Sist oppdatert 07. oktober 2008 av TEG
Kommentarer til denne siden.
UiB : Juridisk Fakultet : eksamen : valgemner
Vår 2008
Bokmål:
I
Kanalveien 99 AS eier og driver et kontorbygg på 5000 kvm. Ektefellene Peder Ås og Marte Kirkerud eier 50 % hver av aksjene i Kanalveien 99 AS. Peder er styreleder. Marte er styremedlem. Hver av styrets medlemmer kan tegne selskapets firma.
Høsten 2007 undertegnet Peder en avtale mellom Kanalveien 99 AS og Bergen Bibelskole om leie av 1000 kvm kontorlokaler i 10 år. Lokalene skulle brukes til bibelskole. Leien for lokalene ble satt til 40 % av markedsleie.
Kort tid etter fortalte Peder til Marte at han ville skilles. Det viste seg at han gjennom flere år hadde hatt et forhold til vaktmesteren i Kanalveien 99 AS. Samlivsbruddet ble opprivende. I etterkant av samlivsbruddet ønsket Marte å selge sin eierandel i Kanalveien 99 AS. Imidlertid viste det seg vanskelig å selge aksjene. Til tross for omfattende markedsføring var Peder den eneste mulige kjøper som meldte seg. Han tilbød en pris med utgangspunkt i 60 % av selskapets underliggende verdier.
Marte ble provosert over Peders tilbud. Hun innga derfor stevning mot Kanalveien 99 AS med krav om at hennes aksjer ble innløst. Hun anførte at Peder hadde misbrukt sin stilling da Kanalveien 99 AS inngikk leieavtalen med Bergen Bibelskole. Hun anførte videre at skilsmissen hadde medført ”ondt blod” mellom henne og Peder slik at de vanskelig kunne avholde styremøter sammen.
Kanalveien 99 AS v/ Peder ÅS bestred innløsningskravet under henvisning til at begge de to anførte grunnlag for innløsning var uhjemlet. Dessuten fremhevet Peder at aksjeselskaper har et samfunnsansvar. En del av dette samfunnsansvaret er å hjelpe frem gode formål slik som Bergen Bibelskole. Dertil kommer at Martes egentlige begrunnelse for innløsningskravet var samlivsbruddet, hvilket ikke er relevant for Kanalveien 99 AS.
Partene var også uenige om fastsettelsen av en eventuell innløsningssum. Marte anførte at innløsningssummen skal ta utgangspunkt i selskapets underliggende verdier, dvs. netto verdi av selve kontorbygget. Kanalveien 99 AS v/Peder anførte derimot at innløsningen skulle foretas til aksjenes markedsverdi. Martes forutgående forsøk på salg viste at aksjenes markedsverdi var 60 % av underliggende verdier. Det var ikke mulig å finne kjøpere til høyere aksjekurs enn dette.
Drøft og avgjør de rettsspørsmål oppgaven reiser.
II
Redegjør for vilkåret ”saklig grunn” i aksjeloven § 4-16 andre ledd første punktum.
Begge oppgaver skal besvares.
Nynorsk:
I
Kanalveien 99 AS eig og driv eit kontorbygg på 5000 kvm. Ektefellane Peder Ås og Marte Kirkerud eig 50 % kvar av aksjane i Kanalveien 99 AS. Peder er styreleiar. Marte er styremedlem. Kvar av styret sine medlemar kan teikne selskapet sitt firma.
Hausten 2007 underteikna Peder ein avtale mellom Kanalveien 99 AS og Bergen Bibelskole om leige av 1000 kvm kontorlokale i 10 år. Lokala skulle nyttast til bibelskule. Leiga for lokala vart sett til 40 % av marknadsleige.
Kort tid etter fortalde Peder til Marte at han ville skiljast. Det viste seg at han gjennom fleire år hadde hatt eit forhold til vaktmeisteren i Kanalveien 99 AS. Samlivsbrotet vart opprivande. I etterkant av samlivsbrotet ynskja Marte å selje sin eigardel i Kanalveien 99 AS. Men det viste seg vanskeleg å selje aksjane. Trass omfattande marknadsføring var Peder den einaste moglege kjøpar som melde seg. Han tilbaud ein pris med utgangspunkt i 60 % av selskapet sine underliggjande verdiar.
