatselskapet stemna Avfallshandtering AS i Finland, og synte til at når aureklekkeriet var slått konkurs måtte det vera openbart at skaden var oppstått i Finland.
Kan det finske sjømatselskapet reisa sak i Finland?
Det skal svarast på båe oppgåvene.
|
Sist oppdatert 09. oktober 2008 av TEG Kommentarer til denne siden. |