Sist oppdatert 08. oktober 2008 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : valgemner
Vår 2008
Del I
Jens og Anna hadde vært samboere siden 2000. De hadde bodd i Bergen siden de ble samboere. I forbindelse med at Jens fikk arbeid i et oljeselskap og skulle arbeide i Iran fant de ut at det kunne være greit å gifte seg. De giftet seg i 2002 og Jens reiste til Iran noen måneder senere. Anna arbeidet i utenriksfart og hun var stort sett hos Jan i Iran i friperiodene sine. De beholdt imidlertid leiligheten sin i Bergen. Den var grei å ha og ble brukt en del for å beholde kontakten med familie og venner.
I 2006 fikk Jens arbeid i et oljeselskap i Houston (USA) og flyttet dit. Forholdet var ikke helt optimalt, men Anna bestemte seg likevel for å flytte med Jens. I 2007 fikk de sønnen Aksel. Hun arbeidet fortsatt i utenriksfart, men fikk nå en ordning der hun kunne mønstre av og på i USA. De solgte leiligheten i Bergen for å kunne ha råd til å kjøpe hus i Houston. I 2008 ble det likevel klart at ekteskapet ikke sto til å redde. Anna tok ut separasjon og flyttet tilbake til Bergen sammen med Aksel. Hun var nokså deprimert og orket ikke lenger sjølivet. Hun fikk en deltidsstilling i en bedrift, men hadde problemer med å klare de løpende utgiftene. Jens og Anna klarte ikke å komme til enighet om det økonomiske oppgjøret. Det oppsto også flere spørsmål vedrørende rettsvalget.
Anna mente at den norske ekteskapslovens regler om de økonomiske oppgjøret skulle anvendes. På den bakgrunn krevde hun likedeling av formuen. Jens derimot mente at norsk familieformuerett ikke kunne komme til anvendelse. Det måtte være enten iransk eller amerikansk familieformuerett som skulle legges til grunn. Når det gjaldt iransk rett, mente Anna at den uansett ikke kunne komme til anvendelse fordi den bygget på islamsk rett, og islamsk rett likestilte ikke menn og kvinner. Anna hadde aldri hatt noen intensjon om å bosette seg utenlands. Hun mente hun kun hadde forsøkt å holde kontakten med Jens og så langt som mulig forsøkt å opprettholde et normalt familieliv. Jens mente det var åpenbart at de hadde forlatt Norge og at det også var meningen. Den eneste årsaken til at Anna nå hadde flyttet til Bergen, var at forholdet var brutt.
Anna krevde også underholdsbidrag. Hun mente også her at den norske ekteskapslovens regler måtte komme til anvendelse. Jens mente at spørsmålet om underholdsbidrag måtte behandles på samme måte som spørsmålet om deling av formuen. Han mente derfor at iransk eller amerikansk rett måtte komme til anvendelse. Anna krevde også barnebidrag. Her mente Anna at amerikansk rett burde anvendes. Bidraget ville nemlig bli høyere etter amerikansk rett. Hun mente at hensynet til barnets beste tilsa at amerikansk rett måtte anvendes. Det ville dessuten bli en tilfeldig fordel for Jens om han skulle betale mindre bare fordi Anna hadde valgt å flytte til Bergen. Jens mente det var klart at den norske barnelovens regler skulle anvendes. Det ville uansett være merkelig om Anna skulle få et høyere barnebidrag bare fordi han bodde i utlandet.
Hvilket lands familieformuerett skal anvendes?
Dersom det følger av rettsvalgsreglene at iransk familieformuerett skal anvendes, må den tilsidesettes som ordre public-stridig?
Hvilket lands rett er avgjørende for Annas krav om underholdsbidrag?
Hvilket lands rett er avgjørende for Annas krav om barnebidrag?
Del II
Gi en fremstilling av hovedreglene om rettsvalget for kommersielle kontrakter
Høst 2007
Bokmål:
Del I
Per og Anna Pedersen var gift og hadde to felles barn. Per hadde i tillegg et særkullsbarn. I 2001, da de begge var 65 år og nylig gått av med pensjon kjøpte de en leilighet i Spania. Fra 2001 til 2004 tilbrakte de vinterhalvåret i Spania og sommerhalvåret i Norge. I 2004 solgte de eneboligen sin i Norge, men de beholdt hytten ved sjøen. Fra dette tidspunktet oppholdt de seg bare ca. tre måneder hver år i Norge. Sommermånedene ble tilbrakt i Norge og i tillegg reiste de hjem til jul og andre familiebegivenheter. De tre barna bodde i Norge. I Spania var ekteparet aktivt i det norske miljøet på solkysten. De hadde så godt som bare norske venner og var aktive i den norske foreningen. De holdt seg oppdatert på utviklingen i Norge gjennom norsk tv og norske aviser. De behersket i liten grad spansk. Både Per og Anna hadde stadig snakket om å flytte tilbake til Norge. De savnet familie og venner i Norge. Samtidig trivdes de godt i det spanske varme klimaet og var godt integrert i det norske miljøet der. I 2007 døde Per og det oppsto spørsmål om hvilket lands rett som skulle legges til grunn vedrørende delingen av felleseiet og vedrørende arvefordelingen. I det følgende skal det legges til grunn at det skiftes i Norge.