Marte vart provosert over Peder sitt tilbod. Ho stevna difor Kanalveien 99 AS med krav om at hennar aksjar vart innløyst. Ho gjorde gjeldande at Peder hadde misbruk stillinga si då Kanalveien 99 AS inngjekk leigeavtalen med Bergen Bibelskole. Ho gjorde vidare gjeldande at skilsmissa hadde ført til ”vondt blod” mellom ho og Peder slik at dei vanskeleg kunne halde styremøte saman.
Kanalveien 99 AS v/ Peder ÅS sette seg imot innløysingskravet under tilvising til at begge dei to påståtte grunnlaga for innløysing var uheimla. Dessutan framheva Peder at aksjeselskap har eit samfunnsansvar. Ein del av dette samfunnsansvaret er å hjelpe fram gode føremål slik som Bergen Bibelskole. Dertil kjem at Marte sin eigentlege grunn for innløysingskravet var samlivsbrotet, noko som ikkje er relevant for Kanalveien 99 AS.
Partane var også usamde om fastsetjinga av ein eventuell innløysingssum. Marte gjorde gjeldande at innløysingssummen skal ta utgangspunkt i selskapet sine underliggjande verdiar, dvs. netto verdi av sjølve kontorbygget. Kanalveien 99 AS v/Peder gjorde derimot gjeldande at innløysinga skulle gjerast til aksjane sin marknadsverdi. Marte sitt tidlegare forsøk på sal viste at marknadsverdien av aksjane var 60 % av underliggjande verdiar. Det var ikkje mogleg å finne kjøparar til høgre aksjekurs enn dette.
Drøft og avgjer dei rettsspørsmål oppgåva reiser.
II
Gjer greie for vilkåret ”saklig grunn” i aksjelova § 4-16 andre ledd første punktum.
Ein skal svare på begge oppgåver.
Høst 2007
Bokmål:
Hovedlinjene i kompetansefordelingen mellom generalforsamling, styret og daglig leder i aksje - og allmennaksjeselskaper.
Nynorsk:
Hovudlinene i kompetansefordelinga mellom generalforsamling, styret og dagleg leiar i aksje- og allmennaksjeselskap.
Vår 2007
Bokmål:
Styrets representasjonskompetanse etter aksjeloven.
Nynorsk:
Styret sin representasjonskompetanse etter aksjelova.
Høst 2006
Bokmål:
Lån fra aksjeselskap til aksjeeier.
Nynorsk:
Lån frå aksjeselskap til aksjeeigar.
Vår 2006
Bokmål:
Samtykke fra selskapet ved overføring av aksjer i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.
Nynorsk:
Samtykke frå selskapet ved overføring av aksjar i aksjeselskap og allmennaksjeselskap.
Høst 2005
Bokmål:
Redegjør for og sammenlign vilkårene i aksjeloven § 4-24 første og annet ledd, aksjeloven § 16-19 første ledd og oppløsning på ulovfestet grunnlag.
Nynorsk:
Gjer greie for og samanlikn vilkåra i aksjelova § 4-24 første og andre ledd, aksjelova § 16-19 første ledd og oppløysing på ulovfesta grunnlag.
Vår 2005
Nynorsk:
Aksjelova og allmennaksjelova § 3-4
Tilbakeføring av ulovleg utbyte.
Det skal svarast på begge oppgåvene.
Bokmål:
Aksjeloven og allmennaksjeloven §3-4
Tilbakeføring av ulovlig utbytte
Begge oppgaver skal besvares
Høst 2004
Nynorsk:
1. Aksjelova § 3-4.
2. Aksjelova § 3-7.
Det skal svarast på begge oppgåvene.
Bokmål:
1. Aksjeloven § 3-4
2. Aksjeloven § 3-7
Begge oppgaver skal besvares.
Høst 2004 - utsatt eksamen
Aksjeloven § 1-3.
Vår 2004
Bokmål:
Hovedlinjene i kompetansefordelingen mellom generalforsamlingen, styret og
daglig leder i aksje- og allmennaksjeselskaper.
Nynorsk:
Hovudlinjene i kompetansefordelinga mellom generalforsamlinga, styret og
dagleg leiar i aksje- og allmennaksjeselskap.
Høst 2003
Nynorsk:
1. Styret sine oppgåver etter aksjelova.
2. Dagleg leiar sine oppgåver etter aksjelova.
Det skal svarast på begge oppgåvene.
Bokmål:
1. Styrets oppgaver etter aksjeloven
2. Daglig leders oppgaver etter aksjeloven
Begge oppgaver skal besvares.
Vår 2003
1. Aksjeloven og allmennaksjeloven § 4-1- første ledd, første
punktum
2. Aksjeloven og allmennaksjeloven § 5-21
3. Styrene i DnB Holding ASA og Gjensidige Nor ASA vedtok 10. april 2003 en felles fusjonsplan. I DnB Holding ASA eier Staten for tiden ca. 47% av aksjene. Staten er ikke aksjeeier i Gjensidige Nor ASA. I det fusjonerte selskapet vil staten eie ca. 28% av aksjene. Staten har imidlertid som siktemål å opprettholde eierandel på minst 34% i det fusjonerte selskapet. For å oppnå dette, er det i fusjonsplanen inntatt en bestemmelse om en kapitalforhøyelse i det fusjonerte selskapet rettet mot Staten (en ”rettet emisjon”). Aksjeeiernes fortrinnsrett ved denne kapitalforhøyelsen skal fravikes, se allmennaksjeloven § 10-5, jfr. § 10-4. Redegjør for hvilke rettslige problemer en slik rettet emisjon kan reise.
Alle tre oppgaver skal besvares.
Høst 2002
Aksjeinnskudd med andre eiendeler enn penger.
Vår 2002
Vilkår for oppløsning av aksjeselskap og allmennaksjeselskap
etter
a) aksjeloven og allmennaksjeloven § 16-1
b) aksjeloven og allmennaksjeloven § 16-19, første ledd
c) ulovfestet grunnlag
Høst 2001
Konsernbegrepet i aksjeloven § 1-3.
Vår 2001
Daglig leders representasjon utad etter aksjeloven § 6-32 og allmennaksjeloven
§ 6-32, samt overskridelse av denne myndighet.
Høst 2000
Selskapsrettslige begrensninger i adgangen til å yte kreditt og
sikkerhetsstillelse i aksje- og allmennaksjeselskap.
Vår 2000
Aksjeinskudd med andre eiendeler enn penger.
Vår 2000- Selskapsrett
Om retten til overføring av aksjer i aksjeselskap og allmennaksjeselskap
og adgangen til å regulere overføringsretten i vedtektene.
Vår 99- Selskapsrett
Hvor langt kan man i vedtektene avgrense retten til å avhende og erverve
aksjer i aksjeselskap og allmennaksjeselskap. (Forkjøpsrett til aksjer
skal ikke tas opp.)
Høst 98- Selskapsrett
Styret som selskapsorgan i aksjeselskap.
Kandidaten må oppgi hvilken pensumvariant oppgaven besvares etter.
Høst 97- Selskapsrett
Vedtektsfestet løsningsrett i aksjeselskap.
Vår 97- Selskapsrett
Kapitalnedsettelse i aksjeselskap.
Høst 96- Selskapsrett
Aksjeinnskudd i annet enn penger (apportinnskudd eller tingsinnskudd). Gi en
fremstilling og vurdering av reglene.
V-96 Selskapsrett
Representasjon i aksjeselskap og ansvarlig selskap.
Vår 95- Selskapsrett
Reglene om forhøyelse av aksjekapitalen
|
Sist oppdatert 07. oktober 2008 av TEG Kommentarer til denne siden. |