Etter hvilket lands rett skal formuen deles (altså familieformuerett)?
Etter hvilket lands rett skal arven etter Per fordeles?
I det følgende skal det forutsettes at det i utgangspunktet følger av norsk internasjonal privatrett at spansk arverett skal anvendes. Under skiftet ble det opplyst at i følge spansk internasjonal privatrett så er arvelaterens statsborgerskap avgjørende for rettsvalget i arveretten. Per var norsk statsborger.
Har det noen betydning for rettsvalget at det ifølge spansk internasjonal privatrett er norsk arverett som skal anvendes?
I det følgende skal det forutsettes at det følger av norsk internasjonal privatrett at spansk arverett skal anvendes. Det viste seg at Per hadde opprettet et testament i 2005. I tillegg til noen bestemmelser om noen mindre sumlegater, hadde testamentet en bestemmelse om at norsk arverett skulle legges til grunn på skiftet.
Hvilken betydning har bestemmelsen om at norsk arverett skal anvendes?
Del II
I internasjonale kontraktsforhold vil partene som hovedregel ha anledning til selv å bestemme hvilket lands rett deres kontraktsforhold skal bedømmes etter. Hvorfor tillater man partsautonomi mht rettsvalget på kontraktsrettens område?
Hvor langt strekker partsautonomien seg etter forbrukerkjøpslovens § 3, 2. ledd?
Del III
Hva menes med ordre public-forbehold?
Vår 2007
Bokmål:
Hvilke krav må oppfylles for at en som flytter/innvandrer til Norge skal kunne ansees å ha fått domisil her. Gi noen eksempler på typetilfeller.
Et tysk pensjonistektepar har flyttet til Norge. Hvilken stats formuesordning legges til grunn for det skifteoppgjøret som foretaes her i landet etter den av dem som dør først?
Begge spørsmål skal besvares.
Nynorsk:
Kva krav må oppfyllast for at ein som flyttar/innvandrar til Noreg skal kunne reknast å ha fått domisil her? Gi nokre døme på typetilfelle.
Eit tysk pensjonistektepar har flytta til Noreg. Kva for ein stat si formuesordning skal leggjast til grunn for det skifteoppgjeret som skal føretakast her i landet etter den av dei som døyr først?
Det skal svarast på begge oppgåvene.
Høst 2006
Bokmål:
Forklar kort hva internasjonalt preseptoriske regler (inngrepsregler) er, og kort hvordan disse anvendes sammenlignet med anvendelsen av ordre public-forbeholdet.
Hva er kvalifikasjonsproblemet i den internasjonale privatrett, og hvordan kan det løses?
I hvilke situasjoner aktualiseres renvoi-problemet, og i hvilken utstrekning bør man i norsk rett godta en tilbakevisning?
Alle tre spørsmål skal besvares.
Nynorsk:
Forklar kort kva internasjonalt preseptoriske reglar (inngrepsreglar) er, og kort korleis desse vert brukt samanlikna med bruken av ordre public-atterhaldet.
Kva er kvalifikasjonsproblemet i den internasjonale privatretten, og korleis kan det løysast?
I kva situasjonar vert renvoi-problemet aktualisert, og i kva utstrekning bør ein i norsk rett godta ei tilbakevising?
Det skal svarast på alle tre spørsmåla.
Vår 2006
Bokmål:
Ut fra de hensyn som begrunner ordre public-forbeholdet, drøft om polygami (mann gift med flere kvinner samtidig) bør være ordre public-stridig.
Du er engasjert til å være med i kontraktsforhandlinger mellom et Bergens-firma og et fransk firma. Hvilke klausuler bør du som internasjonal-privatrettslærd forsøke å få inn i kontrakten, og hvorfor? Angi kort hvilke følger det har ved en eventuell rettssak om kontrakten at partene ikke enes om slike klausuler.
Begge spørsmål besvares.
Nynorsk:
Ut frå dei omsyna som ligg til grunn for ordre public-atterhaldet, drøft om polygami (mann gift med fleire kvinner samstundes) børe vere ordre public-stridig.
Du er engasjert til å vere med i kontraktsforhandlingar mellom eit Bergens-firma og eit fransk firma. Kva klausular bør du som internasjonal-privatrettslærd forsøke å få inn i kontrakten, og kvifor? Angi kort kva følgjer det har ved ei eventuell rettssak om kontrakten at partane ikkje har vorte samde om slike klausular.
Det skal svarast på begge spørsmål.
Høst 2005
Bokmål:
Hvilke krav må oppfylles for at en som flytter/ innvandrer til Norge skal kunne ansees å ha fått domisil her?
Gi noen eksempler på typetilfeller
Nynorsk:
Kva krav må oppfyllast for at ein som flyttar/innvandrar til Noreg skal kunne reknast å ha fått domisil her?
Gi nokre døme på typetilfelle.
Vår 2005
Nynorsk:
Drøft og ta grunngjevne standpunkt til desse spørsmåla:
Eit par, der den eine er utlending, giftar seg i Norge. Kva for ein stat si formuesordning får dei?
Eit tysk pensjonistektepar har flytta til Noreg. Kva for ein stat si formuesordning skal leggjast til grunn for det skifteoppgjeret som skal føretakast her i landet etter den av dei som døyr først?
Kva rettslege spørsmål vert omfatta av omgrepet ”formuesordninga mellom ektefellar” i internasjonal-privatrettsleg forstand?
Det skal svarast på alle oppgåvene.
Bokmål:
Drøft og ta begrunnede standpunkter til disse spørsmålene:
Et par, der den ene er utlending, gifter seg i Norge. Hvilken stats formuesordning får de?
Et tysk pensjonistektepar har flyttet til Norge. Hvilken stats formuesordning legges til grunn for det skifteoppgjøret som foretas her i landet etter den av dem som dør først?
Hvilke rettslige spørsmål omfattes av begrepet ”formuesordningen mellom ektefeller” i internasjonal-privatrettslig forstand?
Alle tre spørsmål skal besvares.
Høst 2004
Nynorsk:
Kva betydning vil Romkonvensjonen av 19.juni 1980 om rettsvalet i kontraktsforhold kunne ha i ei sak som blir handsama av ein norsk domstol?
Kva for ein stat sin rett skal brukast på ein internasjonal kontrakt når partane ikkje sjølve har føreteke eit rettsval?
Det skal svarast på begge spørsmål.
Bokmål:
Hvilken betydning vil Romkonvensjonen av 19. juni 1980 om rettsvalget i kontraktsforhold kunne ha i en sak som behandles av norsk domstol?
Hvilken stats rett anvendes på en internasjonal kontrakt når partene ikke selv har foretatt et rettsvalg?
Begge spørsmål besvares.
Vår 2004
Bokmål:
Hvilken stats materielle rett anvendes på erstatningstilfeller- utenfor
kontrakt- når saksforholdet har tilknytning til flere stater?
Gjør også kort rede for hvor en slik sak kan bringes inn for domstolene.
Nynorsk:
Kva for stat sin materielle rett brukast på erstatningstilfelle – utanfor
kontrakt- når saksforholdet har tilknyting til fleire statar?
Gjer også kort greie for kor ein slik sak kan bringast inn for domstolane.
Høst 2003
Nynorsk:
1. Forklar kort kva internasjonalt preseptoriske reglar (inngrepsreglar) er,
og kort korleis desse blir brukt samanlikna med bruken av ordre public-atterhaldet.
2. Kva for ein stat sin rett bestemmer formuesordninga for eit par som gifter seg og som ved inngåinga av ekteskapet ikkje har felles domisilland, og kva skjer med formuesordninga til eit utanlandsk ektepar med utanlandsk formuesordning dersom dei flytter til Noreg og får domisil her.
Det skal svarast på begge oppgåvene.
Bokmål:
1. Forklar kort hva internasjonalt preseptoriske regler (inngrepsregler) er,
og kort hvordan disse anvendes sammenliknet med anvendelsen av ordre public-forbeholdet.
2. Hvilken stats rett bestemmer formuesordningen for et par som gifter seg og som ved ekteskapsinngåelsen ikke har felles domisilland, og hva skjer med formuesordningen til et utenlandsk ektepar med utenlandsk formuesordning hvis de flytter til Norge og får domisil her?
Begge oppgavene skal besvares.
|
Sist oppdatert 08. oktober 2008 av TEG Kommentarer til denne siden. |